Vikariatet ble ikke forlenget til tross for at det var ledig. Kvinnen var gravid og gikk i februar 2003 ut i fødselspermisjon. Rundt samme tidspunkt ble en annen tilsatt i et halvårs vikariat som pedagogisk leder. Sommeren 2003 ble vikariatet lyst ledig ut året. Kvinnen fikk tilbud om jobben etter at to andre hadde takket nei. Etter at hun opplyste at hun ikke kunne tiltre i vikariatet pga fødselspermisjon trakk kommunen tilbudet. I januar 2004 ble fast stilling som pedagogisk leder lyst ut og kvinnen ble innstilt som nr 2.

Likestillingsombudet henvendte seg til kommunen for uttalelse i saken. Kommunen hevdet at man ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven ved ikke å ansette kvinnen ved de tre anledningene det var tale om. Det første vikariatet var ikke aktuelt fordi kvinnen akkurat hadde født. Det andre vikariatet ble hun tilbudt, men da hun ikke kunne tiltre pga fødselspermisjon måtte hennes svar anses som et faktisk avslag på tilbudet om jobb. Kvinnen var dessuten faktisk fast ansatt og hun ville ikke opparbeidet seg flere rettigheter i stilling som pedagogisk leder.

Likestillingslovens § 4 annet ledd forbyr forskjellsbehandling ved ansettelser i strid med § 3. I følge § 3 er direkte og indirekte forskjellsbehandling ikke tillatt. Spørsmålet her var om det forelå indirekte forskjellsbehandling. Med dette menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet.

Forbigåelse ved ansettelse på grunn av fødselspermisjon er regnet som en handling som faktisk virker slik at kvinner stilles dårligere enn menn. Bakgrunnen for dette er at det fortsatt er slik at kvinner i større grad enn menn benytter seg av fødselspermisjoner.

Likestillingsombudet konkluderte med at ikke å ansette kvinnen i de to vikariatene var i strid med likestillingsloven § 4, jfr § 3. Handlingen var forskjellsbehandling som det ikke var fantes en saklig grunn for i lovens forstand. Kvinnen var den mest kvalifiserte av de aktuelle kandidatene til stillingen og hun burde derfor ha fått tilbud om stillingene. Kommunen skulle så ha ansatt vikar for henne igjen. Dette ville ikke medført mye ekstraarbeid for kommunen.

Likestillingsombudet påpekte at en automatisk utelukking av søkere i permisjon lett vil være i strid med likestillingslovens bestemmelser. Det er ikke nok å vise til at vedkommende ikke kan tiltre i stillingen for at forskjellsbehandling kan anses som tillatt. Det må i tillegg foreligge tungtveiende argumenter for at den som er i permisjon ikke skal få stillingen.

Når det gjaldt den faste stillingen som pedagogisk leder kom ombudet til at kommunen ikke hadde opptrådt i strid med loven. Den som ble tilsatt hadde lengre praksis som pedagog etter endt utdanning enn det klageren hadde, og dette ville også vært tilfellet om klageren hadde blitt ansatt i de to vikariatene. Praksis er et kjønnsnøytralt kriterium, og det var heller ingen andre holdepunkter som skulle tilsi at forbigåelsen av klageren i denne tilsettingen var i strid med likestillingslovens bestemmelser.

Saksnummer: 2004/105
Emne: ansettelse
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.0