En kvinne henvendte seg til Likestillingsombudet fordi hun mente hun ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven på grunn av graviditet og fødselspermisjon. Kvinnen ble ansatt som ”aspirant” i en klesbutikkjede og skulle blant annet fungere som ambulerende butikksjefvikar. Stillingen var ment å føre til at hun etter hvert skulle bli butikksjef i en av filialene. I løpet av ansettelsesprosessen fant kvinnen ut at hun var gravid. Hun fikk bekkenløsning, og ble etter hvert sykemeldt på grunn av dette. Da hun kom tilbake på jobb etter permisjon, hadde hun fremdeles problemer med bekkenløsning og ble etter hvert 100 % sykemeldt. Det ble foretatt omorganiseringer i filialen mens kvinnen var sykemeldt, og det ble ansatt ny butikksjef i filialen kvinnen hadde jobbet. Kvinnen søkte på denne stillingen, men en annen kvinne ble foretrukket.
Kvinnen opplyste at hun under intervju til jobben som aspirant ble spurt om sine planer for å få barn. Hun hevdet videre at hun ikke fikk de arbeidsoppgavene og den opplæringen hun var forespeilet i arbeidsavtalen og at dette var motivert av hennes graviditet. I tillegg viste hun til at arbeidsoppgavene ble dårlig tilpasset en som var gravid og hadde bekkenløsning. Kvinnen mente videre at hun ikke fikk jobben som butikksjef fordi hun var gravid.
Arbeidsgiver tilbakeviste at kvinnen var blitt forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og fødselspermisjon. Arbeidsgiver hevdet at alle endringer i kvinnens stilling var avtalt med henne og at de til dels var gjort etter hennes eget ønske eller for å tilpasse jobben best mulig til hennes situasjon og behov. Det ble heller ikke lagt vekt på graviditet ved ansettelsen av butikksjef. Den andre søkeren var bedre kvalifisert til jobben fordi hun hadde bredere erfaring både fra detaljhandelen og som leder.
Når det gjaldt påstanden om at arbeidsoppgavene ikke ble tilpasset kvinnen som var gravid, mente Likestillingsombudet at det i stor grad ble påstand mot påstand. Ombudet hadde dermed ikke klare holdepunkter for å hevde at det faktisk var skjedd en forskjellsbehandling på grunn av graviditet. Vedrørende ansettelse av butikksjef, var det heller ikke holdepunkter for å tro at graviditeten var grunnen til at kvinnen ikke fikk stillingen. Kvinnen hadde bedre formell utdanning enn vedkommende som fikk stillingen, i tillegg til erfaring innen butikkjeden ved å være aspirant. Søkeren som fikk jobben hadde imidlertid langt mer praktisk erfaring fra varehandelen og hadde jobbet flere år i forskjellige butikker, også i klesbutikker. Hun hadde i tillegg flere års erfaring som leder. Likestillingsombudet mente derfor det ikke var grunn til å tro at det hadde skjedd en forskjellsbehandling med bakgrunn i graviditeten i dette tilfellet heller.
Kvinnen klaget saken inn for Klagenemnda for likestilling, som kom til samme resultat som ombudet. Nemndas vedtak finnes under linken: http://www.likestillingsombudet.no/vedtak/vedtak_062005.html
Saksnummer: 2003/448
Emne: graviditet, omorganisering, butikksjef
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0, § 4.0