Likestillingsombudet viste til at det er likestillingsloven § 3a som regulerer adgangen til særbehandling i så måte. Det er adgang til å særbehandle et kjønn ved opptak til studier, dersom det er mangel på likevekt mellom kjønnene i det yrket eller den profesjon studiet leder fram mot. I tillegg må særbehandlingen på sikt være egnet til å rette opp denne ubalansen. Dessuten må særbehandlingen skje på tilnærmet like vilkår, det vil si at forskjellen i poengsum eller andre kvalifikasjoner ikke må være for stor.

Når det gjelder mangel på likevekt, har man etter fast praksis gått ut fra at det ene kjønn minst må være representert med 40 % for at man kan si at det foreligger likevekt. Det vil si at det for eksempel regnes for å være en ubalanse dersom det ene kjønn utgjør mindre enn 40 % av yrkesutøverne. Det er viktig å merke seg at det som hovedregel er kjønnsfordelingen i yrket som er avgjørende, og man tar som hovedregel utgangspunkt i om faget er dominert av det ene kjønn. Det vil for eksempel si at man må se på kjønnsfordelingen blant jurister generelt og ikke spesielt blant advokater, dersom man ønsker å særbehandler et kjønn ved opptak til jusstudiet.

Slik Ombudet forstår bestemmelsen, er det kun moderate former for særbehandling som tillates. Det vil si at forskjellen i kvalifikasjoner ikke må bli for stor mellom de som blir særbehandlet og de øvrige. Etter fast praksis har man tatt utgangspunkt i at en forskjell på 10 % i hvert fall er innenfor lovens grenser.

Saksnummer: 2002/366
Emne: særbehandling, opptak, studier, utdanning
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.0