I barneloven heter det at "vanlig samværsrett" gir rett til samvær med barna en ettermiddag i uka, annenhver helg, fjorten dager i sommerferien og jul eller påske. En organisasjon klaget på formuleringen og mente det var uheldig at barneloven karakteriserer en så begrenset samværsrett som "vanlig". Foreningen fryktet at domstolene tolker loven slik at de blir tilbakeholdne med å fastsette mer omfattende samværsrett.
Likestillingsombudet registrerte at det ikke foreligger dokumentasjon for at lovens formuleringer har negative rettslige konsekvenser for samværsforeldre. Ombudet kom derfor til at formuleringen ikke er i strid med loven. Hun påpekte imidlertid at dersom ordvalget oppleves som svært provoserende av mange samværsforeldre, kan det være grunn til å endre ordlyden i bestemmelsen.
Klagenemnda kom til samme resultat som Likestillingsombudet. Selv om det er flere fedre enn mødre som er i en samværs-posisjon, kan ikke Nemnda se at reglene i barneloven gir grunnlag for en praksis som kommer i strid med bestemmelsen om indirekte diskriminering. Nemnda mente imidlertid at Likestillingsombudets krav om dokumentasjon ikke er holdbart, men mente det er tilstrekkelig at den som tar opp en sak i rimelig grad har sannsynliggjort at det ene kjønn på en urimelig måte stilles dårligere enn det annet.
Saksnummer: 1999/111
Emne: barneloven, barnefordeling
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0