Ombudet la til grunn at å bli innstilt som nummer tre satte klager i en mindre gunstig stilling, og vurderte om det var årsakssammenheng mellom dette og hans alder.

Ombudet viste til kvalifikasjonsprinsippet som gjelder ved offentlige ansettelser, og at dersom klager i tråd med prinsippet burde ha blitt rangert høyere i innstillingen kunne dette gi grunn til å tro at alder var vektlagt. Ombudet mente at alle tre kandidatene oppfylte kravene i utlysningsteksten. Selv om innklagede ikke hadde dokumentert at klager hadde dårligere samarbeidsevner, mente ombudet at det ikke var usaklig eller utenforliggende å vektlegge at de øvrige to hadde mer interesse for sosiale medier enn klager. Ombudet fant dermed ikke holdepunkter for at alder var årsak til rangeringen av klager.

• Saksnummer: 14/1321
• Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven § 13-1 (1)
• Dato for uttalelse: 5. mars 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om A ble diskriminert på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd ved at han ikke ble innstilt som nummer 1 eller 2 til stilling som medierådgiver/journalist i B.

Høsten 2013 utlyste B en fast stilling som medierådgiver/journalist med søknadsfrist den 20. september 2013. Det fremgår følgende av utlysningsteksten: «B søkjer etter ein erfaren journalist eller medierådgivar til ei fast stilling. Vi treng deg med ein god penn til å formidle ulike miljøutfordringar og arbeidet vårt. Du må ha erfaring med digitale kommunikasjonskanalar».

Hovedansvaret i stillingen var:

• skrive nyheitsmeldingar for dei digitale kanalene våre, og finne gode illustrasjonar
• gi god service til journalistar
• overvake og analysere mediedekninga
• gi råd og trene leiarar og medarbeidarar i formidling og mediehandtering

Kompetansekravene for stillingen var følgende:

• relevant høgare utdanning, gjerne innan journalistikk eller kommunikasjon
• nokre år med erfaring som kommunikasjonsrådgivar eller journalist
• god formidlingsevne, liker å jobbe med språk og digitale kommunikasjonskanaler
• evne til å forenkle tidvis tungt fagstoff skriftlig og visuelt – også i sosiale medium
• habil fotograf
• noko kjennskap til miljøområdet
• arbeider raskt og sjølvstendig, med stor nøyaktighet, også under tidspress
• tek initiativ, har god vurderingsevne og samarbeidseigenskapar

Det var 141 søkere til stillingen. Syv av søkerne var over 55 år, og én av disse ble kalt inn til intervju. Det ble kalt inn totalt ti personer til intervju, og tre til andregangsintervju. Disse tre var A, X og Y. Både A og X var interne søkere ettersom de var ansatt i vikariater. Da X og A søkte stillingen som seniorrådgiver/medierådgiver hos D i 2012, som i 2013 ble slått sammen med E B, ble A rangert som nummer 1 i innstillingen, og X som nummer 2.

Etter annengangsintervju til den faste stillingen som medierådgiver/journalist i B høsten 2013 ble de tre rangert i følgende rekkefølge:

1. Y
2. X
3. A

Kompetansen til de innstilte er følgende:

A (59 år)

Utdanning

• 1995-1995, Pressens lederprogram: Prosjektorientert bedriftsutvikling
• 1794-1978, Universitetet i Oslo, cand.mag. i realfag
• 1970-1973, Ski Gymnas matematisk-naturvitenskapelig linje

Praksis

• 2012-2013, B: Medierådgiver
• 1999-> A Media (enkeltpersonforetak): Frilans informasjonsrådgiver, forskningsformidling, populærvitenskapelige artikler
• 1999-2007, F: Stifter og deleier. Frilans informasjonsrådgiver forskningsformidling, populærvitenskapelige artikler
• 1998-1999, Dagens Næringsliv: journalist med ansvar for forskningsstoff
• 1996-1998, Norges forskningsråd: Rådgiver i informasjonsavdelingen
• 1990-1996, NTB: Journalist, reportasjeleder, redaksjonssjef utenriks
• 1982-1987, Østlandets Blad: journalist, vaktsjef, redaksjonssekretær
• 1980-1982, Øvre Smaalenene: Journalist, vaktsjef
• 1973-1974, Militær førstegangstjeneste

Y (37 år)

Utdanning

• 2000-2008, Høgskolen i Bodø
• 1999-2000, Universitetet i Bergen, grunnfag historie
• 1997-1998, Høgskolen i Kristiansand, grunnfag mediekunnskap

Praksis

• 01.2012, VG Helg, Featurejournalist 
• 06.2013-08.2013, VG Helg, Vikarierende utgavesjef
• 02.2013-04.2013, Høgskolen i Volda, Prosjektleder/redaktør
• 07.2012-01.2013, VG Helg, Konstituert utgavesjef VG Fredag/Søndag
• 01.2009-07.2012, VG Helg/Fredag, featurejournalist
• 08.2008-01.2009, VG, TV/medie-journalist Rampelys
• 05.2007-08.2008-Nettavisen/Side2, journalist
• 08.2004-06.2006, NRK, Prosjektleder Norwegian Underwood
• 01.2003-05-05.2007, NRK Tyholt. Programleder/journalist
• 06. 2002-01.2003, NRK Nordland, journalist

X (28 år)

Utdanning

• 08.2010-04.2012, Universitetet i Oslo, master i medievitenskap
• 08.2007-06.2010, Høgskolen i Oslo, Bachelor i journalistikk
• 08.2004-06.2007, NTNU, Bachelor i samfunnsvitenskap
• 08.2001-06.2004, Adolf Øiens skole (siste år), Heimdal videregående skole

Praksis

• 08.2012-12.2013, B, medierådgiver, kommunikasjonsenheten
• 06.2012-08.2012, Aftenposten, Journalist politisk avdeling
• 06.2011-09.2011, Adresseavisen, Journalist Politikk
• 06.2010-08.2010, Adresseavisen, Journalist Økonomi, politikk og næringsliv, og vikar debattredaksjonen
• 06.2009-08.2009, Adresseavisen, Journalist Samfunnsredaksjonen og vikar, debattredaksjonen
• 06.2008-08.2008, Adresseavisen, Journalist, Samfunnsredaksjonen og vikar, debattredaksjonen
• 06.2004-08.2007, Coop Obs og Coop Prix, Butikkmedarbeider

I innstillingen av 4. november 2013 fremgår det om As faglige bakgrunn at han er cand.mag. i biologi fra Universitetet i Oslo og videre at han har «solid erfaring fra media. Han var i mange år forskningsjournalist i Dagens Næringsliv, reportasjeleder og redaksjonssjef i NTB, redaktør i det populærvitenskapelige magasinet Fakta og journalist i lokalaviser. Vi ansatte han som medierådgiver-vikar i Oslo i april 2012. Vikariatet ble utvidet med et engasjement frem til 31. desember 2013. De siste 12 årene før han kom til oss var han frilanser med vekt på informasjonsrådgiving for formidling av forskningsresultater».

Om intervjuet for stillingen fremgår det at han «gjorde et godt inntrykk både under det første og andre intervjuet, men var noe tilbakeholden. Han har bred og relevant erfaring for jobben hos oss. Han er reflektert, positiv og engasjert. Han er en rolig person som ikke viser fram så mye energi og engasjement, men han er overbevisende når han forteller om hvorfor han har lyst å fortsette i B».

I vurderingen av A sin faglige kompetanse fremgår det at han har «lang og relevant erfaring, og har stor evne til å forenkle fagstoff skriftlig. Han kan gå rett inn i jobben som medierådgiver fordi han kjenner våre fagområder og B. Han har skrevet mange gode nyhetsmeldinger og har håndtert pressehenvendelser på en god måte. Han har jobbet mindre med sosiale medier, og vi oppfatter at det heller ikke er her hans hjerte ligger».

Om A sine personlige egenskaper/motivasjon fremgår det at han «er en meget kompetent journalist som har tilpasset seg rollen som medierådgiver bra det siste halvannet året. Han har gjort en solid jobb som medierådgiver i B. Han har fått gode skussmål fra avdelingsdirektøren og medarbeidere, og er godt likt. Han har produsert mange saker, og bidratt til en rekke oppslag i media om våre saker».

Det ble ikke innhentet referanser på A da dette var hentet inn under ansettelsen i 2012. Det fremgår imidlertid at referansene hans omtalte A som «dyktig og pålitelig journalist med god språksans. Referansene mente at han leverte raskt og effektivt, samarbeider godt og nyter stor respekt hos fagfolkene. Begge referansene hadde brukt han som frilanser i rundt ti år, og det er et kvalitetsstempel i seg selv».

En samlet vurdering av A var at han «er en sterk søker til stillingen. Han fyller rollen som medierådgiver i dag på en god måte, og er en ressurs for G på medieområdet. Han glir fint inn i medierådgivergruppa vi har opprettet etter 1. juli, men bidrar i mindre grad på Gs andre arbeidsområder. Dette skyldes nok delvis at han er vikar, men også at han ikke ønsker å være en deltaker på alle våre områder. Vi har behov for en medierådgiver som også har kunnskap og lyst til å jobbe med sosiale medier».

Om Ys kompetanse fremgår det at han har journalistutdanning fra Høgskolen i Bodø. Videre at «Han har lang erfaring som journalist. Først i ulike redaksjoner i NRK (Bodø, Trondheim, P3) mellom 2002 og 2007, deretter i Nettavisen og de siste fem årene i VG. Her er han nå featurejournalist i VG Helg, her er han også vikarierende utgavesjef. Han fungerer som nyhetsleder for vg.no. I tillegg underviser han kommende journalister på Høgskolen i Volda. Han er godt kjent med sosiale medier».

Om intervjuet fremgår det at «han gjorde et meget godt inntrykk på første intervju. Han fremstår som en svært dyktig journalist, med mange gode arbeidsprøver. Han har lang erfaring fra journalistikk på radio, nett og papir, og har jobbet mye både med ulike sjangre. Han var avslappet og blid, med mye energi og engasjement, og svarte veldig reflektert rundt sin rolle som journalist i dag- og hvorfor han heller ønsker å jobbe for oss. Han ønsker å skrive om det som interesserer og fascinerer han: miljøsaker». Det fremgår videre om Y i det andre intervjuet at: «Han viser fram mye kunnskap om mange miljøtema og våre arbeidsområder, og hva han kan bidra med for å heve kommunikasjonen til B. Han er godt kjent med ulike sosiale medier, og brukt disse til å hente inn kunnskap og ideer, og legge ut saker. Han er åpen på at han ikke har erfaring fra en statlig etat og som medierådgiver, men svarer reflektert rundt sin rolle hvis han får jobben hos oss».

Om Y sin faglige kompetanse fremgår det at han «har sterk faglig kompetanse innen journalistikk og formidling». Det blir også fremhevet at han er musikkartist som får spilletid på radio, noe han har kombinert med 100 prosent arbeid over en del år. Videre at han har erfaring fra å stå på en scene, og vet hvordan å opptre foran kamera og få frem sitt budskap gjennom dette og sin erfaring som journalist. Han har videre et stort kontaktnett blant journalister som B «kan dra nytte av», i tillegg til å ha pedagogiske erfaring fra undervisningsjobben.

B beskriver Ys personlige egenskaper/motivasjon på følgende måte: «Han er en behagelig person, med omtanke for andre, samtidig som han er bevisst på hva han kan tilføre en gruppe». Videre at han har «en sterk motivasjon for å skrive om våre arbeidsområder», og «sterk interesse for miljøområdet». Han «liker å formidle naturvitenskap enkelt og underholdende», samt at han har erfaring med arbeid i «grupper og mye langsiktig planlegging».

Y har også fått «to eksepsjonelt gode referanser» både som «journalist og arbeidskollega». Referansene mener at Y «skriver svært godt, og finner mange interessante og morsomme vinklinger på fagstoff. De sier han er kreativ, men innenfor realistiske rammer. De mener det er kjempetap hvis VG mister ham». Videre at de tror han passer godt inn i B fordi han har «gjennom flere år har prøvd å få til at VG skal skrive mer om miljøsaker».

Den samlede vurderingen av Y var at «han gjør et kjempegodt inntrykk. Han er meget solid og kreativ journalist, med stor interesse og kunnskap på våre arbeidsområder. Han er kunnskapsrik, omtenksom og svært god til å skrive. Vi tror han vil være en meget viktig ressurs inn i kommunikasjonsenheten med sin bakgrunn som journalist».

Om Xs faglige bakgrunn fremgår det at hun har bachelor i samfunnsvitenskap og en annen i journalistikk, samt master i medievitenskap. Hun har erfaring fra Adresseavisen og Aftenposten, og hun har i tillegg vært medierådgiver hos B siden august 2012 der vikariatet ble forlenget frem til 31. desember 2013.

Om intervjuet til X fremgår det at hun har dokumentert miljøinteresse gjennom temavalg i utdannelsen og relevant erfaring som journalist. Videre at «X er trygg på seg selv, med god kompetanse innen journalistikk og kommunikasjon. Hun er blid og positiv, og gjorde nå to meget gode intervjuer. Hun har levert godt som medierådgiver i Oslo det siste året, og viser fram alt det hun lært – og hva hun har lært bort- på en god måte».

Om Xs faglige kompetanse fremgår det at hun er en «meget solid medierådgiver. Hun har fylt denne rollen på en svært god måte, og har blant annet bidratt til at vi er langt framme på sosiale medier. Hun har gode karakterer fra studiene, og skrev en meget interessant masteroppgave om klimajournalistikk. X har lært kommunikasjonsfaget raskt og bra den tiden hun har vært medierådgiver i Oslo. Hun har jobbet mye med Facebook, Twitter og nyhetsbrevet til B.no på en svært god måte, og X har gjort et særlig flott arbeid som ansvarlig for Facebook-siden vår. Hun har også bistått fagavdelinger og kolleger i G under større arrangementer».

Om Xs personlige egenskaper/motivasjon fremgår det at hun har «Stor forståelse for vår rolle, modenhet og bredt samfunnsengasjement» til tross for hennes unge alder og begrensede arbeidserfaring. Videre fremgår det at «Hun er veldig motivert for stillingen hos oss, og er svært dyktig, engasjert, positiv og hardtarbeidende. X heller mot det forsiktige i møtet med kolleger, fagansatte og ledere, men klarer å kombinere det å få sagt hva hun mener er riktig kommunikasjonsfaglig med stor respekt for kollegenes synspunkter»

Xs referanser var innhentet i forbindelse med vikariatet hun ble ansatt i 2012. Hun ble da omtalt som en «veldig dyktig journalist, med høy etisk standard og stort samfunnsengasjement». Videre at hun hadde en «blid og hyggelig form, et svært godt språk, er selvstendig, men med gode samarbeidsegenskaper. Alle tre mente hun åpenbart var en person som skilte seg positivt ut blant både studenter og journalister. Vi har fått bekreftet referansenes vurderinger i den tiden X har jobbet hos oss».

En samlet vurdering av X var følgende: «X har løst oppgavene som medierådgiver i Oslo på en svært god måte. Hun er kunnskapsrik og leverer raskt. Hun skriver godt, finner interessante vinkler på fagstoff og samarbeider bra med fagfolkene. Hun får gode skussmål på jobben hun gjør hos oss i dag. X er godt kvalifisert til stillingen».

I attesten fra B om A datert 21. januar 2014, fremgår det blant annet at «han publiserte nyhetsmeldinger på vårt nettsted og fortalte om sakene via våre konto i sosiale medier (Twitter og Facebook)…Han hentet dessuten inn bilder fra andre, og publiserte bilder på Bs Flickr-konto».

Om A sine prestasjoner og samarbeidsevner står det at «A løste oppgavene på en utmerket måte. Han fikk veldig mange positive tilbakemeldinger om at han var lett å samarbeide med. Han setter seg raskt inn i kompliserte problemstillinger og formidlet Bs budskap på en svært god måte».

A ble senere engasjert som selvstendig konsulent på et avgrenset prosjekt på andre områder i B etter at han fratrådte.

Partenes syn på saken

A:

A ønsker en vurdering av om han kan være utsatt for diskriminering på grunn av alder ved ikke å bli innstilt som nummer 1 eller 2 for stillingen som medierådgiver/journalist i kommunikasjonsenheten (G) i B.

Etter å ha mottatt den utvidede søkerlisten, mener A at det ikke er saklig grunn til å hevde at Y var bedre kvalifisert enn han. Han viser til at han er cand. mag. fra det matematiske fakultet med kurs i blant annet biologi og kjemi, som er svært nyttig når han skal jobbe med saker om miljøavgifter og biologiske forhold hos B. Han har også erfaring med informasjonsarbeid som ansatt og som frilanser for offentlig virksomhet. Han har i tillegg mye erfaring med miljøsaker som frilanser. Han har skrevet mange av artiklene i NIVAs jubileumsbok, «H», og mange artikler skrevet på oppdrag av Norges Forskningsråd og Norges Geotekniske institutt. Han mener at det ved ansettelsen kunne ha talt til hans fordel at han høsten 2013 hadde arbeidet halvannet år i B, og var kjent med arbeidsplassen og arbeidsoppgavene. Han hadde etablert et godt samarbeid med sentrale fagmiljøer.

A mener at Y ikke kan matche dette da han ikke har dokumentert naturfaglig utdannelse eller erfaring med arbeid i offentlig sektor. Det fremgår heller ikke av den utvidete søkerlisten at Y har arbeidet med miljøsaker.

A mener videre at han ble diskriminert på grunn av alder ved ikke å bli innstilt foran X. Han opplyser at begrunnelsen han fikk var at X hadde vist større interesse for og jobbet mer med sosiale medier enn han selv, og at dette argumentet ikke holder av flere grunner. For det første har X arbeidet mer med sosiale medier fordi det etter hvert utviklet seg en arbeidsdeling hvor hun fokuserte mer enn han på sosiale medier, mens han fokuserte på produksjon av nyhetsmeldinger og innslag til medier. Dette ble muntlig avtalt med deres nærmeste leder. De øvrige oppgavene ble fordelt mellom dem. Videre mener han at han ikke var dårligere kvalifisert eller viste mindre interesse.

Han anfører at den rådende oppfatningen i B var at det var viktigere og mer krevende å fokusere på produksjon av nyhetsmeldinger og innslag til mediene, og at kommunikasjon via Facebook og Twitter ennå ikke er like viktig som oppslag i Dagens Næringsliv eller Aftenposten.

A mener at han uansett har mye erfaring med sosiale medier. Han er på LinkedIn, Twitter, Instgram, har to blogger, en hjemmeside og en Facebook-side om en fagbok han utga i 2012. Han oppdaterer også hjemmesiden og Facebook-siden til J der han er styremedlem og informasjonsmedarbeider. Etter det han kjenner til har verken X eller Y blogger, egne nettsider eller er på LinkedIn. Han mener derfor det er usaklig å hevde at manglende interesse for sosiale medier gjorde han mindre egnet for stillingen. Videre viser han til at «sosiale medier» ikke er spesifikt nevnt i utlysningsteksten.

Han opplyser at verken X eller Y har naturvitenskaplig bakgrunn, erfaring fra offentlig sektor eller har jobbet med miljøsaker. Han anfører at det ikke kan utelukkes Y og X kan ha mer interesse for sosiale medier enn han, men holdningen til sosiale medier kan uansett ikke være det eneste kriteriet som skulle ligge til grunn for ansettelsen. Videre at det ikke ligger til stillingen å ha et hovedansvar for videreutviklingen av Bs satsing på sosiale medier. Han hadde omfattende arbeidsoppgaver og prioriterte etter beste evne innenfor denne rammen.

A utdyper at arbeidsfordelingen mellom han og X ble slik den ble fordi X løste sine oppgaver på dette feltet på en måte B kunne være godt fornøyd med og han trodde at han kunne konsentrere seg om andre oppgaver. Han mener at innstillingen ikke gir en dekkende beskrivelse av hans forhold til sosiale medier fordi den overdriver forskjellen mellom han og de to andre. Han og X samarbeidet nært og godt, og de diskuterte hvordan ulike oppgaver på særlig Facebook skulle løses. Hun jobbet mer med sosiale medier enn han, men var ikke alene om dette. Dette er et forhold som har blitt underkommunisert i Bs fremstilling av hans forhold til sosiale medier.

Han mener at argumentasjonen til B er selvmotsigende når det står i hans attest at han samarbeidet godt både eksternt og internt. B kan ikke etterpå hevde at sterke sider skal fremheves i en attest og at de sterke sidene ved han ikke eksisterer.

Han avviser at han har fått noen bredere forklaring muntlig om hvorfor han ble innstilt som nummer tre, og står fast ved at daværende kommunikasjonsdirektør kun nevnte sosiale medier. Han anfører at han ikke husker at hans forbedringspunkter har blitt tatt opp på medarbeidersamtaler, men at det som ble tatt opp var hvordan han skulle forholde seg til at to fast ansatte medierådgivere regelmessig kom med synspunkter på hvordan han burde skrive pressemeldinger, og at synspunktene ikke var sammenfallende. Han fikk da aksept for å bruke skjønn og lytte mest til den som var fadder for han. Dette kan forvrenges til at han ikke lyttet til den andre medierådgiveren.

Han mener at B ikke har lagt frem referater eller dokumentasjon på sine påstander, og at hans samarbeidsevner isteden blir omtalt i rosende vendinger i attesten.

Han påpeker videre at B er en IA-bedrift og at forbigåelsen av han er i strid med ønsket om balansert alderssammensetning når de andre fast ansatte rådgiverne stort sett er mellom 30 og 40 år.

B:

B avviser at de har diskriminert A på grunn av alder ved tilsetningen av medierådgiver/journalist.

B opplyser at deres ansettelser skjer etter en prosess som er nøye fastlagt i interne retningslinjer. Dette skal sikre god og grundig prosess hvor den totalt sett beste kandidaten ansettes i tråd med kvalifikasjonsprinsippet i offentlig sektor, og at det ikke tas utenforliggende eller ulovlige hensyn.

Det anfører at A ikke har vist til konkrete omstendigheter som tilsier at det har skjedd aldersdiskriminering, og at klagen bygger på det faktum at A er eldre enn de to som ble innstilt foran han. De mener at alder ikke har vært med i vurderingen, og at A ikke har vist til omstendigheter som «gir grunn til å tro» at hans alder ble tillagt vekt. Alle tre som ble innstilt oppfylte de formelle kvalifikasjonskravene til stillingen, men Y ble ansett for totalt sett å være best kvalifisert. Det ble lagt vekt på hans lange erfaring fra nettredaksjoner og hans formidlings- og samarbeidsevner, og at han på den måten kunne tilføre avdelingen ny kompetanse.

B viser til at A hadde sterk miljøfaglig kompetanse, men dette ble vurdert mindre viktig enn kommunikasjonskunnskaper og samarbeidsevner. Gjennom tiden A var i vikariat var det blitt tydelig at han ikke nådde helt opp på evnen/viljen til samarbeid og kunnskapsdeling.

B viser til at personlige egenskaper også er avgjørende. A ble innstilt fordi han innfridde kravene til kompetanse i tråd med utlysningsteksten, både de formelle og uformelle (personlige egenskaper). Rangeringen av de tre innstilte var avhengig av hvor godt de tre kandidatene møtte de ulike kravene og særlig når det gjaldt personlige egenskaper. Det viser til at både kommunikasjonsdirektør Z og stedlig leder for kommunikasjon i Oslo, Æ, var enige i rekkefølgen til innstillingen. Den ble også godkjent av tilsettingsrådet i B.

B viser til at både Y og X har utdannelse innen journalistikk i samsvar med de formelle kravene i utlysningsteksten, mens A ikke har utdannelse innen journalistikk eller kommunikasjon.

De viser også til at den ønskede medieerfaringen var «noen år», og at alle tre innstilte kandidater oppfylte dette kravet. De anfører at det ikke var den med lengst erfaring som automatisk ville vært best kvalifisert. Det var utlysningstekstens andre personlige egenskaper og egnethet som særlig skilte kandidatene. De opplyser at naturfaglig utdannelse, erfaring fra offentlig sektor og arbeid med miljøsaker ikke var en del av kompetansekravene, og det var derfor at kompetansekravet var «noe kjennskap til miljøområdet». Alle tre dekket dette kravet. Y viste under intervjuet stor kunnskap om mange miljøtema, noe hans referanser og arbeidsprøve bekreftet. X hadde skrevet masteroppgave om miljøjournalistikk og hadde erfaring fra B.

B anfører at det er riktig at én av begrunnelsene som ble gitt muntlig for at X ble innstilt foran han var at X hadde vist større interesse og jobbet mer med sosiale medier enn han. Det ble imidlertid gitt en bredere forklaring muntlig der det var nødvendige forbedringspunkter ved samarbeids- og arbeidsmåte som hadde blitt formidlet tidligere, blant annet i medarbeidersamtale med daværende kommunikasjonsdirektør Ø, som ble holdt i juni 2013, og også av Æ som fungerte som stedlig leder og var A sin direkte overordnede.

B hevder at arbeidsfordelingen mellom X og A var delvis avtalt, men bakgrunnen for fordelingen var basert på deres kompetanse- og interesseområder. Det har forståelse for at A kan ha valgt å fokusere mest på sine hovedoppgaver, men medierådgivere i B er organisert i team hvor det er viktig å bidra inn på de andres områder når forskjellige problemstillinger reises i felles møter. I den sammenheng viste ikke A noen spesiell interesse eller engasjement for sosiale medier.

B anfører også at kommunikasjonsplanen for B innebærer aktiv bruk av sosiale medier for å kommunisere med deres målgrupper. Det er vedtatt av ledergruppen at sosiale medier er en satsning og at de skal bygge kompetanse og erfaring på dette feltet. Dette var også en av årsakene til at digitale kommunikasjonskanaler var fremhevet flere steder i utlysningen.

B viser for øvrig til at det ikke var noe krav om å ha blogg, egne nettsider eller være på LinkedIn. Y har dokumentert erfaring fra journalistikk på nett, og X bidro i den tiden hun var ansatt hos dem til at B var langt framme på sosiale medier. Den konkrete erfaringen As ledere gjorde seg var at han ikke viste noe spesiell interesse eller engasjement for sosiale medier. Dette ble heller ikke viet oppmerksomhet fra A i rekrutteringsprosessen.

B fremhever at sosiale medium er nevnt spesifikt i kompetansekravet i utlysningen, og at det også inngår i begrepet «digitale kommunikasjonskanaler» som er nevnt i to andre kompetansekrav.

B mener også at det er irrelevant hvordan alderssammensetningen er i B for hvorvidt det foreligger ulovlig aldersdiskriminering. A synes å mene at alder burde ha blitt tillagt vekt, men i hans favør. De ønsker en balansert alderssammensetning som gjør at verken høy eller lav alder diskvalifiserer en kandidat. Det avgjørende ved rangeringen av de innstilte var imidlertid ikke alder, men derimot hvem som best kunne bidra på seksjonens satsingsområder, deriblant sosiale medier og hvem som hadde de beste samarbeidsegenskapene.

Når det gjelder attesten viser B til at den er skrevet av Æ ved endt vikariat. Det er vanlig praksis at en attest fremhever personens sterke sider, og den er ikke skrevet med det formål å vurdere As egnethet til den utlyste stillingen opp mot øvrige søkere. Forbedringspunktene hos A ville man normalt ha kommet inn på i en referansesamtale.

B påpeker at i tiden X var ansatt som medierådgiver overbeviste hun med sine gode samarbeidsegenskaper både ut i B og inn mot teamet av medierådgivere. Hun viste stor vilje til å lære av andre og lære bort. Erfaringen var at A fungerte godt som rådgiver ut mot andre etater og miljøfagavdelingen i B, men mindre godt enn X inn mot kommunikasjonsteamet. A var ikke så god på å ta innspill fra andre eller dele sine kunnskaper og erfaringer med teamet. Dette er svært sentrale egenskaper som fast kommunikasjonsrådgiver.

B viser til innstillingen om at A ble vurdert som en svært kompetent kandidat, men hvor det manglet noe på interesse for sosiale medier og engasjement inn i kommunikasjonsteamet. Ys faglige kompetanse, interesseområder og personlige egenskaper var i best samsvar med deres krav og ønsker til den som skulle ansettes. B erkjenner at det var mer i tvil i valget mellom X og A, men at X ble vurdert til mer kvalifisert og motivert til å arbeide med sosiale medier som er et viktig strategisk satsingsområde for B. Xs samarbeids i teamet ble også vurdert noe sterkere enn As. Det påpeker at As faglige kvalifikasjoner verdsettes høyt hos B, men at de som ble innstilt foran han traff en større bredde av de ønskede kvalifikasjonene og egenskapene. Videre at hans høye alder heller taler til hans fordel da en arbeidstaker i As alder normalt er mindre tilbøyelig til å skifte jobb sent i karrieren.

Rettslig grunnlag 

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 4.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder. Direkte diskriminering er definert slik i lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) s. 325:

«Med direkte diskriminering menes således at en person av grunner nevnt i § 13-1 behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon.»

Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. arbeidsmiljøloven § 13-3 (2).

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering 

Ombudet skal ta stilling til om B har utsatt A for diskriminering på grunn av alder ved ikke å innstille han som nummer 1 eller nummer 2 til stillingen som medierådgiver/journalist ved avdeling G i B.

Arbeidsmiljøloven § 13-2 (1) slår fast at forbudet gjelder alle sider av et arbeids-/ansettelsesforhold, herunder blant annet utlysning og ansettelse. Det følger av praksis Likestillings- og diskrimineringsnemnda at forbudet også gjelder ved rangering av kandidatene, jfr. blant annet LDN 2009/35 der nemnda uttaler: «Forbudet gjelder således også innstilling av kandidater før tilsetting».

Saken gjelder spørsmål om direkte diskriminering etter arbeidsmiljøloven § 13-1 (1).

Det første spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om A er blitt behandlet dårligere enn andre ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Det følger av praksis fra ombudet og nemnda at ikke å få et jobbtilbud eller bli forbigått for muligheten til en jobb er å anses å bli «behandlet dårligere», jf. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) s. 325.

Det er på det rene at A mistet muligheten til fast ansettelse ved ikke å bli innstilt som nummer 1. At A ikke ble innstilt som nummer 2 innebærer også at muligheten for å bli tilsatt ble betydelig redusert ved at to kandidater måtte ha avslått tilbudet før han fikk tilbud om jobben. Ombudet mener derfor at det er klart at vilkåret om at A har blitt satt i en mindre gunstig stilling er oppfylt.

Ombudet skal deretter ta stilling til om det er grunn til å tro at A ble innstilt som nummer 3 på grunn av alderen hans. Det vil si om det er årsakssammenheng mellom den dårligere stillingen A er satt i og hans alder.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at alder var årsaken til at han ble innstilt som nr. tre, går bevisbyrden over på B. Ombudet må i så fall konkludere med at diskriminering har forGmmet med mindre B sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd. En påstand fra A eller den omstendighet at A er eldre enn de som er innstilt foran han er ikke i seg selv tilstrekkelig til at bevisbyrden går over på B. Det er A som i utgangspunktet har bevisføringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. Dette betyr at det er A som må kunne vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at hans alder ble vektlagt negativt ved rangeringen av kandidatene.

Det følger av forarbeider og praksis fra ombud og nemnd at dersom klager fremstår som bedre kvalifisert til stillingen og har en høyere alder enn den som ble ansatt, er dette en omstendighet som kan gi indikasjoner på at det har skjedd forbigåelse i strid med diskrimineringslovgivningen.

Ombudet viser til følgende uttalelse om gjeldende rett i Ot.prp. nr. 104 (2002-–2003) på side 48-49: «Bestemmelsen må på bakgrunn av forarbeidene (Ot.prp. nr. 34 (2000–2001) forstås slik at dersom en arbeidssøker uten noen av kjennetegnene i artikkel 1 blir ansatt foran en som har samme eller tilsvarende kvalifikasjoner, men er for eksempel funksjonshemmet eller har en annen hudfarge, går en ut fra at funksjonshemmingen osv. har vært utslagsgivende med mindre arbeidsgiveren kan vise til andre saklige grunner for utvelgelsen.»

I tilknytning til en endring i likestillingsloven, som har en tilsvarende bestemmelse om bevisbyrde, uttales følgende i Ot.prp. nr. 29 (1994–1995) på side 10: «I praksis vil dette til dømes seia at dersom ein arbeidssøkjar blir vald framfor ein annan arbeidssøkjar med betre saklege kvalifikasjonar, så går ein ut frå at dette kjem av det kjønnet arbeidstakaren har, med mindre arbeidsgjevaren kan gjere mest truleg ein annan sakleg grunn til den ulike behandlinga.» Dette er også lagt til grunn i dom inntatt i Rt. 2012 s. 424, som gjaldt spørsmål om aldersdiskriminering ved utvelgelse til intervju.

Ved tilsettinger i det offentlige gjelder et ulovfestet kvalifikasjonsprinsipp. Kvalifikasjonsprinsippet følger av rettspraksis og innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys en utlyst stilling. Sivilombudsmannen har i sak 2011/235 uttalt følgende om prinsippet «Siktemålet i en tilsettingssak er normalt å finne frem til den av søkerne som etter en samlet vurdering må anses best kvalifisert for stillingen. Utgangspunktet for denne sammenlignende kvalifikasjonsvurderingen må tas i de kravene som er stilt i utlysningen og eventuelle lov- og avtalefestede krav. Ellers vil sentrale momenter være utdanning, praksis og personlige egenskaper». Kvalifikasjonskravene i denne saken fremgår av utlysningsteksten.

Ombudet og nemnda må være tilbakeholdne med å overprøve arbeidsgivers vurderinger angående søkernes faglige og personlige egnethet til den aktuelle stillingen. Nemndas og ombudets adgang til å sette til side skjønnsmessige kvalifikasjonsvurderinger er begrenset til tilfeller hvor vurderingen av søkerne fremstår som utenforliggende og usaklige, jf. blant annet nemndas sak 12/2014.

Dersom A i tråd med kvalifikasjonsprinsippet burde ha vært rangert høyere, gir dette grunn til å tro at arbeidsgiver har tatt utenforliggende hensyn. På bakgrunn av alderssammensetningen til de innstilte, kan alder i dette tilfellet i så fall framstå som årsaken.

Ombudet legger til grunn at erfaring fra offentlig sektor eller arbeid med miljøsaker ikke var et krav i utlysningsteksten. Det er derfor hverken usaklig eller utenforliggende at B ikke har lagt mer vekt på As erfaring innenfor disse feltene. Videre fremgår det av utlysningsteksten at søkeren må ha «noe kjennskap til miljøområdet». Ombudet mener at det er klart at A har den bredeste og mest grundige kunnskapen på dette feltet, men at B har sannsynliggjort gjennom kopi av innstillingen at både Y og X, i samsvar med kravet i utlysningsteksten, hadde kjennskap til miljøområdet.

Ombudet er enig med A at B ikke har dokumentert at A ikke nådde helt opp når det gjaldt samarbeidsevner. A har gjennom attesten vist til at Bs oppfatning var at A var lett å samarbeide med. Ombudet kan ikke vektlegge at informasjonen i attesten eventuelt ikke er i samsvar med informasjon som blir formidlet i en referansesamtale. Det er som B anfører slik at en attest skal fremheve en persons sterke sider, og ettersom As samarbeidsevner er fremhevet, legger ombudet til grunn at han har gode samarbeidsevner. Ombudet har for øvrig ikke mottatt annen dokumentasjon i saken som tilsier at A hadde mindre gode samarbeidsevner. Ombudet legger derfor til grunn at det ikke foreligger noen holdepunkter som tilsier at A var mindre god på samarbeid.

B har videre vist til at A ikke viste nok interesse og engasjement for sosiale medier. Arbeid med sosiale medier et av kompetansekravene i utlysningsteksten. Det er også utdypet at søker for stillingen «…liker å jobbe med språk og digitale kommunikasjonskanaler».

A har gjennom sin redegjørelse vist at han har interesse for å jobbe med sosiale medier, og at han også har erfaring med dette både privat og profesjonelt under blant annet vikariatet hos B. Ombudet viser i den sammenheng til attesten fra B der det fremgår at A har «fortalt om sakene våre via våre konto i sosiale medier…».

Ombudet mener likevel at det er sannsynliggjort at X og Y hadde mer interesse for dette feltet. Ombudet vil fremheve at når tre kandidater er godt kvalifiserte for en stilling, vil det kunne være små nyanser som skiller en kandidat fra en annen.

Det ikke er usaklig eller utenforliggende å vektlegge at Y og X hadde mer interesse for sosiale medier når dette er i samsvar med utlysningsteksten. At A hadde mindre interesse for å arbeide med sosiale medier fremgår også av innstillingen, som er et begivenhetsnært dokument som er utarbeidet under ansettelsesprosessen. Videre viser A selv til at han ikke kan utelukke at de andre kandidatene hadde mer interesse for dette feltet enn han.

Samlet sett fremstår Bs vurdering ved rangeringen av de ulike kandidatene å være saklig, rimelig og knyttet nært opp til kravene i utlysningsteksten.

Ombudet mener derfor at det her ikke foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at A har blitt diskriminert på grunn av alder, og ombudets konklusjon er følgelig at B ikke har handlet i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) ved ikke å innstille A som nummer 1 eller 2.

Konklusjon

B har ikke utsatt A for diskriminering på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) ved ikke å innstille ham som nummer 1 eller 2 for stillingen som medierådgiver/journalist i kommunikasjonsenheten i B.