Ombudet konkluderte først med at det var grunn til å tro at klager ble forskjellsbehandlet grunnet etnisitet. Både det at reservasjonen ble trukket tilbake etter at daglig leder fikk kunnskap om gruppens etnisitet og mørke hudfarge, samt at klagers svenske venninne senere fikk tilbud om å reservere bord til gruppe av tilsvarende størrelse til samme kveld var avgjørende.

Ombudet konkluderte deretter med at det ikke var sannsynlig at det var andre grunner enn etnisitet som var årsaken til at gruppen ble nektet bord ved Nox. Ombudet stilte seg kritiske til påstanden om at daglig leder var uvitende om at utestedet var fullbooket grunnet et større firmaarrangement. Det ble heller ikke gitt noen forklaring på hvorfor klagers venninne senere fikk tilbud om både bord og gjestelisteplass.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at utestedet Nox handlet i strid med diskrimineringsloven § 6 første ledd da klager ikke fikk reservere bord i telefonsamtale 19. august 2014.

• Saksnummer: 14/1658
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet § 6 første ledd
• Dato for uttalelse: 18. mars 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Tirsdag 19. august 2014 sendte A, som har irakisk bakgrunn, en forespørsel om reservering av bord ved utestedet NOX lørdag 23. august 2014. E-posten ble sendt om morgenen til clubnox.no og lyder som følger:

«Vi er en gruppe på 22 personer som ønsker å bestille VIP bord på NoX på førstkommende lørdag. Vi har noe stort å feire og gleder oss veldig. Ønsker i forbindelse med dette informasjon om når vi bør komme, om inngangsbilletten koster? Takk for raskt svar.

Mvh

A.»

Utestedet svarte ikke på ovennevnte forespørsel. Om kvelden samme dato tok derfor A kontakt med daglig leder ved Nox og Sollihagen, B, per telefon.

I telefonsamtalen fikk A svar på sine spørsmål om bestilling av bord ved Nox, herunder pris, tidspunkt, antall personer og om utestedet spilte hiphop og RnB. Rett før samtalen ble avsluttet, opplyste daglig leder om at det ikke var mulig å bestille bord til påfølgende lørdag, da utestedet var fullt i anledning et privat arrangement med Y.

Like etter telefonsamtalen sendte daglig leder en e-post til A, med anbefaling om å gå på to andre navngitte utesteder i stedet for Nox. E-posten lyder som følger:

«Hej,

Det är en privat fest med Y ocg deres kunder nu på lördag så jeg rekommenderar att ni går till Baroque eller Lawo denne lördagen.

MVH

B».

A ba deretter en venninne om å sende en lignende forespørsel om bestilling av bord ved utestedet NOX lørdag 23. august 2014. E-posten ble sendt til clubnox.no og lyder som følger:

«Hejsan!

Jeg vet att jeg är ute i sista minuten men det skadar ju inte att sjekka läget :)

Min bästa vän C fyller år nu i helgen och då tänkte vi överraska henne. Så jeg ville mest kolla med er om vi kan boka vip med lite champagne och annat gött? (Lördag)

vi kommer att vara ett gäng på ca 15-20 pers

Vore fint med svar inom kort, helst mail :) Mvh D».

Lørdag 23. august 2014 kl. 19.34 fikk As venninne følgende per e-post fra daglig leder ved Nox og Sollihagen per e-post:

«Hej, Beklager sent svar

Det är möjligt, bord kostar från 5000 kr i min spend ink valfri dricka

Ring mit på X om du önskar bord eller lista

MVH

B».

Den 29. august 2014 sendte A en e-post til clubnox.no, hvor hun ba om å få en avklaring på hvorfor hun ikke hadde fått bestille bord ved Nox. Den lyder som følger:

«Hei B,

Jeg synes det var svært synd at vi ikke fikk reservere bord hos dere grunnet etnisitet. Jeg opplevde det diskriminerende og feil. Jeg vil gjerne komme i kontakt med utestedet og få en avklaring på om dere virkelig kjører en «nei til utenlandsk klientell» policy ved klubben deres.

Mvh A».

Utestedet svarte ikke på denne henvendelsen fra A.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at hun ble utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet da hun ikke fikk reservere bord ved utestedet Nox for seg og sine venner med utenlandsk bakgrunn.

A opplyser at daglig leder ved Nox og Sollihagen, B, var svært hyggelig og serviceinnstilt i begynnelsen av telefonsamtalen. Han bekreftet at han hadde mottatt e-posten fra henne. Han lovte å sende et tilbud om VIP-bord per e-post, som hun deretter skulle bekrefte skriftlig. De ble enige om at de foreløpig hadde inngått en avtale om reservasjon av bord til 22 personer til påfølgende lørdag.

A opplyser at B endret sin innstilling etter at de avslutningsvis kom inn på temaet dansemusikk. Det var, ifølge daglig leder, umulig å imøtekomme hennes ønske om å spille hiphop og RnB førstkommende lørdag, fordi slik musikk tiltrakk seg et utenlandsk klientell og derigjennom mer bråk og/eller problemer. Av den grunn spilte nesten ingen i Oslos utelivsbransje, og særlig ikke vestkantsteder, hiphop og Rnb. På Nox ble det kun spilt house og deephouse.

A opplyser at hun oppfattet Bs utsagn dithen at utlendinger var uønsket som gjester ved utestedet. For å oppklare en eventuell misforståelse, stilte hun flere oppfølgingsspørsmål, herunder om hennes vennegjeng, hvor 21 av 22 personer hadde innvandrerbakgrunn og mørk hud, ikke var velkommen. Som svar på dette spørsmålet fikk hun, etter en lengre pause, at daglig leder hadde glemt å fortelle at de hadde et privat firmaarrangement med Y den aktuelle kvelden og at Nox var fullt. Han ba henne i stedet om å høre med firmaet om det var greit at vennegjengen kom.

Nox ved daglig leder B:

Nox avviser i sin redegjørelse at etnisitet var grunnen til at A ikke fikk reservere bord ved utestedet for seg og sine venner med utenlandsk bakgrunn.

Daglig leder ved Nox og Sollihagen, B, opplyser at han overhodet ikke kjenner seg igjen i As fremstilling av telefonsamtalen. Det er riktig at han forklarte at utestedet unngår å spille hiphop og Rnb fordi denne musikkprofilen erfaringsvis tiltrekker seg uønskede kriminelle miljøer. Dette er også i samsvar med politiets anbefalinger. Han har derimot ikke sagt at dette handler om å unngå innvandrere eller personer med en annen hudfarge.

B tar selvkritikk for at han ikke gav informasjon om firmaarrangementet på et tidligere tidspunkt i telefonsamtalen. Det ble han først klar over da han gikk inn på bookingplanen til utestedet mens de pratet sammen. Han forstår at dette kunne virke provoserende. Han oppfattet imidlertid A som i overkant aggressiv i sin anklage om påstått rasisme og han ble derfor kort og avvisende mot henne.

Uavhengig av As oppfatning av telefonsamtalen, kan det ikke bestrides at Nox hadde et privat firmaarrangement frem til klokken 24.00 den aktuelle kvelden. Utestedet er kun godkjent for 395 personer, og Y hadde 458 personer på sin gjesteliste. Tilbakemeldingen ble derfor at Nox ikke hadde kapasitet. Daglig leder anbefalte henne i stedet å ta direkte kontakt med firmaet for gjestelisteplass.

Til slutt understreker B at Nox ikke diskriminerer på bakgrunn av etnisitet. Det er imidlertid uunngåelig at man av og til blir misforstått og/eller uttrykker seg feil i telefonen eller i inngangen til utestedet. Et bilde fra den aktuelle kvelden viser også at flere av gjestene hadde en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet da hun 19. august 2014 ikke fikk reservere bord ved utestedet Nox til gruppe med utenlandsk bakgrunn og mørk hud.

Ombudet legger til grunn at det ikke å få reservere bord ved et utested på grunn av etnisitet innebærer direkte diskriminering (dårligere behandling), jf. diskrimineringsloven § 6. Spørsmålet for ombudet er derfor om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at nektelsen skyldes gruppens etnisitet.

For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dette må bero på en konkret vurdering, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemd senere har lagt til grunn.

Det er opplyst i saken at A var i kontakt med daglig leder ved Nox og Sollihagen, B, tirsdag 19. august 2014 for reservering av bord ved Nox påfølgende lørdag. Ved utestedet kan gjester reservere plass på gjestelisten eller et bord. Et bord koster fra kroner 5000 inklusivt valgfri drikke. De snakket sammen en stund per telefon og A fikk svar på sine spørsmål om pris, antall personer og spilling av musikksjangrene hiphop og RnB.

Ombudet legger til grunn at A først fikk tilbud om å reservere bord ved Nox. Dette understøttes av hennes avslutningsspørsmål om hvorvidt det var mulig for utestedet å spille hiphop og RnB den aktuelle kvelden. At A først fikk beskjed om manglende kapasitet i etterkant av den påfølgende musikk- og rasismediskusjonen, hvor hun opplyste om at gruppen i all hovedsak bestod av personer med ikke-norsk etnisk bakgrunn og mørk hudfarge, bestrides heller ikke av Nox.

Ombudet legger videre til grunn at As venninne med svensk bakgrunn deretter fikk tilbud om både å reservere bord eller gjestelisteplass til den påståtte fullbookede kvelden. Dette fremgår av vedlagt e-post i saken og bestrides ikke av Nox. Hvorfor utestedet plutselig hadde ledig kapasitet til gruppe av sammenlignbar størrelse utdypes ikke. Hvorfor daglig leder oppfordret A per e-post om å oppsøke to andre navngitte utesteder i stedet for å forsøke å få gjestelisteplass til gruppen gjennom arrangøren utdypes heller ikke.

Tilslutt viser ombudet til utestedets innrømmelse om at selv om det ikke foregår diskriminering på bakgrunn av etnisitet ved Nox, så er det unngåelig at ansatte av og til blir misforstått og/eller uttrykker seg feil i telefonen eller i døren til utestedet. Ombudet tolker dette dithen at utestedet anfører at de ikke ønsker å diskriminere sine gjester, men at det likevel kan oppstå misforståelser, slik som i denne saken. Vi vil påpeke at det ikke er et krav om hensikt for å slå fast diskriminering, dersom resultatet er at noen blir behandlet dårligere på grunn av sin etnisitet mv., jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) punkt 10.3.2.3.

Ombudet mener at både det at tilbudet om å reservere bord ble trukket tilbake etter at A opplyste om gruppens etnisitet, samt det at As svenske venninne senere fikk tilbud om å reservere bord, underbygger As påstand om diskriminering. Det er således grunn til å tro at Nox la negativt vekt på gruppens etnisitet da de ble nektet reservasjon av bord ved utestedet. Det er da opp til utestedet å sannsynliggjøre at nektelsen likevel ikke skyldes etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 24.

Når det gjelder vedlagte link til bilde av et flerkulturelt publikum fra lørdag 23. august 2014, har dette bildet begrenset bevismessig verdi. At utestedet hadde gjester med annen etnisk bakgrunn enn norsk betyr ikke uten videre at utestedet ikke avviste As gruppe da de fikk kjennskap til deres etnisitet. Utestedet opplyser selv at de ikke sto for hele gjestelisten den aktuelle kvelden, og det vil vel uansett være slik at Nox ikke på forhånd har oversikt over etnisiteten til gjestene som har foretatt reservasjoner eller kommer til utestedet.

Nox hevder at utestedet var lukket frem til midnatt den aktuelle kvelden på grunn av et arrangement med Y. De hadde 458 personer på sin gjesteliste, mens utestedet kun er godkjent for 395 personer. Ombudet har forståelse for at Nox må prioritere arrangørens gjesteliste i forbindelse med private firmafester. Vi stiller oss imidlertid kritiske til forklaringen om at daglig leder ved utestedet var uvitende om en gjesteliste av slik størrelsesorden fire dager før arrangementet skulle avholdes. Nox har dessuten ikke vedlagt noen form for dokumentasjon på dette.

Ombudet viser også til at Nox heller ikke har gitt noen forklaring på hvorfor As venninne med svensk bakgrunn fikk tilbud om reservering av bord eller gjestelisteplass til gruppe av tilsvarende størrelse til den aktuelle kvelden. Hverken til ombudet eller som svar på As henvendelse av 29. august 2014, hvor hun ba om en forklaring på Bs utsagn om at utestedet ikke ønsker å tiltrekke seg et utenlandsk klientell.

Ombudet mener etter dette at Nox ikke har sannsynliggjort at det var andre grunner enn etnisitet som var årsaken til at gruppen ble nektet å reservere bord ved Nox påfølgende lørdag i telefonsamtale av 19. august 2014.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at utestedet Nox handlet i strid med diskrimineringsloven § 6 første ledd da A ikke fikk reservere bord i telefonsamtale 19. august 2014.

***

Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 25. I ansettelsesforhold gjelder ansvaret uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides for diskrimineringen. På andre samfunnsområder gjelder ansvaret gjelder dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 23 bokstav c). Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene.