Likestillingsombudet konkluderte med at bedriften hadde handlet i strid med likestillingsloven ved at kvinnen ikke ble vurdert på samme måte som andre arbeidstakere i de lokale lønnsforhandlingene. I sin avgjørelse la Ombudet særlig vekt på at det var arbeidsgivers ønske om å prioritere aktive arbeidstakere fremfor arbeidstakere som var i permisjon, som var utslagsgivende for resultatet av forhandlingene. Ombudet viste til at det ikke er noen enkel oppgave for en arbeidsgiver å skulle prioritere i situasjoner hvor potten ikke strekker til i forhold til de kravene som er fremsatt. Selv om man er i en forhandlingssituasjon og organisasjonene fremmer krav, har arbeidsgiver likevel et ansvar for at lønnsfastsettelsen skjer i samsvar med likestillingslovens bestemmelser.

Ombudet viste videre til at lokale lønnstillegg normalt gis på bakgrunn av de ansattes innsats gjennom foregående år. En ansatt som har vært ute i fødselspermisjon bare deler av året har derfor krav på å bli vurdert ut fra det arbeidet hun har gjort i den tiden av året hun har arbeidet. En automatisk utelukkelse av alle som er i permisjon vil derfor være i strid med likestillingsloven, fordi det vil kunne føre til tilfeldige og urimelige resultater avhengig av når man føder og får ut i permisjon.

Arbeidsgiver klaget Likestillingsombudets avgjørelse inn for Klagenemnda for likestilling. Nemnda kom til samme resultat som Ombudet. Vedtaket finnes i sin helhet her: http://www.likestillingsombudet.no/vedtak/vedtak_062003.html

Saksnummer: 2002/240
Emne: lønnsforhandlinger, fødselspermisjon, prioritering
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0