Saken gjaldt en lederstilling i en statlig etat. Det var i alt tre søkere til stillingen, to menn og en kvinne. En mann fikk tilbud om jobben, men trakk seg. Spørsmålet var hvem av de to resterende søkerne som skulle rykke opp.
Faginstansen vurderte kvinnen som best kvalifisert, men administrasjonsavdelingen valgte likevel å ansette den mannlige søkeren. Kvinnen mente seg forbigått og klaget til Likestillingsombudet.
Likestillingsombudet kom til at kvinnen var best kvalifisert til stillingen, og viste til at faginstansene hadde rangert henne høyest av de to. Etter Likestillingsombudets syn hadde ikke arbeidsgiver godtgjort at det var andre forhold som gjorde mannen bedre kvalifisert. Likestillingsombudet konkluderte med at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt bevisbyrden og at ansettelsen var i strid med likestillingsloven.
Arbeidsgiver klaget avgjørelsen inn for Klagenemnda for likestilling. Heller ikke Nemnda fant at arbeidsgiver begrunnet ansettelsen tilstrekkelig, og konkluderte med at bevisbyrden ikke var oppfylt. Tvert i mot bemerket Nemnda at arbeidsgivers begrunnelser i sakens dokumenter var svært knappe og lite gjennomskuelige, til tross for uttrykkelige oppfordringer fra Likestillingsombudet om å utdype begrunnelsen for ansettelsen.
Avgjørelsen i Nemnda var ikke enstemmig. Ett av medlemmene mente Nemnda ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å overprøve de faglige vurderingene som var foretatt av arbeidsgiver. Også mindretallet påpekte imidlertid arbeidsgivers manglende begrunnelse for ansettelsen.
Saksnummer: 2000/121
Emne: bevisbyrde
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.0