En kvinne henvendte seg til Likestillingsombudet vedrørende avlønningen av henne og en mannlig kollega. Begge arbeidet ved utlendingsseksjonen ved et politidistrikt. Stillingskategoriene deres var ulike, men stillingsinstruksen, arbeidsoppgavene og kompetansen var lik. Det ble heller ikke stilt ulike krav til faglig bakgrunn eller utdannelse. Verken kvinnen eller mannen var tillagt særskilte arbeidsoppgaver eller ansvarsforhold.
Politidistriktet viste til at mannen hadde vært ansatt ved seksjonen over en lengre periode, og at han som følge av dette hadde tilegnet seg betydelige kunnskaper innen sitt arbeidsfelt. Mannen ble ansett som en ressursperson, noe som skal ha medført at han gjennom mange år har vært politidistriktets rådgiver på utlendingsfeltet. Han hadde også i perioder fungert som leder ved seksjonen. Kvinnen viste til at hun samlet sett har lengre ansiennitet innen politietaten enn mannen, og at hun i perioder også hadde hatt en lederfunksjon ved seksjonen.
Likestillingsombudet la til grunn av kvinnen og mannen utførte likt arbeid eller arbeid av lik verdi ved seksjonen. Spørsmålet ble dermed om avlønningen var lik etter loven, det vil si om det var lagt kjønnsnøytrale normer og prinsipper til grunn for avlønningene. Etter Ombudets mening hadde ikke politidistriktet godtgjort at man hadde et generelt prinsipp om at kun ansiennitet ble lagt til grunn for avlønning. Ombudet mente kvinnens tjenestetid samlet sett i politidistriktet og isolert sett ved seksjonen var av såpass langvarig karakter at ansienniteten vanskelig kunne ses på som avgjørende for ulik avlønning. I tillegg påpekte Ombudet at mannens rolle som leder lå for langt tilbake i tid, i tillegg til at kvinnen også hadde ledererfaring. Ombudet kunne ikke se at dagens situasjon skulle tilsi ulik avlønning, og konkluderte med at avlønningen var i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2003/034
Emne: førstekonsulent, konsulent, avlønning, politi
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 5.0