Likestillingsombudet mottokk over en periode en rekke telefonhenvendelser vedrørende meklingsordningen etter samlivsbrudd. De fleste henvendelser kom fra menn som hevdet at meklerne forskjellsbehandlet menn og kvinner i meklingsprosessen, fordi meklerne hadde forutinntatte holdninger i spørsmålet om barnefordeling og samvær. Ombudet fant grunn til å undersøke saken nærmere, og kontaktet derfor Barne- og familiedepartementet for å få en nærmere redegjørelse om meklingsordningen. Departementet svarte med en generell redegjørelse for meklingsordningen. I tillegg ble det presisert at det er de enkelte Fylkesmenn som blant annet har det faglige ansvaret for meklerne.
Ombudet kontaktet deretter det enkelte fylkesmannsembete for å få en redegjørelse i saken. Tilbakemeldingene fra Fylkesmennene var noe varierte, men ga ikke holdepunkter for at Ombudet på generelt grunnlag kunne slå fast at meklerne forskjellsbehandler kvinner og menn. I det avsluttende brevet fra Ombudet til Fylkesmennene, oppsummerte Ombudet tilbakemeldingene og kom med enkelte innspill til meklingsarbeidet fremover, basert på redegjørelsene i saken. Ombudet viste blant annet til at Fylkesmennene og familievernkontorene har en plikt til å arbeide for likestilling, jfr § 1a, og fremhevet særlig at det er viktig at meklerne selv er bevisste på sine egne holdninger. Ombudet påpekte også at man bør tilstrebe en best mulig kjønnsbalanse blant meklerne, samt at man tar opp problemstillingen rundt mekling og likestilling på de årlige samlingene samt ved opplæringen av nye meklere.
Saksnummer: 2002/292
Emne: mekling, samlivsbrudd
Klager: eget tiltak
Lovanvendelse: § 1.a, § 3.0