En fagorganisasjon klaget til Likestillingsombudet på vegne av et kvinnelig medlem. Kvinnen var avdelingsleder på et sykehjem. Hun hadde fremmet lønnskrav i de lokale forhandlingene, men var ikke blitt prioritert fordi hun var i fødselspermisjon på det aktuelle tidspunktet. Ved forhandlingene hadde arbeidsgiver først presentert et tilbud som innebar minst et lønnstrinn til alle avdelingslederne, inkludert kvinnen. Fagorganisasjonen godtok imidlertid ikke tilbudet, og forhandlingene resulterte i at kvinnen ikke fikk lønnsøkning.
Likestillingsombudet konkluderte med at bedriften hadde handlet i strid med likestillingsloven ved at kvinnen ikke ble vurdert på samme måte som andre arbeidstakere i de lokale lønnsforhandlingene. I sin avgjørelse la Ombudet særlig vekt på at det var arbeidsgivers ønske om å prioritere aktive arbeidstakere fremfor arbeidstakere som var i permisjon, som var utslagsgivende for resultatet av forhandlingene. Ombudet viste til at det ikke er noen enkel oppgave for en arbeidsgiver å skulle prioritere i situasjoner hvor potten ikke strekker til i forhold til de kravene som er fremsatt. Selv om man er i en forhandlingssituasjon og organisasjonene fremmer krav, har arbeidsgiver likevel et ansvar for at lønnsfastsettelsen skjer i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.
Ombudet viste videre til at lokale lønnstillegg normalt gis på bakgrunn av de ansattes innsats gjennom foregående år. En ansatt som har vært ute i fødselspermisjon bare deler av året har derfor krav på å bli vurdert ut fra det arbeidet hun har gjort i den tiden av året hun har arbeidet. En automatisk utelukkelse av alle som er i permisjon vil derfor være i strid med likestillingsloven, fordi det vil kunne føre til tilfeldige og urimelige resultater avhengig av når man føder og får ut i permisjon.
Arbeidsgiver klaget Likestillingsombudets avgjørelse inn for Klagenemnda for likestilling. Nemnda kom til samme resultat som Ombudet. Vedtaket finnes i sin helhet her: http://www.likestillingsombudet.no/vedtak/vedtak_062003.html
Saksnummer: 2002/240
Emne: lønnsforhandlinger, fødselspermisjon, prioritering
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0