Klager hevdet at Høyskolen handlet i strid med plikten til rimelig individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 § 12 i perioden 2009 til 2013, fordi klager ikke fikk avlegge eksamener muntlig, og heller ikke fikk tilrettelagt undervisningen i form av flere oppgaveinnleveringer.

Høyskolen avviser påstanden, og viser blant annet til at de eksamener klager ikke fikk ta muntlig var enten multiple choice (noe kortsvar), det vil si eksamener som krever lite eller ingen formulering av egent tekst, eller praktiske/muntlige eksamener. Høyskolen opplyser at klager ikke hadde søkt om tilrettelegging når det gjelder undervisning eller veiledning.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Høyskolen ikke har handlet i strid med plikten til rimelig individuell tilrettelegging overfor klager.

• Saksnummer: 14/1820
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 § 12
• Dato for uttalelse: 30. juni 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A var i perioden 2009-2014 student ved Høyskolen X. A har dysleksi.

Det fremgår av uttalelse av 9. mai 2006 fra Universitetet i Oslo (UiO), seksjon for funksjonshemmede studenter, at det anbefales at A får bruke PC med retteprogram til eksamen og utvidet eksamenstid til skoleeksamener og til hjemmeeksamen. Det er også ønskelig at han får mulighet til å ta muntlige eksamen når det lar seg gjøre.

Det fremgår av referat fra vurderingssamtale av 24. september 2013 at A strøk på sitt tredje og siste forsøk på eksamen våren 2012, og at han i etterkant av dette fikk innvilget et fjerde forsøk med ytterligere tilpasning i form av utvidet eksamenstid. Dette var en praktisk/muntlig eksamen. Dette fjerde forsøket endte også i stryk, noe som medførte at han ble pålagt å ta opp tredje året ved studiet. A klaget til høyskolen over resultatet på eksamenen høsten 2012 og behandlingen han fikk av faglærer, men klagen ble ikke tatt til følge.

A klaget 1. april 2014 til høyskolens klagenemnd og viste til at han ikke hadde fått avlegge muntlige eksamener før skoleåret 2013/14. A anførte at årsaken til at han strøk på eksamen i 2012 skyldes manglende tilrettelegging fra skolens side.

Høyskolens klagenemnd tok ikke klagen til følge, men la til grunn at A har fått tilbud om tilrettelagt eksamen. Høyskolens klagenemnd påpekte i sin uttalelse av 14. april 2014 at A ikke på noe tidspunkt benyttet seg av muligheten for å klage inn en eller flere av sine eksamensgjennomføringer.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at Høyskolen X ikke sørget for tilstrekkelig individuell tilrettelegging på eksamener og undervisning i årene 2009-2013, og at det dermed foreligger brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

A erkjenner at han ikke har levert skriftlige søknader om muntlige eksamener og oppgaveinnleveringer, men han har bedt om dette muntlig, både overfor daværende rektor, og andre ansvarlige ved skolen. A viser til uttalelse fra Universitetet i Oslo (UiO) av 9. mai 2006 som ble overlevert høyskolen høsten 2009.

A opplyser at han høsten 2009 informerte høyskolen om sin dysleksi og ba om å få avlegge eksamener muntlig, men at anmodningen ble avslått av
høyskolen. Han søkte ikke om dette skriftlig, men ba gjentatte ganger om dette muntlig. Dette var også tema i ulike møter mellom A og skolen. Han fikk kun lov til å bruke en time lenger på de skriftlige eksamenene og tilbud om å bruke data. A opplyser at han i 2011/2012 fikk tilrettelegging ved eksamen i form av at oppgavene og svarene ble lest opp for ham. Dette var en god ordning som kompenserte for hans nedsatte funksjonsevne, men han fikk imidlertid ikke denne tilrettelegging igjen før hans siste år ved skolen. A hevder at tilretteleggingstiltakene var generelle og ikke basert på hans individuelle behov for tilrettelegging. Det var først i skoleåret 2013/2014 at han fikk lov til å avlegge muntlige eksamener. A hevder at han burde fått muligheten til å avlegge muntlige eksamener helt fra starten av studiet. A opplyser også at han flere ganger – muntlig- har bedt om tilrettelagt undervisning i form av flere oppgaveinnleveringer, men at disse anmodningene ble avslått uten at det ble foreslått annen tilrettelegging av undervisningen.

A mener han ikke ville strøket på eksamenen i 2012 dersom han hadde blitt gitt den tilrettelegging som han hadde krav på. Manglende tilrettelegging fra skolens side har således medført at han har blitt forsinket med ett år og tapt ett år med lønn.

Høyskolen X:

Høyskolen avviser påstanden om at de har handlet i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12.

Høyskolen mener at A fikk tilfredsstillende opplæring i den aktuelle undervisningsperioden, og at høyskolen har strukket seg meget langt i As tilfelle når det gjelder tilrettelegging og oppfølging.

Høyskolen mottok dokument fra A om tilrettelegging av eksamen i henhold til anbefalingene gitt av seksjon for funksjonshemmede studenter, UiO. Høyskolen mener å ha fulgt anbefalingene om tilrettelegging ved at A fikk følgende:

1. I skoleåret 2010/2011 og påfølgende skoleår fikk han utvidet tid på de skriftlige eksamenene og mulighet til å bruke PC med retteprogram. Han fikk også utvidet tid på praktiske/muntlige eksamener. 
2. Skoleåret 2011/2012 fikk A dessuten ekstra tilrettelegging på de skriftlige eksamenene i form av at faglærer leste opp eksamensoppgavene for han (oppgaver og svaralternativer). Da A over tid viste at han også hadde utfordringer i det praktiske arbeidet og i møte med pasient i klinikk, ble det satt i gang ytterligere tiltak for å styrke tilrettelagt opplæring.
3. Våren 2013 fikk A innvilget et fjerde forsøk på en klinisk praktisk/muntlig eksamen. I etterkant av dette ble det lagt opp en omfattende oppfølgingsplan for han som blant annet bestod av utvidet veiledning på klinikk og flere muntlige eksamener.
4. Høyskolen bemerker at vurderingsformene på fordypningsemnene på 2. og 3. år ved studiet er multiple choice (noe kortsvar) eller muntlige/praktiske eksamener. Da multiple choice krever lite eller ikke formulering av egen tekst, valgte høyskolen å følge anbefalingen fra seniorkonsulent ved Ui0 om tilrettelegging via PC med retteprogram og utvidet tid.

Høyskolen har ikke registrert mer spesifikke søknader fra A utover den generelle søknaden om tilrettelegging.

Når det gjelder hvorfor han ikke fikk avlegge muntlige eksamener før skoleåret 2013/2014, så viser høyskolen til at eksamener ved studiet 2. og 3. år (skoleårene 2010/2011 og 2011/2012) er multiple choice (noe kortsvar) eller muntlige/praktiske eksamener. Ettersom multiple choice som nevnt over krever lite eller ingen formulering av egen tekst, valgte høyskolen å følge anbefalingene fra UiO om tilrettelegging via PC med retteprogram og utvidet tid. Høyskolen påpeker at A har hatt vanskeligheter med å bestå praktiske/muntlige eksamener på studiet. Det er dermed vanskelig å konkludere med at en overgang til kun muntlig eksamensgjennomføringer ville ført til en raskere studieprogresjon.

Høyskolen er av den formening at som ferdig utdannet må man kunne beherske både journalskriving, lesing (lese epikriser) og anvende klinisk praksis som en hvilken som helst profesjonell utøver innenfor faget. For alle studenter er det viktig å oppnå utdanningens læringsmål innenfor kunnskap, ferdighet og holdning. Herunder står pasientsikkerheten i fokus. Innenfor disse rammer mener høyskolen at A fikk den hjelp som de var forpliktet til å gi ham. Høyskolen påpeker at A uttrykte mange ganger at han var fornøyd med tiltakene, og at han aldri klagde på tiltakene som skolen bestemte seg for på forhånd og gjennomførte, men kun klagde i ettertid når han strøk.

Når det gjelder ønske om tilrettelagt undervisning i form av flere oppgaveinnleveringer, påpeker Høyskolen at ettersom faget er et utstrakt praktisk fag, er det i liten grad lagt opp til oppgaveinnleveringer, men heller praktiske tester underveis. I stedet for å gi A skriftlige oppgaver, fikk han blant annet tilbud om ekstra veiledning på studentklinikken.
Høyskolen har heller ikke mottatt noen søknad fra A om tilrettelagt undervisning i form av oppgaveinnleveringer.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Fra 1. januar 2014 trådte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videreføres diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 20. juni 2008. Denne saken gjelder forhold som fant sted før den nye loven trådte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 20. juni 2008.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Plikt til individuell tilrettelegging

Etter dtl § 12 annet ledd skal skole- og utdanningsinstitusjon foreta «rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter».

Plikten til individuell tilrettelegging omfatter imidlertid ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. I vurderingen om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmede barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. femte ledd. Om tilretteleggingen er en uforholdsmessig byrde, må vurderes konkret. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging regnes som
diskriminering, jf. sjette ledd.

Plikten til individuell tilrettelegging etter dtl § 12, virker ved siden av opplæringsloven, jf. Ot. prp. nr. 44 (2007-2008). Det er viktig å merke seg at plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke går lenger enn annen lovgivning. Når det gjelder spesialundervisning går opplæringsloven lenger i å fastslå rettigheter enn dtl, jf. Ot. prp. nr. 44, s. 184.

Krav til bevis

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. dtl § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Høyskolen X (heretter høyskolen) har oppfylt sin plikt til rimelig individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) § 12 overfor A i skoleårene 2009/10 til 2012/13.

Det er enighet om at dysleksi er å anse som nedsatt funksjonsevne og
at A har krav på tilrettelegging, jf. lovens § 12.

Individuell tilrettelegging av eksamener

Ombudet legger til grunn at A, på bakgrunn av at han har dysleksi, har dårligere forutsetninger enn andre studenter til å gjennomføre eksamener hvor det inngår mye lesing og skriving. For å bøte på dette har høyskolen en plikt til å foreta egnet individuell tilrettelegging etter dtl § 12, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 (5), for å sikre at A får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Ombudet har i tidligere saker lagt til grunn at dette også omfatter tilrettelegging ved eksamen, se blant annet ombudets sak 11/816.

Som nevnt over er det «rimelig» individuell tilrettelegging av eksamen en student kan kreve. Spørsmålet blir derfor om den tilretteleggingen høyskolen allerede har tilbudt A er «rimelig». Hvis dette ikke er tilfelle, vil høyskolen ha brutt sin tilretteleggingsplikt etter lovens § 12, noe som da innebærer diskriminering, jf. bestemmelsens siste ledd.

Det er i utgangspunktet A som har bevisbyrden for at den tilretteleggingen han har blitt tilbudt, ikke er «rimelig», jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008 § 13. Det er derfor han som innledningsvis må peke på omstendigheter som «gir grunn til å tro» at den tilretteleggingen høyskolen har foretatt ikke er tilstrekkelig for ham.

Det er ikke uenighet mellom partene om at A informerte høyskolen om sine tilretteleggingsbehov høsten 2009. A fremla for høyskolen uttalelse fra Universitetet i Oslo (UiO), seksjon for funksjonshemmede studenter av 9. mai 2006, hvor det blant annet anbefales at han får bruke PC med retteprogram til eksamen, og utvidet eksamenstid til skoleeksamener og til hjemmeeksamen. Det er ifølge uttalelsen også ønskelig at han får mulighet til å ta muntlige eksamen når det lar seg gjøre.

Høyskolen har ikke bestridt at det var flere skoleår hvor A ikke ble tilbudt muntlige eksamener. Ombudet finner på denne bakgrunn at det foreligger grunn til å tro at høyskolen ikke har sørget for rimelig individuell tilrettelegging i tråd med plikten i lovens § 12. Bevisbyrden går da over på høyskolen, som må sannsynliggjøre at A fikk rimelig individuell tilrettelegging ved eksamen.

Ombudet har merket seg at det ikke ble lagt en handlingsplan for eksamensgjennomføring for A før skoleåret 2013/2014. Ombudet finner at dette er uheldig. En slik handlingsplan burde vært på plass tidligere, ettersom høyskolen var klar over at A hadde behov for tilrettelegging i studiesituasjonen. Ombudet finner imidlertid ikke at dette i seg selv innebærer at det foreligger brudd på plikten til rimelig individuell tilrettelegging etter § 12. Ombudet skal foreta en konkret vurdering av om den tilretteleggingen A faktisk fikk i skoleårene 2009/2010 til 2012/2013 var i tråd med § 12.

For at ombudet skal kunne ta stilling til om høyskolen har handlet i strid med
plikten til individuell tilrettelegging, må først klageadgangen etter universitets- og høyskoleloven være benyttet, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 183.
A klaget 1. april 2014 til høyskolens klagenemnd og viste til at han ikke hadde fått avlegge muntlige eksamener før skoleåret 2013/2014, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-1. A anførte at årsaken til at han strøk på eksamen i 2012 skyldes manglende tilrettelegging fra skolens side.

Ombudet har imidlertid merket seg at A ikke tidligere har fremmet noen klage på manglende tilrettelegging av eksamensgjennomføringen til klagenemnda. A klaget over eksamen november 2012, men klagen gjaldt sensur og behandling han fikk av faglærer, ikke manglende tilrettelegging. Klagenemnda påpekte også i sin vurdering av 14. april 2014 at A ikke på noe tidspunkt tidligere har fremmet klage over manglende tilrettelegging ved eksamen. Ettersom A ikke hadde klaget innenfor fristen etter universitets- og høyskoleloven § 5-2, som er på tre uker, uttalte nemnda at de vanskelig kunne vurdere påstandene i klagen siden høyskolens formelle saksgang ble avsluttet etter sensur. Nemnda konkluderte imidlertid i uttalelse av 14. april 2015 med at A har fått tilbud om tilrettelagt eksamen ved høyskolen. Ombudet reiser spørsmålet om klageadgangen her har vært benyttet, ettersom A ikke fremmet klage over manglende tilrettelegging ved eksamensgjennomføringen før april 2014. Ombudet finner imidlertid, på bakgrunn av As klage av 1. april 2014, som også ble behandlet av høyskolens klagenemnd, at ombudet kan foreta en vurdering av den tilrettelegging A har fått når det gjelder eksamensgjennomføring de aktuelle skoleår.

Når det gjelder skoleåret 2009/2010 så vil ombudet bemerke at de aktuelle forhold ligger langt tilbake i tid. Høyskolen har erkjent at A ikke fikk ta muntlige eksamener dette året, men opplyser at de ikke har dokumentasjon på den tilretteleggingen som ellers ble gjennomført og hvilke vurderinger som lå bak, annet enn at han fikk tilrettelegging ved eksamen i form av ekstra tid på de skriftlige eksamenene og tilbud om å bruke data. Dette i henhold til anbefalingene av 9. mai 2006 fra UiO. Ettersom A ikke klaget over eksamensgjennomføringen dette året foreligger heller ingen vurdering av sektormyndighetene av hvilke tilretteleggingstiltak som ble gjennomført og hvorfor han ikke fikk ta muntlige eksamener. Ombudet finner på denne bakgrunn ikke at det er tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta stilling til hvorvidt høyskolen handlet i strid med plikten til rimelig tilrettelegging ved eksamensgjennomføringene dette skoleåret.

Høyskolen har erkjent at A heller ikke fikk innvilget muntlige eksamener skoleåret 2010/2011. Høyskolen har imidlertid opplyst at eksamenene dette året var enten multiple choice (noe kortsvar), det vil si eksamener som krever lite eller ingen formulering av egent tekst, eller praktiske/muntlige eksamener. Høyskolen valgte derfor å tilrettelegge for A via PC med retteprogram og utvidet tid. Spørsmålet blir om høyskolen handlet i strid med tilretteleggingsplikten i § 12 ved at A ikke ble tilbudt muntlige eksamener i stedet for multiple choice.

Formålet med tilretteleggingsplikten i lovens § 12 er å sikre at elever med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Ifølge uttalelsen fra UiO av 9. mai 2006, så leser A med betydelig lavt tempo og han har vansker med fonologisk omkoding fra bokstav til lyd. På korrekturlesningsprøve viste det seg at han har begrensede muligheter for å rette sine egne skrivefeil. Han har også store rettskrivingsvansker.

Ombudet legger til grunn at det ble foretatt en individuell vurdering av As behov for tilrettelegging ved eksamen. På bakgrunn av vurderingen fikk han innvilget bruk av PC med retteprogram og ekstra skrivetid. En eksamen med multiple choice innebærer, som nevnt ovenfor, lite eller ingen formulering av egen tekst. Ombudet legger til grunn at det er mindre behov for muntlig eksamen for å tilrettelegge ved multiple choice eksamen. As lesevansker (lesetempo) vil kunne avhjelpes med utvidet eksamenstid, og hans skrivevansker vil kunne avhjelpes med PC med retteprogram, i tråd med anbefalingen fra UiO.

Ombudet er på denne bakgrunn kommet til at høyskolen har oppfylt sin
bevisbyrde. Ombudet finner ikke holdepunkter for å kunne legge til grunn at Høyskolen, ved å ikke tilby A muntlige eksamener i stedet for multiple choice skoleåret 2010/2011, handlet i strid med plikten til å sikre rimelig individuell tilrettelegging i lovens § 12.

Når det gjelder skoleåret 2011/2012 fikk A, i tillegg til bruk av PC med retteprogram og utvidet tid, ekstra tilrettelegging på de skriftlige eksamenene i form av at faglærer leste opp eksamensoppgavene for han (oppgaver og svaralternativer). A har påpekt at dette var en god ordning som kompenserte for hans nedsatte funksjonsevne, men at denne tilretteleggingen ikke fortsatte skoleåret 2012/2013.

A opplyser at han skoleåret 2012/2013 ikke fikk avlegge eksamener muntlig, og at han heller ikke fikk tilrettelegging i form av at faglærer leste opp eksamensoppgavene for han. A strøk på eksamenen høsten 2012, og sendte på den bakgrunn en klage til klagenemnda ved høyskolen. Denne klagen er udatert, men ettersom den viser til As siste eksamen legger ombudet til grunn at den er skrevet før neste eksamenen våren 2013. A klaget imidlertid ikke på manglende tilrettelegging, dette til tross for at det var tredje gang han tok denne eksamenen. Klagen gjaldt sensuren og behandlingen han fikk av faglærer. Av klagen fremgår for øvrig at A fikk tilbud om at selve eksamen kunne bli lest opp dersom han skulle trenge det, men at han takket nei siden teksten var kjent for ham. Det fremgår også av klagen at A fikk ta eksamenen muntlig. Klagenemnda avslo for øvrig klagen.

Ombudet har merket seg høyskolens opplysning om at begge eksamener skoleåret 2012/13 var muntlig/praktisk. Høyskolen har påpekt at ettersom eksamenen var muntlig/praktisk, så var det ikke nødvendig med tilrettelagt bruk av PC eller andre hjelpemidler. A fikk imidlertid innvilget ekstra tid på eksamenen høsten 2012. Det er uklart for ombudet hvilken ytterligere tilrettelegging høyskolen burde ha tilbudt.

Ombudet finner derfor at høyskolen har oppfylt sin bevisbyrde. Ombudet legger til grunn at høyskolen ikke handlet i strid med tilretteleggingsplikten i § 12 overfor A ved eksamensgjennomføringene skoleåret 2012/2013.

Individuell tilrettelegging av undervisning

A mener også at høyskolen har handlet i strid med § 12 ved at han ikke fikk tilrettelegging av undervisningen i form av flere oppgaveinnleveringer. A hevder at han først i skoleåret 2013/14 fikk tett og god oppfølging i undervisningen.

Høyskolen opplyser at A ikke har søkt om tilrettelegging når det gjelder undervisning eller veiledning. Det fremgår for øvrig heller ikke av anbefalingene fra UiO at A burde ha flere oppgaveinnleveringer. A erkjenner at han ikke har søkt om dette skriftlig, men opplyser at han har bedt om dette muntlig med jevne mellomrom. A opplyser at siden han sliter med å tilegne seg teorien kun ved selvstudium (lesing), så ba han om å få tilrettelagt undervisning i form av flere oppgaveinnleveringer.

A har imidlertid ikke klaget til høyskolens klagenemnd på manglende tilrettelegging av undervisningen, jf. universitets- og høyskoleloven. Høyskolen opplyser at de aldri mottok klager på tilretteleggingstiltak som ble avtalt i forkant og gjennomført. Ombudet har merket seg at verken As udaterte klage til høyskolen som gjaldt eksamenen november 2012, eller klagen til høyskolen av 1. april 2014, anfører at tilretteleggingen av undervisning ikke hadde vært tilstrekkelig fordi han ikke fikk flere oppgaveinnleveringer. Hvorvidt A burde ha fått tilrettelegging i form av flere oppgaveinnleveringer, er således ikke endelig avgjort av sektormyndighetene. Ombudet finner på denne bakgrunn ikke å kunne ta stilling til om høyskolen handlet i strid med plikten etter § 12 ved å ikke gi A flere oppgaveinnleveringer.

Ombudet har for øvrig uansett merket seg høyskolens opplysning om at ettersom faget er et utstrakt praktisk fag, er det i liten grad lagt opp til oppgaveinnleveringer, men heller praktiske tester underveis. Tilrettelegging i form av flere oppgaveinnleveringer fremgår som påpekt heller ikke av anbefalingene fra UiO. Det kan dermed reises spørsmål om hvorvidt flere oppgaveinnleveringer ville være mulig og egnet tilrettelegging for A.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Høyskolen X har ikke handlet i strid med plikten til rimelig individuell tilrettelegging overfor A.