Likestillingsombudet viste til at lovverk som gir menn og kvinner ulike rettigheter eller plikter som den klare hovedregel er i strid med likestillingsloven § 3. I dette tilfellet kunne det være to lover som regulerte lovligheten av foreldrenes overdragelse – odelsloven eller arveloven. Dersom det var odel på landbrukseiendommen, vil forholdet være regulert av odelsloven. Odelsloven ble endret i 1974, slik at det i dag er det eldste barnet som får best odelsrett, uansett kjønn. Dette står i odelsloven § 12. For de som er født før 1. januar 1965, er det imidlertid gammel lov som gjelder. I den tidligere odelsloven fikk sønner bedre odel enn døtre. Odelsloven har med andre ord blitt endret slik at den i dag er kjønnsnøytral.

Dersom det ikke er odel på eiendommen, reguleres forholdet av arveloven. Disposisjoner som arvelater foretar seg med sikte på at de skal gjennomføres i live, kalles i arverettslig sammenheng for livsdisposisjoner. Enhver står fritt til å råde over sin egen formue i levende live. Det følger av en tolkning av arveloven § 35 at foreldre til en viss grad er fri til å foreta slike disposisjoner, uten å ta hensyn til regler om pliktdelsarv (det vil si en bunden del av arven som skal gå til arvelaters barn). Arveloven er også kjønnsnøytral med hensyn til om det er kvinner eller menn som kan nyte godt av slike livsdisposisjoner.

Eventuelle kjønnsdiskriminerende beslutninger fra foreldre om at døtre eller sønner skal overta gitte eiendeler, kan ikke håndheves av Likestillingsombudet. Dette fordi Ombudet ikke håndhever loven hva angår saker tilknyttet familielivet eller rent personlige forhold, jfr § 2.

Saksnummer: 2005/085
Emne: odelsloven, landbrukseiendom, søsken, arveloven, personlige forhold
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 2.