avdelingsleder. Tretten søkere meldte seg til stillingen, og tre av søkerne ble i utgangspunktet ansett for å være aktuelle – to kvinner som var interne søkere og en mannlig ekstern søker. Etter intervjurunden sto valget mellom en av disse kvinnene og mannen. I innstillingen fremgår det at kvinnen og mannen ble vurdert som like godt kvalifisert når det gjaldt utdannelse, men mannen ble ansett som best kvalifisert når det gjaldt erfaring og personlige egenskaper. Mannen ble deretter ansatt i stillingen. Kvinnen mente seg forbigått på grunn av kjønn, og ba Ombudet om å vurdere saken.
Ombudet sammenlignet først kandidatenes formelle kvalifikasjoner (utdannelse og erfaring) sett opp mot stillingsutlysningen. Begge søkerne tilfredstilte kravet til utdanning. Kvinnen hadde imidlertid en noe mer omfattende utdannelse enn mannen, og måtte følgelig anses som best kvalifisert på dette punktet. Begge tilfredsstilte også kravet som var satt til erfaring, både når det gjaldt variert erfaring og ledererfaring. Ved ansettelsen hadde man imidlertid lagt stor vekt på mannens lange ledererfaring og tverrfaglige erfaring. Ombudet presiserte at det tilligger arbeidsgivers styringsrett å kunne fastsette stillingens arbeidsoppgaver og formål, herunder stillingens kvalifikasjonskrav. Det er ikke opp til Ombudet å overprøve denne beslutningen. Dersom arbeidsgiver på en overbevisende måte redegjør for hvilke krav man stiller og samtidig kan vise til at den som ansettes oppfyller disse, må det være tilstrekkelig. Ombudet kunne derfor ikke trekke i tvil at mannen hadde erfaring som gjorde han best kvalifisert til stillingen.
Likestillingsombudet konkluderte med at behandlingssenteret ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven ved ansettelsen.
Saksnummer: 2003/280
Emne: innstilling, avdelingsleder, ansettelse, erfaring
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2
Et behandlingssenter søkte etter