En humanitær organisasjon lyste ledig en stilling i utlandet. Utlysningen skjedde internt som følge av generell nedbemanning. Det meldte seg to kvinner og åtte menn til stillingen. Begge kvinnene og tre menn ble innkalt til intervju. Intervjugruppen vurderte søkerne etter formal- og realkompetanse samt personlig egnethet. To menn ble så innstilt til stillingen. Kvinnen følte seg forbigått på grunn av kjønn, og ba Ombudet om å vurdere saken.
For å undersøke om det var lagt vekt på kjønn ved selve ansettelsen, foretok Ombudet en sammenligning av søkernes formelle kvalifikasjoner (utdanning og erfaring), for å vurdere om det kunne påvises ulik behandling av kvinner og menn. Ombudet kom her frem til at kvinnen hadde noe mer relevant utdannelse enn vedkommende som ble ansatt. I tillegg mente Ombudet hun var bedre kvalifisert når det gjaldt erfaring. I henhold til likestillingsloven § 16, var det derfor organisasjonen som måtte sannsynliggjøre at det var andre forhold enn kjønn som lå til grunn for ansettelsen.
Den humanitære organisasjonen opplyste at kvinnen ikke ble ansett som like egnet til stillingen som et flertall av de andre søkerne. Det ble pekt på at også den andre kvinnelige søkeren ble vurdert som en sterkere kandidat enn klager. Organisasjonen begrunnet sine påstander med at konkurrerende søkere gjennom sitt arbeid for organisasjonen hadde oppfylt de forventede krav til dyktighet og tilpasning som må påregnes for å kunne inneha en slik stilling. Klager hadde imidlertid bidratt til å styrke tvilen om sine kvalifikasjoner ved sitt arbeid for organisasjonen.
Likestillingsombudet mente det derfor var mest sannsynlig at det var personlig egnethet, og ikke kjønn, som var avgjørende for ansettelsen. Ansettelsen var derfor ikke i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2001/295
Emne: ansettelse, humanitær organisasjon, ansettelsesprosedyre
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2, § 3.0