15/621 Ytringer om homofile ikke trakasserende

Ombudet mente at eventuelle ytringer som kom fram i løpet av kjøreturen ikke var rettet mot mannen personlig, men en hel gruppe på grunn av deres seksuelle orientering. De angivelige ytringene ville derfor falle utenfor forbudet mot trakassering i § 8.

Ombudet understreket at det var åpenbart at en uttalelse om at homofile burde halshugges, var en ytring som ville falle inn under forbudet mot trakassering på grunn av seksuell orientering dersom den ble rettet mot én eller flere konkrete enkeltpersoner. Det samme ville gjelde for en uttalelse om at sharialovgivning burde innføres i Norge, dersom uttalelsen var ment som et argument for å innføre et rettslig grunnlag for å straffe homofile. Ytringer av en så alvorlig karakter ville også kunne være gjenstand for prøving av domstolene etter forbudet mot diskriminerende eller hatefulle ytringer i straffeloven § 135 a bokstav c.

Ombudets konklusjon A ble ikke diskriminert i strid med forbudet mot trakassering på grunn av seksuell orientering under taxituren 21. februar 2015, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering § 8.

• Saksnummer: 15/621
• Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om seksuell orientering § 8
• Dato for uttalelse: 25. september 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Lørdag 21. februar 2015 tok A en taxi fra taxiholdeplassen ved C. J. Hambros plass i Oslo. Holdeplassen ligger like ved utestedet London Pub, som i hovedsak retter seg mot et homofilt publikum. Under turen skal sjåføren ha kommet med kommentarer om homofile til A, som selv er homofil. Partene er uenige om hva som skal ha blitt sagt i løpet av kjøreturen.

Sjåføren har ikke svart på ombudets henvendelse i forbindelse med klagesaken, men Oslo Taxi har mottatt forklaring fra sjåføren og videreformidlet denne til ombudet. Sjåføren er ansatt hos en av Oslo Taxis løyvehavere. 

Partenes syn på saken

LLH ved Oddvar Thorbjørnsen Faltin:

Sjåføren skal umiddelbart etter at A satte seg inn i drosjen begynt å snakke om homofili/homofile på en måte A opplevde som krenkende, nedverdigende og skremmende. Sjåføren skal ha kommet med nedsettende kommentarer om personer som sto og kysset utenfor utestedet London Pub. Han skal videre ha sagt at han syntes det var krenkende å høre på homofile passasjerer som med et seksualisert språk snakket om «ting de gjorde». Sjåføren skal ha sagt at man i Norge burde innføre sharialovgivning og at homofile burde halshugges. Kommentarene ble ikke direkte rettet mot A. Selv om A opplevde dette som ubehagelig, følte han seg ikke direkte truet. Da A gikk ut av drosjen, fortalte han sjåføren at han var homofil. Sjåføren kom ikke med ytterligere kommentarer om homofile før han kjørte videre.

Sjåføren har benektet uttalelsene om sharialovgivning og halshugging, men det er nettopp disse kommentarene som var årsaken til at A valgte å gå videre med saken. Som støtte for påstanden har LLH lagt ved utskrift av en tekstmelding som A sendte til Faltin 21. februar 2015 kl. 22.00, det vil si umiddelbart etter at taxituren var avsluttet. I tekstmeldingen skrev A følgende:

«Hadde ein homofob taxisjåfør som meinte at homoar burde halshuggst osv osv… (etnisk norsk). Eg avslutta turen med å sei at eg er homo….blei stille då…»   LLH mener at det ikke framgår av loven at en ytring må rette seg mot én eller flere bestemte personer for å være omfattet av forbudet mot trakassering. En ytring kan virke trakasserende uten at den som ytrer seg har til hensikt å trakassere en bestemt person. Ytringsfriheten må avveies mellom yteren og brukeren av offentlige tjenester (her: taxisjåføren og passasjeren).

Oslo Taxi på vegne av B (drosjesjåføren): Sjåføren benekter å ha sagt at Norge burde innføre sharialovgivning, samt at homofile burde halshugges. Sjåføren er svært opprørt over denne klagen og føler seg svertet av anklagene. Han bekrefter imidlertid at han skal ha snakket om tidligere hendelser som gikk på at en mannlig kunde tok av seg buksene i drosjen og han ikke syntes dette var greit.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), jf. § 22 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 4.

Diskrimineringsloven om seksuell orientering

Diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, jf. § 5 første ledd.

Trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt, jf. § 8.  Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Forbudet mot trakassering er absolutt.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 23.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert i strid med forbudet mot trakassering på grunn av seksuell orientering under taxituren i februar 2015.

Det er uenighet mellom partene om hva som skal ha blitt sagt under turen. Slik saken ligger an er det imidlertid ikke nødvendig for ombudet å ta stilling til dette, da det ikke har betydning for ombudets resultat i saken. Spørsmålet for ombudet er hvorvidt de påståtte ytringene i den konkrete situasjonen ville være omfattet av forbudet mot trakassering, og ikke innholdet av ytringene i seg selv.

I forarbeidene til diskrimineringsloven om seksuell orientering (Prop. 88 L (2012-2013)) står det på side 162 at begrepet trakassering skal fortolkes på samme måte i alle diskrimineringslovene. Forarbeidene til den øvrige diskrimineringslovgivningen er derfor relevant for fortolkningen av forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven om seksuell orientering.

I forarbeidene til diskrimineringsloven om etnisitet (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005)) på side 107 står følgende om forbudet mot trakassering:

«Forbudet retter seg imidlertid ikke mot ytringer i den offentlige debatt som rammer en gruppe som sådan. Trakasseringen må ha en tydelig adressat; handlingen, unnlatelsen eller ytringen må være rettet mot en eller flere konkrete enkeltpersoner. Eksempelvis vil et leserbrev, som innebærer nedverdigelse av en hel gruppe på grunn av deres etnisitet, religion mv. uten å være myntet på navngitte enkeltpersoner, falle utenfor. Slik atferd vil imidlertid kunne rammes av straffeloven § 135 a, som også rammer diskriminerende ytringer rettet mot grupper av personer.»

Forbudet mot trakassering i form av ytringer må avveies mot ytringsfriheten. Som det framgår av forarbeidene er det ytringer som er rettet mot én eller flere konkrete enkeltpersoner som vil rammes av forbudet mot trakassering. Det vil si at det er den personlige krenkelsen forbudet mot trakassering retter seg mot, ikke ytringer som retter seg mot en gruppe. Siden denne formen for diskriminering har en særlig personlig karakter, må trakasseringen være tydelig rettet mot én eller flere avgrensede enkeltpersoner.

LLH har i klagen opplyst om at de påståtte kommentarene ikke ble rettet direkte mot A, men at de ble framsatt på generelt grunnlag. A skal til sjåføren ha opplyst om at han selv var homofil da han gikk ut av drosjen. Sjåføren skal ikke ha kommet med ytterligere kommentarer etter dette. Dette framgår også av tekstmeldingen som A sendte til Faltin umiddelbart etter at drosjeturen var avsluttet. Det er ikke opplysninger i saken som tilsier at sjåføren var kjent med As seksuelle orientering før han selv opplyste om det. Sjåføren skal da ha tiet og ikke sagt mer om homofile. Ombudet mener på denne bakgrunn at eventuelle ytringer som kom fram i løpet av kjøreturen ikke var rettet mot A personlig, men en hel gruppe på grunn av deres seksuelle orientering. De angivelige ytringene ville derfor falle utenfor forbudet mot trakassering i § 8.

Ombudet legger til grunn at ytringer med innhold som påstått i denne saken kan oppleves som nedverdigende, krenkende og skremmende, selv om de ikke er rettet direkte mot en selv. Ombudet vil understreke at det er åpenbart at en uttalelse om at homofile burde halshugges, er en ytring som i sin natur vil falle inn under forbudet mot trakassering på grunn av seksuell orientering dersom den rettes mot én eller flere konkrete enkeltpersoner. Det samme gjelder en uttalelse om at sharialovgivning burde innføres i Norge, dersom uttalelsen er ment som et argument for å innføre et rettslig grunnlag for å straffe homofile. Ytringer av en så alvorlig karakter vil også kunne være gjenstand for prøving av domstolene etter forbudet mot diskriminerende eller hatefulle ytringer i straffeloven § 135 a bokstav c. Dette spørsmålet kan imidlertid ikke ombudet vurdere, da det ligger utenfor ombudets mandat.

Ombudet viser avslutningsvis til at Oslo Taxi i forbindelse med denne saken har uttalt at en av selskapets kjerneverdier er likeverd, og at Oslo Taxi har flere tiltak for å unngå slike hendelser som denne saken gjelder. På sjåførkurs poengterer Oslo Taxi at selskapet har plass til alle passasjerer uavhengig av religion, etnisitet, legning, nedsatt funksjonsevne og kjønn, og at sjåføren ikke skal komme med ytringer om slike forhold eller starte drøftelser omkring dette. Selv om Oslo Taxi mener at det i denne saken er påstand mot påstand når det gjelder uttalelsene sjåføren skal ha kommet med, vil saken bli lagret i sjåførens mappe. Oslo Taxi vil slik ha mulighet til å gjøre konkrete tiltak dersom selskapet mottar flere henvendelser av samme karakter på denne sjåføren.

Konklusjon

A ble ikke diskriminert i strid med forbudet mot trakassering på grunn av seksuell orientering under taxituren 21. februar 2015, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering § 8.