Klagen gjaldt blant annet manglende varselfelt ved trapper og uteoppholdsareal. Det var enighet mellom partene at de påklagede forholdene var i strid med kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Under klagebehandlingen ble Bymiljøetaten og Blindeforbundet enige om tiltak for å utbedre manglene Blindeforbundet hadde klaget på. Utbedringene vil ferdigstilles i løpet av våren 2015. 

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at de påklagede forhold ved Bogstadveien ikke oppfyller kravet til universell utforming. Ombudet konkluderer imidlertid med at Oslo kommune Bymiljøetaten ved gjennomføring av sine planer for utbedring ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.

• Saksnummer: 14/601
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 20. mars 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Bymiljøetaten i Oslo kommune har foretatt ombygginger i Bogstadveien.

I desember 2013 skrev Blindeforbundet til Bymiljøetaten og fikk i stand en befaring med prosjektansvarlig for ombyggingen. Blindeforbundet fikk tilbakemelding på at Bymiljøetaten ikke ville gjøre noen endringer.

Blindeforbundet klaget deretter saken inn til ombudet. Bymiljøetaten tok da kontakt med Blindeforbundet. I møtet 14. mai 2014 ble Blindeforbundet og Bymiljøetaten enige om utbedringstiltak for å bringe Bogstadveien i tråd med standarden universell utforming.

Partenes syn på saken

Norges Blindeforbund Oslo:

Blindeforbundet har fremlagt bilder av Hegdehaugsveien og Bogstadveien etter ombyggingen. De viser til at utformingen av trapper og elementer i forbindelse med disse allerede har ført til farlige situasjoner for blinde og svaksynte, og flere farlige situasjoner vil sannsynligvis skje i fremtiden. Flere steder mangler farefelt og kontrastmerking av trapp. I tillegg er Blindeforbundet bekymret for utformingen av fotgjengerovergangene. Varselfeltene er utformet slik at de ikke gir noe retning og er derfor til stor fare for blinde og svaksynte.

Blindeforbundet viser til at standarden for universell utforming i dette tilfelle er hjemlet i byggteknisk forskrift § 8-10 om trapper i utemiljø. Det finnes ikke noen forskrifter om utformingen av fotgjengeroverganger, men det finnes gode veiledere fra Deltasenteret og Statens vegvesen.

Oslo kommune Bymiljøetaten:

Bymiljøetaten viser til at de, i samarbeid med Blindeforbundet, har jobbet ut tiltak for å utbedre markering av blant annet ramper, trinn og høydeforskjeller i fortau. Noen av tiltakene er utført per desember 2014, andre tiltak vil bli utført i løpet av våren 2015.

Det ble avtalt mellom Bymiljøetaten og Blindeforbundet å teste ut en løsning med ledelinjer ved fotgjengerovergangene i krysset Sporveisgata og Bogstadveien. Tiltaket ble likevel ikke gjennomført. Begrunnelsen var at kunstige ledelinjer av små metallelementer fungerer dårlig utendørs. De løsner fort under forhold med frost og snø, kjøring og snøbrøyting, og det er vanskelig å oppfatte dem med mobilitetsstokk og med føttene. Det er besluttet å benytte arkitektoniske virkemidler i orientering i veifinning, primært ved metoden ruteopplæring. Dette er i henhold til ny temaveileder utarbeidet av Bjørbekk og Lindheim i samarbeid med Narud Stokke Wiik arkitekter, på oppdrag for Direktoratet for Byggkvalitet og Statens Vegvesen. Løsningen med bruk av type kjennemerker, sporingsetapper og krysningsetapper samt mengden og plassering av disse vil diskuteres med Blindeforbundet som kjenner ruteopplæring for blinde og svaksynte best.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om de påklagede forhold er i strid med kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Det er på det rene at uteområdene i Bogstadveien er rettet mot allmennheten og derfor er underlagt krav til universell utforming.

Ombudet tar ikke stilling til om Bogstadveien som sådan er universelt utformet. Det ombudet her tar stilling til er om de påklagede forholdene, mangel på farefelt og kontrastmerking av utendørs trapper og oppholdsarealer (murklosser som fungerer som sitteplasser), samt utformingen av fotgjengerovergangene som ikke gir noe retning over gata, er i strid med kravet til universell utforming i lovens § 13.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 15 bestemmer at for uteområder rettet mot allmennheten, gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Byggteknisk forskrift § 8-10 (c) bestemmer at trapp i uteareal med krav om universell utforming skal ha taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkering på trappeforkant på øvrige inntrinn.

Byggteknisk forskrift § 8-4(5)(b) bestemmer at opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være sikret og/eller merket visuelt og taktilt.

Universell utforming av fotgjengeroverganger er ikke regulert i byggteknisk forskrift. I mangel av lovregulering, skal ombudet se hen til veiledende standarder for universell utforming. Deltasenteret har utgitt en veileder om ledelinjer i gategrunn (2005) og Statens vegvesen har utgitt en håndbok om gangfeltkriterier (2007). I håndboken til Statens vegvesen står det blant annet at riktig nedsenk på kantstein ved gangfelt, taktile ledelinjer i gangareal og riktig plassering av stolper (ved signal- regulert gangfelt) er viktige momenter for å oppnå universell utforming av fotgjengeroverganger. Dersom naturlige ledelinjer i form av blant annet kantstein/fortauskant, vegkant, helle/gatestein/brostein mangler, kan en overflate som skiller seg fra omgivelsene med annen farge og struktur legges som ledelinje. Deltasenterets veileder inneholder beskrivelser av et ledelinjesystem bestående av indikatorer for retning, varsel og oppmerksomhet.

Bymiljøetaten bestrider ikke at de påklagede forhold ikke er i tråd med kravet til universell utforming. Bymiljøetaten har derfor fremlagt konkrete planer for utbedring av alle de påklagede forholdene i Bogstadveien. I henhold til ombudets og nemndas praksis er det tilstrekkelig for å oppfylle kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 at det dokumenteres at utbedringer vil foretas i nærmeste fremtid. Flere av utbedringstiltakene er allerede utført og resterende vil bli utført i løpet av våren 2015.

På denne bakgrunn fastslår ombudet at Bogstadveien vil oppfylle krav til universell utforming for synshemmede etter at de foreslåtte utbedringstiltak er gjennomført.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at de påklagede forhold ved Bogstadveien ikke oppfyller kravet til universell utforming. Ombudet konkluderer imidlertid med at Oslo kommune Bymiljøetaten ved gjennomføring av sine planer for utbedring ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.

Ombudet kan omgjøre sin uttalelse, på grunnlag av en klage eller av eget initiativ, dersom det ved ferdigstillelse viser seg at de påklagede forhold ikke er i tråd med standarden universell utforming og eller at tiltakene likevel ikke har blitt utført. Ombudet kan også bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak.