En kvinne hadde inngått en avgangskontrakt med Forsvaret. Kontrakten innebar at hun sa opp sin stilling i Forsvaret mot studiestønad i en tre års periode. Stønaden ble utbetalt i månedlige rater og tilsvarte samme beløp som hun tidligere fikk utbetalt i lønn. Stønaden ble medregnet i inntektsgrunnlaget i forhold til folketrygden. I henhold til et punkt i kontrakten ga imidlertid ikke stønaden rett til fødselspenger. Kvinnen mente denne kontraktsbestemmelsen var i strid med likestillingsloven.
Likestillingsombudet presiserte at dette i utgangspunktet dreide seg om en rettighet etter folketrygdloven, slik at trygdeetaten var rette instans til å vurdere kravet etter folketrygden. Retten til fødselspenger er imidlertid så nært knyttet opp til likestillingsspørsmål ved at kvinner ikke skal tape lønnsinntekt fordi de får barn, at Ombudet likevel valgte å gi en uttalelse i saken.
Ombudet mente utbetalingene fra Forsvaret måtte regnes som en form for etterlønn, og at folketrygdlovens krav om yrkesaktivitet de siste seks måneder før fødselen dermed måtte anses å være oppfylt. Etter Ombudets mening ville derfor kvinnen oppfylle folketrygdlovens vilkår for rett til fødselspenger. Ombudet pekte på at en avtale der retten til fødselspenger ble innskrenket i forhold til folketrygden, ikke vil samsvare med likestillingslovens § 1 (nåværende § 1a) om å legge til rette for likestilling. En kontrakt som utformes på denne måten vil særlig ramme kvinner, da kvinner i større grad enn menn benytter seg av fødselspengeordningen. Ombudet ba derfor Forsvaret ta disse synspunktene til etterretning.
Saksnummer: 2002/037
Emne: etterlønn, fødselspenger, studie
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 1.0