• Saksnummer: 14/1325
• Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven § 13-1
• Dato for uttalelse: 6. februar 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Det seniorpolitiske tiltaket «senioravtale» tilbys kun ansatte i Stavanger kommune som er mellom 62 og 67 år. Det ombudet skal ta stilling til er om dette er aldersdiskriminerende overfor ansatte som har fylt 67 år.

Senioravtalen består av to elementer; seniorvederlag og tilretteleggingstilskudd. Seniorvederlaget er på kroner 18 000,- per år for alle fast ansatte i 100 % stilling og blir redusert tilsvarende stillingsstørrelsen ned til 50 %.

Tilretteleggingstilskuddet innebærer enten en ordning med fridager, eller en ordning med tilrettelegging i form av andre tiltak på arbeidsplassen, for eksempel ending av arbeidsoppgaver, deltagelse på kurs, tilpasset arbeidstid m.m.

Partenes syn på saken

Samfunnsøkonomene:

Samfunnsøkonomene hevder at det at det seniorpolitiske tiltaket «senioravtale» i Stavanger kommune ikke tilbys arbeidstakere som har fylt 67 år, er i strid med vernet mot aldersdiskriminering. Samfunnsøkonomene mener at kommunen ikke har saklig grunn til ikke å belønne alle som har spart kommunen for utgifter til AFP og som har vært med på å dra opp gjennomsnittet for avgangsalder. Samfunnsøkonomene finner det særlig urimelig at eldre arbeidstakere ikke kvalifiserer for de samme positive særtiltak som yngre kollegaer gis anledning til.

Stavanger kommune:

Stavanger kommune erkjenner at tiltaket «senioravtalen» innebærer forskjellsbehandling av ansatte under 62 år og over 67 år, men mener at forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet og at det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som forskjellsbehandles. Hensikten med tiltaket er å motivere ansatte til å fortsette i arbeidslivet etter 62 år, og til ikke å ta ut avtalefestet pensjon (AFP). Kommunen viser til at AFP er en svært kostbar ordning. Utgiftene til «senioravtalen» er betydelige, men relativ beskjedne sett i forhold til utgiftene til AFP. Kommunen hevder at ansatte over 67 år ikke stilles dårligere, ettersom det etter denne alderen finnes andre tilfredsstillende ordninger i folketrygdens system.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 4.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering, diskriminering på grunn av alder eller diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Stavanger kommune handler i strid med forbudte mot diskriminering på grunn av alder, når arbeidstakere som har fylt 67 år ikke tilbys det seniorpolitiske tiltaket «senioravtale».

Det er uomtvistet at tiltaket «senioravtalen» ikke tilbys arbeidstakere som har fylt 67 år.

Begge partene er enige om at seniortiltaket innebærer en forskjellsbehandling av arbeidstakere i aldersgruppen 62 til 66 år med AFP-rettigheter sammenlignet med arbeidstakere etter fylte 67 år.

Spørsmålet er om seniortiltaket er lovlig i henhold til unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd. Vilkårene etter denne bestemmelsen er at tiltak «er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er ikke i strid med forbudte mot … diskriminering på grunn av alder…»

Unntaksadgangen

Formålet med tiltaket er å motivere ansatte til å fortsette i arbeidslivet etter 62 år, og ikke ta ut avtalefestet pensjon (AFP). Kommunen har erfart at et stort antall ansatte går av med avtalefestet pensjon AFP, og viser til at AFP er en svært kostbar ordning for kommunen. Å tilby senioravtale i stedet har således også en økonomisk gevinst for arbeidsgiver. Ombudet legger til grunn at tiltaket har et saklig formål.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandlet nylig en lignende sak som gjaldt hvorvidt Nordland fylkeskommune handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder når ansatte etter fylte 67 mister muligheten til å benytte seg av et seniorpolitiske tiltak ( sak 24/2011). Nemnda uttalte blant annet at:

«Nemnda legger til grunn at det seniorpolitiske tiltaket er uløselig knyttet til AFP-ordningen. AFP-ordningen er omdiskutert, men et lukrativt tilbud til ansatte i alderen 62 til 66 år og omfatter bare arbeidstakere som har rett til AFP. Nemnda kan vanskelig tenke seg at fylkeskommunen har handlingsalternativer ved valg av kompensasjonstiltak»

Ombudet legger på denne bakgrunn til grunn at tiltaket er nødvendig for å oppnå det saklige formålet.

Nemnda uttalte videre i saken at:

«Nemnda finner at det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå ved seniortiltaket og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for ansatte over 67 år. At seniortiltaket faller bort etter fylte 67 år er derfor ikke uforholdsmessig inngripende overfor denne aldersgruppen.»

Ombudet kan ikke se at det foreligger momenter i denne konkrete saken som tilsier en annen vurdering. Ombudet legger dermed til grunn at Stavanger kommune har klart å sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen er lovlig. Samtlige vilkår i unntaksbestemmelsen er oppfylt.

Konklusjon

Stavanger kommune handler ikke i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 ved å ikke tilby det seniorpolitiske tiltaket «senioravtale» til arbeidstakere som har fylt 67 år.