Likestillingsloven gjelder for trossamfunn, men med unntak for indre forhold. Med indre forhold menes forhold som har nær sammenheng med religionsutøvelsen. Det som beskyttes av unntaket er altså den forskjellsbehandlingen av kvinner og menn som har med selve religionsutøvelsen å gjøre. På alle andre områder gjelder likestillingsloven fullt ut. Dette går klart fram av lovens forarbeider.

Hensikten med unntaket er altså å beskytte den frie religionsutøvelse, ikke å gi en generell tillatelse til kjønnsdiskriminering i trossamfunn.

Ettersom Den norske kirke har slått fast at likestilling mellom kvinner og menn ikke er i strid med troen, og også har bevist dette gjennom ordinasjon av kvinnelige prester og biskoper, vil likestillingsloven i utgangspunktet gjelde fullt ut for Kirken. Det kan likevel tenkes at enkeltmenigheter som forskjellsbehandler kvinner og menn på grunn av sin forståelse av skriften vil kunne påberope seg unntaket. Det må i så fall vurderes konkret om en påklaget forskjellsbehandling har så nær sammenheng med religionsutøvelsen at den beskyttes av unntaket. Det er menighetene som kan påberope seg unntaket, ikke enkeltpersoner.

Det er viktig å understreke at denne forståelsen av unntaksbestemmelsen gjelder alle trossamfunn, og at det i disse vurderingene er irrelevant om Kirken er statskirke eller ei. Men trossamfunnene er ikke like når det gjelder synet på likestilling mellom kvinner og menn. Følgelig blir resultatet heller ikke det samme for alle trossamfunn. De trossamfunn som har religiøse grunner til å forskjellsbehandle kvinner og menn vil kunne påberope seg unntaket, mens de som ikke har slike grunner må følge likestillingsloven fullt ut. Sagt på en annen måte: Likestillingslovens krav om likebehandling er ikke noe inngrep i trosfriheten for de trossamfunnene som ikke har religiøse grunner til å forskjellsbehandle kvinner og menn.

Saksnummer: 2005/152
Emne: kirken, indre forhold, trossamfunn, unntak
Klager: eget tiltak
Lovanvendelse: § 2.