En kvinne henvendte seg til Likestillingsombudet. Hun arbeidet som miljøterapeut i en kommune, og hadde en mannlig og en kvinnelig kollega. Den mannlige kollegaen hadde høyere lønn enn kvinnene, til tross for at han hadde færre års erfaring. Kvinnene mente de utførte arbeid av lik verdi og at det ikke var noen grunn til at lønnen skulle være ulik.
Likestillingsombudet ga en generell veiledning i saken, og viste til at likestillingsloven § 5 presiserer at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi. Bestemmelsens andre ledd sier videre at retten til lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.
Vurderingen av om arbeidet er av lik verdi foretas etter en bred sammenligning av stillingene. Det er altså ikke en forutsetning for vurderingen at arbeidsoppgavene er identiske. Ved vurderingen tar man blant annet hensyn til kompetanse, anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.
Med lik lønn menes at lønnen fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn. Dette innebærer ikke at alle som utfører arbeid av lik verdi skal ha samme kronebeløp utbetalt. Lovens krav er at lønnen fastsettes etter saklige og kjønnsnøytrale normer og prinsipper. Likestillingsloven er altså ikke til hinder for forskjeller i lønn som skyldes ulikheter i ansiennitet, jobbutførelse, utdanning, erfaring eller liknende, så lenge kvinner og menn vurderes på samme måte etter disse kriteriene. Rekrutteringsproblemer og markedslønn er i praksis ansett for å være kjønnsnøytrale kriterier. I praksis er det også lagt til grunn at en nyansatt kan sammenlikne sin lønn med forgjengerens lønn.
Hvis det kan påvises lønnsmessig ulik behandling av kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi i samme virksomhet, er det arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at dette ikke skyldes arbeidstakers kjønn, jf § 16.
Saksnummer: 2005/096
Emne: likelønn, miljøterapeuter
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 5.0