En kvinne søkte på en stilling som personalleder ved en bedrift. Bedriften leide inn et konsulentfirma til å velge ut søkerne. Kvinnen gjorde oppmerksom på at hun var gravid under intervjuet. Kort tid etter fikk hun brev fra bedriften om at hun ikke var aktuell for stillingen. På forespørsel svarte bedriften at graviditet var en del av totalvurderingen av en kandidat dersom det fantes andre velkvalifiserte kandidater til stillingen. Like etter ble stillingen igjen utlyst, men nå som personalsjef.
Bedriften avviste at graviditet var årsaken til at kvinnen ikke ble tilsatt som personalleder. Bedriften hevdet at stillingen først ble tilbudt en kvinne, som var bedre kvalifisert enn klageren. Denne kvinnen takket nei til stillingen, og bedriften fant ingen av de andre søkerne godt nok kvalifisert til stillingen. Stillingen ble deretter utlyst på nytt som personalsjef for å tiltrekke seg mer kvalifiserte søkere. Heller ikke nå fant bedriften en aktuell person til stillingen og foretok derfor et søk i markedet hvor de endte opp med en godt kvalifisert mann.
For å vurdere om avvisningen av kvinnen var i strid med likestillingsloven, foretok Ombudet en sammenlikning av hennes og den andre kvinnens kvalifikasjoner. Ombudet anså begge kvinnene like godt kvalifiserte med hensyn til utdannelse. Når det gjaldt relevant praksis, fant Ombudet at den andre kvinnen hadde flere års lenger ledererfaring enn klageren. Ombudet mente at den andre kvinnen var bedre kvalifisert til stillingen, og at bedriften dermed ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven § 4 annet ledd, jfr. § 3 annet ledd annet punktum.
Likestillingsombudet kritiserte likevel bedriften for at de hadde lagt vekt på graviditet ved avvisningen av klageren.
Saksnummer: 2001/058
Emne: Graviditet
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2, § 3.2