14/201 Omgjøring av uttalelse i saken
Ombudet tok saken 14/201 opp til ny vurdering og omgjorde uttalelsen.
A klaget over at han ikke fikk lojalitetsbonus og hevdet at dette hadde sammenheng med hans alder.
Ombudet konkluderte med at B hadde diskriminert A på grunn av hans alder da han ikke ble tilbudt lojalitetsbonus. B påklaget ombudets uttalelse.
Ombudet tok saken opp til ny vurdering og omgjorde uttalelsen. Ombudet konkluderte med at B ikke hadde diskriminert A på grunn av hans alder da han ikke ble tilbudt lojalitetsbonus. Ombudet la vekt på at B hadde lagt frem nye opplysninger som tilsa et annet resultat i saken.
- Saksnummer: 14/201
- Lovgrunnlag: arbeidsmiljøloven § 13-1
- Dato for uttalelse: 4. mars 2015
Konklusjon
B handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder i arbeidsmiljøloven § 13-1 da A ikke fikk lojalitetsbonus.
OMBUDETS UTTALELSE
Partenes anførsler
B:
B anfører for det første at selskapet ikke er ansvarlig for handlingene til morselskapet. Bonusen er ikke utbetaling fra B som arbeidsgiver. Det forhold at B ga opplysninger om hvem selskapet anså som nøkkelpersoner er ikke en diskriminerende handling etter loven. Det må kreves en viss form for handling eller unnlatelse fra arbeidsgiver. B har ikke hatt kontroll over prosessen, og de opplysningene B ga var ikke bestemmende for hvorvidt A ble tilbudt bonus eller ikke. At B holdes ansvarlig for en beslutningsprosess i et annet selskap, vil kunne gi urimelige utslag. Det er ikke grunnlag for identifikasjon mellom morselskapet og B. Det er heller ikke grunnlag for et medvirkeransvar for B.
For det andre anfører B at tildelingen av bonus var basert på objektive og saklige kriterier, som ikke hadde noe sammenheng med alder. Side 2 av 4 B vurderte at A ikke var en nøkkelperson. Det var ikke nødvendig å vurdere om det var stor risiko for at han ville slutte.
Det er ikke noe betydelig aldersforskjell blant de ansatte som mottok bonus, der gjennomsnittsalderen var 46 år, og de ansatte som ikke mottok bonus, der gjennomsnittsalderen var 48 år.
A må sammenlignes med de øvrige lisensbehandlerne i selskapet, ikke bare i produksjonsavdelingen. Ø i produksjonsavdelingen ble tilbudt bonus fordi han var ansvarlig for datarommet, noe som var helt sentralt for eier gjennom hele salgsprosessen. De andre lisensbehandlerne (Æ, Å og Z) i produksjonsavdelingen arbeidet med felt som er i produksjon og som står for selskapets inntektsstrøm. I motsetning til T-feltet, hadde lisensene i de andre feltene prospekter med leteaktivitet.
T-feltet, som A har ansvar for, er et mindre olje- og gassfelt under utbygging og med begrenset levetid. Det ble besluttet å lease en FPSO (Floating Production Storage and Off-loading vessel). Et rederi ville ha det direkte ansvaret for å bygge og drifte FPSO. Partnerne og rettighetshavergruppen (utenom operatøren) hadde derfor mindre innflytelse på byggingen enn det som er vanlig. Stillingen som lisensbehandler i dette feltet var derfor ikke kritisk for selskapets virksomhet. Det var også minst to personer tilknyttet lisensarbeidet med T som har både relevant teknisk utdannelse og erfaring og kapasitet til å overta dersom A skulle slutte.
T-feltet vil starte produksjon i 2015. Når en utvinningstillatelse går fra en fase i verdikjeden til en annen, vil selskapet revurdere hvem som er best egnet til å ivareta selskapets interesser i styringskomiteen. Dette er i samsvar med tidligere praksis. A var selskapets representant i styringskomiteen i utbyggingsfasen til W og Q, men ble byttet ut med andre personer når feltene gikk over i ordinær produksjon. As bidrag til datarommet i salgsprosessen var dessuten begrenset og ikke i henhold til Bs forventning.
Æ er lisensbehandler for R-feltet, Bs største produserende oljefelt og dermed meget viktig for selskapet. Å er lisensbehandler for flere gamle felt. Både disse feltene og R-feltet har en lang og kompleks teknisk, økonomisk og juridisk historikk hvor god kjennskap til feltene er høyt verdsatt av B. Både Æ og Å har kritisk erfaring og kunnskap for B. Til sammen står feltene der Æ og Å er lisensbehandlere for hele 75 % av selskapets oljeinntekter.
Z var lisensbehandler for selskapets viktigste gassfelt Q, og gassfeltet W, som til sammen står for 95 % av selskapets gassinntekter.
B bemerker også at det ikke er avgjørende hvor stor prosentandel selskapet har i det aktuelle feltet, men verdien, herunder reservene i reservoarene.
A:
Ombudet har sendt kopi av klagen til A, som har kommet med kommentarer til den.
A fastholder at B er ansvarlig for at han ikke ble spilt inn til morselskapet som en kandidat for bonus og at dette hadde sammenheng med hans alder.
A viser til at i de 23 årene han har jobbet for B har han hatt ansvar for å bringe plattformer offshore. Han har hatt ansvar for mange felt i produksjon og vil ha ansvar for T-feltet når det starter produksjon i januar 2015. I tillegg har A supplert informasjon til datarommet i forbindelse med salgsprosessen.
Ombudets vurdering
Ombudet la i sin uttalelse til grunn at B var ansvarlig for at A ikke ble tilbudt bonus.
Ombudet la i sin vurdering vekt på at alder var et utvelgelseskriterium i bonusplanen, at kun 8 av 45 ansatte over 55 år ble tilbudt bonus og at A var den eldste og eneste lisensbehandleren i produksjonsavdelingen som ikke ble tilbudt bonus. Det fremgikk av sakens dokumenter at A hadde ansvar for et felt der B har høyere eierandel i enn de felt som de andre lisensbehandlerne i hans avdeling hadde ansvar for. De øvrige opplysningene i saken og det faktum at A ikke ble tildelt bonus når det fremsto som at hans stilling var den mest virksomhetskritiske i hans avdeling, var utslagsgivende for ombudets vurdering.
Imidlertid har B i sin klage lagt frem nye opplysninger om hvorfor de andre lisensbehandlerne i produksjonsavdelingen ble tilbudt bonus og ikke A. Ombudet har ikke grunnlag for å overprøve arbeidsgivers vurdering av hvilke ansatte som anses å være nøkkelpersonell og ikke. Ombudet kan kun vurdere hvorvidt et diskrimineringsgrunnlag er vektlagt på usaklig måte.Ombudet kan ikke se at det er tilfelle her.
Ombudet mener at B har sannsynliggjort at det var andre forhold enn alder som var avgjørende for at A ikke ble tilbudt bonus.
Ombudet tar ikke stilling til ansvarsforholdet mellom B og morselskapet idet ombudet uansett ikke finner holdepunkter for at alder var avgjørende for at A ikke ble tilbudt bonus. På denne bakgrunn er ombudet kommet til at uttalelsen av 19. november 2014 må omgjøres.
Konklusjon
B handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder i arbeidsmiljøloven § 13-1 da A ikke fikk lojalitetsbonus.