Tre kvinnelige aktivitører og en mannlig tømrer arbeider på det samme psykiatriske senteret. Tømreren avlønnes 2-3 lønnstrinn høyere enn de tre aktivitørene. Både aktivitørene og tømreren arbeider selvstendig med aktivitetsopplegget for pasientene, og de er alle fire underlagt en avdelingssykepleier. Tømreren kompetanse benyttes ikke i større grad til lettere vedlikeholdsarbeid, enn aktivitørene. Det er kun arbeid i et snekkerverksted som skiller tømreren arbeidsoppgaver fra aktivitørenes. De fire har altså tilnærmet like arbeidsoppgaver, og utfører dermed arbeid av lik verdi.

Når arbeidet er av lik verdi krever loven at lønnen skal være fastsatt etter samme prinsipper. Verken utdannelse eller ansiennitet tilsa at tømreren skulle ha høyere lønn enn aktivitørene. Tømreren var nyutdannet uten særlig erfaring. Han hadde ikke stilt lønnskrav ved ansettelsen, og det ble heller ikke dokumentert at man måtte lokke med denne lønnen for å tiltrekke seg søkere til stillingen som nå er besatt av tømreren.

Likestillingsombudet konkluderte med at tømreren og aktivitørene utfører arbeid av lik verdi, og at det ikke finnes gode grunner for at tømreren skal ha høyere lønn. Avlønningen av den mannlige tømreren var derfor i strid med likestillingsloven. Ombudet har i den sammenheng bedt fylkeskommunen justere aktivitørenes lønn.

Saksnummer: 2000/260
Emne: Lønn, aktivitører, håndverker
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0,  § 5.0