En organisasjon klaget til Likestillingsombudet, på vegne av et kvinnelig medlem. Kvinnen var ansatt i et seks måneders vikariat som assistentlege ved et sykehus. Hun gikk ut i fødselspermisjon et par måneder før vikariatet utløp. Det ble så ledig et nytt seks måneders vikariat ved utløpet av det første vikariatet, og kvinnen søkte på dette. Hun ble tilbudt stillingen, men hennes tiltredelsesdato ble først satt til dato for tilbakekomst etter permisjon. På grunn av dette tapte kvinnen ansiennitet og penger.
Likestillingsombudet konkluderte med at sykehuset hadde handlet i strid med likestillingsloven. Ombudet anså det som mest sannsynlig at kvinnen ville fått en tidligere tiltredelsesdato dersom hun ikke hadde vært i permisjon. Hun kunne da tiltrådt vikariatet ved det forrige vikariatets utløp. Ombudet mente kvinnen ble urimelig dårligere stilt på grunn av sykehusets handling, da ulempene for kvinnen ved å ikke ha en tidligere tiltredelsesdato var større enn ulempene for sykehuset.
Sykehuset klaget saken inn for Klagenemnda for likestilling, som kom til samme resultat som Ombudet. Både Ombudet og Nemnda så det nye vikariatet som en forlengelse av det forrige, da vikariatet var ledig fra det første vikariatet utløp. Sykehuset mente vikariatet ikke kunne ses på som en forlengelse, da det var to forskjellige stillinger for to forskjellige personer. Nemnda uttalte i den anledning at "det følger av praksis at det ikke er formaliteten, men realiteten som er avgjørende for vurderingen av om det har funnet sted indirekte diskriminering".
Saksnummer: 2001/181
Emne: vikariat, fødselspermisjon, tiltredelse
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 4.0