Likestillingsombudet besvarte henvendelsen ved å gi en generell redegjørelse for hvilke bestemmelser i likestillingsloven som kan brukes som argumenter i saker knyttet til ulik lønn. For det første har man likestillingsloven § 5, som i utgangspunktet gjelder ved sammenligninger av arbeidstakere på individuelt nivå. Det kreves at arbeidstakerne utfører arbeid av lik verdi. Dersom man kommer frem til at lønnen er fastsatt i strid med denne bestemmelsen slik at det må skje en oppjustering av lønnen, vil dette i utgangspunktet kun få virkning for de arbeidstakerne som er sammenlignet i den konkrete saken.

Dersom årsaken til ulik avlønning ligger i selve lønnssystemet, kan dette rammes av likestillingsloven § 3. Dette forutsetter en skjev kjønnsfordeling mellom de stillingsgrupper man sammenligner.

Aktivitetsplikten i likestillingsloven § 1a pålegger kommunen som arbeidsgiver å arbeide aktivt for å avdekke og bekjempe uønskede kjønnsforskjeller som eksistere på arbeidsplassen, samt å iverksette konkrete tiltak for å fremme likestilling. Det er imidlertid vanskelig å utlede en helt konkret rettslig forpliktelse for kommunene til å iverksette bestemte tiltak etter denne bestemmelsen.

Saksnummer: 2003/472
Emne: ulik avlønning, arbeid av lik verdi, likelønn
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0,  § 5.0,  § 1.a