En gravid kvinne henvendte seg til Likestillingsombudet fordi hun mente seg urettmessig behandlet av sin sjef. Kvinnen var ansatt i en renholdsbedrift fast i 6 timer per uke og i tillegg var hun tilkallingshjelp i bedriften. Tidligere hadde hun jobbet ut over de seks faste timene, men arbeidsmengden ble redusert etter at hun fortalte sin sjef om graviditeten. Sjefens begrunnelse skal ha vært få oppdrag i bedriften, samtidig som det nylig hadde stått en stillingsannonse i avisen hvor det fremgikk at man behøvde flere folk på grunn av mange oppdrag. Kvinnen ønsket å vite hvilke rettigheter hun hadde.
Likestillingsombudet skrev en generell veiledning til kvinnen på grunnlag av de opplysninger hun hadde gitt i sin henvendelse.
Likestillingsombudet håndhever likestillingsloven som i § 3 fastslår at forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt. Med forskjellsbehandling menes handlinger som stiller menn og kvinner ulikt fordi de er av forskjellig kjønn. Ulik behandling kan unntaksvis godtas dersom det foreligger en saklig grunn. Det stilles strenge krav til saklighet.
Paragraf 3 skiller mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling. Av bestemmelsens andre ledd nr. 2 fremgår det at direkte forskjellsbehandling bl. a. er handlinger som setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville vært pga. graviditet.
Dersom en arbeidstaker får færre oppdrag enn hun ellers ville ha gjort fordi hun er gravid, vil dette kunne være en handling i strid med likestillingsloven, med mindre arbeidsgiver har saklige grunner for forskjellsbehandlingen. Man må her se på hvilke kriterier arbeidsgiveren har for å velge ut hvilke tilkallingshjelper som skal få arbeide. I tillegg må man se på hvilken begrunnelse arbeidsgiver har for at en arbeidstaker ikke får jobbe like mye som før. Det at man har søkt etter ytterligere arbeidskraft er et holdepunkt for at det i alle fall ikke skorter på oppdrag. Det var imidlertid vanskelig for ombudet å vurdere saken mer konkret uten at arbeidsgiver har fått anledning til å uttale seg.
Saksnummer: 2004/195
Emne: graviditet, tilkallingshjelp
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0