En fagorganisasjon henvendte seg til Likestillingsombudet på vegne av et medlem. Fagorganisasjonen opplyste at medlemmet hadde behov for å bytte arbeidssted grunnet omsorg for barn, og spurte om likestillingsloven kunne hjemle et krav for arbeidstager til å få tilrettelagt arbeidet sitt på denne måten. Det ble i denne sammenheng vist til likestillingsloven § 1a, samt lovens § 3 tredje ledd om indirekte diskriminering.
Likestillingsombudet viste til at likestillingslovens § 1a (aktivitetsplikten) fastsetter en plikt for arbeidsgiver til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene. Tilrettelegging av arbeidet, slik at det lar seg gjøre å kombinere arbeid og omsorg for barn, vil kunne regnes som aktivt likestillingsarbeid. I noen tilfeller vil man nok også hevde at arbeidsgivere som har en "familiefiendtlig" arbeidsgiverpolitikk handler i strid med § 1a. Hvor langt dette rekker vil være avhengig av den konkrete situasjonen, der en må avveie arbeidstagers situasjon opp mot arbeidsgivers interesser.
Ombudet mente likevel at aktivitetsplikten er så generelt utformet at det er vanskelig å utlede individuelle rettigheter av den. Ombudet stilte seg derfor tvilende til at man kan påberope seg en rett til skifte av arbeidssted i medhold av likestillingsloven § 1a.
Etter Ombudets oppfatning vil en unnlatelse av å tilrettelegge arbeidet for en konkret arbeidstager med omsorgsansvar unntaksvis kunne tenkes å være i strid med § 3, men dette vil bero på en interesseavveining mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, jf § 3 siste ledd. Et ønske om fysisk bytte av arbeidssted ligger også utenfor det man vanligvis mener med tilrettelegging. Ombudet kunne derfor ikke se at det forelå noen forskjellsbehandling i denne saken, og viste i stedet til at spørsmålet heller burde løses etter reglene i arbeidsmiljøloven.
Saksnummer: 2003/048
Emne: arbeidsforhold, tilrettelegging, arbeidssted
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0, § 3.3