Ikke diskriminert på grunn av språk/etnisk opprinnelse ved ansettelse

• Saksnummer: 15/769
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven § 6
• Dato for uttalelse: 2. oktober 2015

Klager klagde på uttalelsen til nemnda. Nemnda avviste saken med begrunnelse om at ombudet og nemnda ikke har mandat til å behandle saker der Stortinget er part. Saksreferanse 86/2015.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om A er utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet og språk ved tilsetting i stillingen som rådgiver, F ved B.

A er opprinnelig fra Iran og kom til Norge med familien sin i 1990. Fra fjerde trinn på barneskolen og opp til mastergrad på universitetsnivå har hun hatt norsk som hovedspråk. Hun har arbeidet i Norge fra hun var 15 år gammel. Med unntak av en seks måneders ansettelse hos Norges ambassade i Venezuela i 2005, tre måneders praktikantopphold ved FNs hovedsete i New York i 2008 og ansettelse hos FN i tre år fra juli 2010 til juli 2013, er all hennes arbeidserfaring fra Norge.

Det ble utlyst en rådgiverstilling i F ved Bs administrasjon med søknadsfrist den 14. desember 2014, som A søkte på.

Bs administrasjon skal gjennom sine støtte- og servicefunksjoner legge til rette for at C kan konsentrere seg om det D vervet de er valgt til, og at B og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine funksjoner. E består av to seksjoner: F og G. Avdelingen har 24 medarbeidere som gir faglig rådgiving og støtte til Bs internasjonale virksomhet. Bs kontor i Brussel og Bs reisekontor er også tilknyttet avdelingen.

Av utlysningsteksten fremgår det at ansvar og hovedoppgavene for stillingen var følgende:

Stillingen har oppgaver tilknyttet Cs internasjonale engasjement i form av administrativ og faglig støtte til de internasjonale delegasjonenes aktiviteter, presidentskapets internasjonale virksomhet og øvrig besøksvirksomhet til og fra B. F bistår også Bs utenriks- og forsvarskomite faglig og administrativt i enkeltsaker.

Kvalifikasjonskravene var følgende:

•  Du må ha relevant høyere utdanning på bachelornivå eller tilsvarende.
•  Du må kunne arbeide selvstendig med administrative og faglige spørsmål av internasjonal og utenrikspolitisk karakter.
• Du må ha interesse for og innsikt i utenrikspolitiske spørsmål.
• Relevant erfaring fra arbeid i utlandet vil bli tillagt vekt.
• Det vil være en fordel om du har kompetanse innen økonomi og budsjettarbeid.

I lys av arbeidsoppgavenes natur er det svært viktig at du har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Du må kunne formulere deg godt og ha gode analytiske egenskaper. Videre vil vi vektlegge at du er allsidig, fleksibel og serviceinnstilt. Gode språkkunnskaper er nødvendig, og du må beherske både norsk og engelsk meget godt både skriftlig og muntlig. Det må påregnes noe reisevirksomhet.

Det var totalt 307 søkere til stillingen. Fem av søkerne ble innkalt til intervju, herunder A. Av disse fem ble følgende innstilt:

•  X
•   Y

Utdanningen og erfaringen til A er følgende:

Utdannelse:

2008-09 - 2009-09: Universitetet i Oslo - L.L.M. Public International Law

2005-09 - 2006-09: School of oriental and African studies (SOAS), London, UK - MA International Studies and Diplomacy

2000-09 - 2004-06: Universitetet i Oslo - Bachelor in Political sciences

1997-09 - 2000-06: L - General Education

Erfaring:

2014-03- : M - Project coordinator (100 %)

2013-11 - 2014-03: N, tilkallingsvikar

2012-07 - 2013-07: United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR Malaysia) - Associate Protection Officer

2010-07 - 2012-07: United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR Somalia) - Associate Protection Officer

2008-05 - 2009-12: KFUK-KFUM Global, Oslo, Norge- Prosjektkonsulent for Midtøsten (oPT)

2008-06 - 2008-09: Division for the Advancement of Women, FN, New York - Intern

2007-12 - 2008-05: P, Oslo, Norge - Førstekonsulent

2007-08 - 2007-12: Q- Admin konsulent (100 %)

2006-06 - 2007-01: Kgl. norske ambassade i Caracas, Venezuela - Praktikant

Kurs:

2014-11: Global Future (Kull 3)

2016-08 Global Future er NHOs talentprogram for å mobilisere nordmenn med utenlandsk bakgrunn og meget høy kompetanse til sentrale stillinger og styreverv i Norge. Hovedelementene i programmet er: -Lederutvikling med mentorordning, -Styrekompetanse, -Retorikk

2014-07: Mid-beginner Urban Arabic Varighet: 2 uker, Conversation and grammer intensive course at Saifi Institute, Beirut, Lebanon

2013-06: Certificate- Summer School on the Rights of the Child- University of Nottingham, UK Varighet: 1 uke

2013-03: Advocacy and Policy Influencing (INTRAC) Varighet: Fem dager Sette opp Advocacy strategi, Theori of Change, Maktanalyse„ Lobbying

2012-11: Cervantes spanish Learning course Varighet: 3 måneder

2012-06: Diploma in International Humanitarian Assistance, Fordham University, N.Y. USA Varighet: 1 måned

2011-01: Advanced English writing skills For UNHCR Varighet: fire måneder advanced writing and editing skills in English

2010-08: Safety and Security in Field (SSAFE Somalia)

2010-07: Advanced Security in the Field

2010-07: UN course on the prevention of sexual harassment and abuse of authority in the work place

2010-07: UNHCR Protection Induction Program

2010-02: Sertifikat i førstehjelp og autorisert svømmeinstruktør

2010-02: Utviklingspolitikk og humanitære spørsmål-

Grunnkurs Varighet:

28.02.2011-03.03.2011: Det kongelige utenriksdepartementet for junioreksperter

2006-10: Diploma fra institutt for høyere diplomatiske studier (Pedro Gual), Caracas, Venezuela

2005-02: Diploma for 50 timer kurs i internasjonalt arbeid, Norges Røde Kors Ungdom

2003-04: Intermediate Spanish, Facultad de Filologia, Complutense de Madrid Varighet: 3 måneder

Utdanningen og erfaringen til X var følgende:

Utdanning:

2008-08 - 2010-05: Universitetet i Oslo - Master of Philosophy The Theory and practice og human rights, Norsk senter for menneskerettigheter. VT / Studiepoeng: 125

2003-08 2008-05: Universitetet i Oslo Bachelor Program for filosofi VT 1Studiepoeng: 200

2007-01 - 2007-06: Albert-Ludwigs Universität, Freiburg, Tyskland - Erasmus student ved program for filosofi

1999-08 - 2002-05: R - Examen Artium Allmenfag

Erfaring:

2011-09 - : S - Rådgiver, juridisk sekretariat (100 %)

2011-01 - 2011-06: Den faste norske delegasjonen til Europarådet, Strasbourg Praktikant (100 %)

2007-12 - 2009-12: Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter - Redaksjonssekretær (30 %)

2007-08 2007-12: Filosofisk supplement - Redaktør

2006-08 - 2007-01: Filosofisk supplement - Redaksjonssekretær og redaksjonsmedlem

2006-01 - 2006-12: Bokhandelen Ark-Tveita - Salgsmedarbeider

2003-02 - 2005-12: Cafe Mistral, Btiz og Bistro Brocante - Servitør

2004-03 - 2004-06: Kirkens Nødhjelp, Nairobi - Praktikant, opprettelse og samkjøring av grunnutdanning i Sudan

2002-08 - 2003-02: T - Pleieassistent

Utdanningen og erfaringen til Y var følgende:

Utdanning:

2012-08 - 2014-06: Universitetet i Oslo - Master Statsvitenskap VT / Studiepoeng: 120

2008-08 - 2011-06: Universitetet i Oslo - Bachelor Statsvitenskap VT I Studiepoeng: 180

2004-08 - 2007-06: U - videregående opplæring Allmenne, økonomiske og administrative fag

Erfaring:

2012-05 -:V, resepsjonsvakt

2014-11 -: Utenriksdepartementet (Manpower) - Konsulent (ekstern) (100 %)

2013-09 - 2014-02: Z - Praktikant

2006-10 - 2013-09: Diverse deltidsjobber - Medarbeider

2013-05 - 2013-06: Institutt for samfunnsforskning, Æ - Vitenskapelig assistent, valgundersøkelsen

2013 2011-09 - 2012-03: Den norske ambassaden i W - Studentpraktikant

2009-01 - 2010-01: Amnesty International Norge - Medarbeider og teamleder

Kurs:

2014-04: Førstehjelp og hjertestarter. Repeterende kurs i førstehjelp og bruken av hjertestarter, Norsk Folkehjelp. Dette tilknyttet min stilling hos V.

2014-03: Brannslukkingskurs. Repeterende kurs i brannslukking og -forebygging hos Brann- og redningsetaten i Oslo. Kurset tilknyttet min stilling hos V.

2013-10: Gjennomlysningsmaskin. Kurs i bruk av gjennomlysningsmaskin, tilknyttet min stilling hos V. Autorisert bruker.

2012-10: Konflikthåndtering Kurs i det å håndtere konflikter, i tilknytning min stilling hos V.

2012-10: Screening og kroppsspråk. Kurs i screening og kroppspråk, i tilknytning min stilling hos V.

2012-06: Nødnett, samband. Autorisert bruker av nødnett, samband. Tilknyttet min stilling hos V.

Intervjuet ble holdt av avdelingssjef H, med seksjonsleder I, seniorrådgiver J og fagforeningsrepresentant K som deltakere.

A er vurdert på følgende måte i innstillingen: […] A besvarte case-oppgaven tilfredsstillende. Hun viste at hun forsto grunnleggende utfordringer i rollen som ledsager på reise, men brukte noe lang tid på å resonnere seg frem til et godt handlingsalternativ.

A ga et godt inntrykk under intervjuet, og virket som en faglig engasjert person med god arbeidskapasitet og erfaring med å håndtere krevende arbeid. Videre ga hun inntrykk av å være en motivert medarbeider som bidrar der det trengs og som trives med en blanding av praktiske og faglige oppgaver. A fremsto likevel som en person som hovedsakelig motiveres av faglige utfordringer knyttet til utvalgte spørsmål på det internasjonale området, og hun etterlot et noe uklart inntrykk av motivasjon for også de administrative sidene ved den utlyste stillingen. Videre var hun noe upresis i sine besvarelser rent språklig sett, hvilket reiste spørsmål ved hennes formuleringsevne også skriftlig.

Intervjugruppen fant at A har gode formelle kvalifikasjoner og mye relevant erfaring å trekke på, men innstilles ikke til stillingen på bakgrunn av overnevnte vurdering.

Konklusjon: A er ikke aktuell for stillingen.

X ble vurdert slik i innstillingen: […] X besvarte case-oppgaven meget godt. Hun hadde en god analytisk tilnærming og viste at hun forsto grunnleggende utfordringer og roller som ledsager på reise med representanter. Hun resonnerte godt rundt de hensyn som må veies opp mot hverandre.

X ga et svært godt inntrykk under intervjuet. Hun fremsto som engasjert, ryddig og bevisst på sin rolle i et politisk/administrativt miljø og som meget faglig dyktig. Hun ga en velformulert fremstilling av sin erfaring og kompetanse og fremsto som en positiv og energisk person som kan bidra svært godt til både arbeidsmiljø og saksbehandling i stillingen. Hun virket å ha nyttig kunnskap om og erfaring fra administrativt arbeid, og evnet å trekke inn gode og konkrete eksempler på relevant erfaring fra blant annet verv og frivillig arbeid. X reflektert godt rundt alle spørsmål som ble stilt, og viste meget god muntlig fremstillingsevne. Intervjugruppen fant at X klart oppfylte alle formelle krav til stillingen, og besluttet på grunnlag av overnevnte vurdering å innhente referanser.

Referansene er beskrevet samlet da de i all hovedsak var sammenfallende. […] Referansene bekreftet inntrykket av X som en pliktoppfyllende, ryddig og ansvarsbevisst medarbeider. Hun ble videre beskrevet som meget dyktig faglig sett, og som reflektert og analytisk. Hennes evne til å sørge for at alle viktige sider av saken ble godt belyst, slik at resultatene ble best mulig, ble omtalt. X ble også omtalt som engasjert og nysgjerrig, og som en person som bidro til utvikling faglig. Det ble understreket av nåværende leder at X ved jevne mellomrom fungerer som leder i hennes sted, og at hun fylte også denne oppgaven meget tilfredsstillende. Xs gode rolleforståelse ble vektlagt.

Begge referansene understreket Xs gode evne til å samarbeide med alle i organisasjonen. De beskrev også hennes kommunikasjonsevner som meget gode, og det ble vektlagt at hun har god fremstillingsevne både på norsk og engelsk. Hun hadde videre i begge arbeidsforhold vært en medarbeider som det var lett å samarbeide med og som utpreget seg som et pluss for arbeidsmiljøet. Begge referanser ville uten tvil ha ansatt henne igjen om det skulle være relevant, og begge mente hun hadde utmerket seg gjennom sitt positive engasjement, faglige kunnskap og evne til refleksjon. Det er tidligere hentet inn andre referanser for X ifm søknad til stilling i internasjonalt sekretariat. Også disse har beskrevet henne i svært positive ordelag.

Konklusjon: X er aktuell for stillingen.

Y ble vurdert på følgende måte i innstillingen: […] Y besvarte case-oppgaven meget godt. Hun hadde en god analytisk tilnærming og viste at hun forsto grunnleggende utfordringer i en rolle som ledsager på reise, inkludert de hensyn som må veies opp mot hverandre for å ivareta en delegasjon på best mulig måte.

Y ga under intervjuet et godt inntrykk og fremsto som ryddig og profesjonell. Hun var meget velformulert i sin fremstilling og ga inntrykk av å ha god forståelse for kravene til stillingen og de kvalifikasjonene som bør besittes av søkerne. Y evnet godt å trekke frem sin egen relevante erfaring. Hun fremsto også som svært motivert for stillingen. Samtidig ga hun inntrykk av å være fleksibel og samarbeidsvillig som person. Resultater fra studier og arbeid og samtalen underintervjuet ga et inntrykk av at Y har gode analytiske evner. Y anses som godt kvalifisert for stillingen.

Intervjugruppen fant at Y klart oppfylte alle formelle krav til stillingen, og besluttet på dette grunnlag å innhente referanser. […] Referansene er beskrevet samlet da de i all hovedsak var sammenfallende.

Referansene beskrev Y som engasjert, pliktoppfyllende og faglig dyktig. Hun hadde vist stor arbeidskapasitet og var konstruktiv med tanke på å løse oppgavene. Y arbeidet fint selvstendig og var samtidig lett å samarbeide med. Arbeidet hun leverte var ryddig og velformulert, og hun vokste med oppgavene og tok veiledning og tilbakemeldinger godt. Referansene beskrev videre Y som et gode for arbeidsmiljøet. Selv om hun var ung, håndterte hun samarbeid med samtlige kollegaer god, og hadde også en utpreget positiv innstilling. Begge referanser ga Y sin beste anbefaling og ville gjerne samarbeide med henne igjen om det ble relevant.

Konklusjon: Y er aktuell for stillingen.

En enstemmig tilsettingsråd hadde samme vurdering og konklusjon som intervjupanelet.

A brakte saken inn for ombudet ved klage av 22. april 2015.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at Bs administrasjon har diskriminert henne på grunn av språk og etnisk opprinnelse ved tilsettingen til rådgiverstillingen ved Bs internasjonale sekretariat.

Hun anfører at selv om det er opp til arbeidsgiver å vurdere språkferdighetene som kreves for stillingen som rådgiver ved B, er det lagt usaklig og uforholdsmessig stor vekt på språkkunnskaper i rekrutteringsprosessen. Hun mener at vurderingen av hennes språkferdigheter er usaklig fordi hennes språkkunnskaper ikke hadde hindret henne i å fylle stillingen på en god og tilfredsstillende måte. Hun mener at hennes oppvekst, utdanning og solide språkferdigheter i norsk, engelsk, persisk og spansk hadde vært en fordel i Bs internasjonale sekretariat.

As morsmål er persisk, men hun betegner norsk som sitt hovedspråk. Hun oppnådde standpunktkarakteren 5 fra videregående skole. Det er i Norge hun har omtrent hele sin utdannelse og arbeidserfaring fra. I tillegg oppnådde hun sin første mastergrad fra et universitet i London, og har senere gjennomført et avansert engelskkurs og jobbet i FN der engelsk var hovedspråk. Hun mener at hun oppfyller kravet til språkkunnskaper i engelsk på lik linje som hun oppfyller språkkravene i norsk for den aktuelle stillingen.

Hun har vist til at slik hun forstår utlysningsteksten, stilles det like krav til både norsk- og engelskkunnskaper. Hun peker på at det ikke ble lagt frem verken skriftlige eller muntlige språktester.

A anfører at hun ble fortalt muntlig den 9. april 2015 over telefon med seksjonsleder, I, at hennes norskkunnskaper ikke var på det ønskede nivået for ansatte ved B. I skal imidlertid ha avvist at det var et krav at man måtte ha norsk som morsmål. I skal videre ha påpekt at A ble innkalt til intervju blant 307 søkere da hun var formelt kvalifisert, men skal ha gjentatt at intervjupanelet oppfattet norskkunnskapene som mindre tilfredsstillende enn hos de som ble innstilt.

Slik A forstod tilbakemeldingen fra I, hadde B vektlagt retoriske ferdigheter i intervjuet, noe hun mener det ikke stilles krav om i utlysningsteksten. Hun mener at Bs vurdering av hennes norskkunnskaper ikke er godt forankret i de administrative og faglige oppgavene en rådgiver på sikt må kunne løse i stillingen.

A sendte deretter en e-post den 13. april 2015 til I for å bekrefte samtalen, samt få tilsendt utvidet søkerliste.

A mener at språkkravet til stillingen var oppfylt i hennes tilfelle. Videre mener hun at Bs handling ikke utgjør saklig forskjellsbehandling.

Hun reiser i tillegg spørsmål om hennes etniske bakgrunn har påvirket panelets avgjørelse. Hun mener at intervjupanelets subjektive og uforholdsmessige vurdering av norskkunnskaper er basert på en tilsynelatende nøytral holdning eller unnlatelse som faktisk virker slik at hun som etnisk minoritet stilles dårligere enn etnisk norske arbeidssøkere. Hun tviler sterkt på at B hadde oppgitt språk som grunnlag for ikke å innstille en etnisk norsk kandidat med hennes kvalifikasjoner. A har vurdert sine kvalifikasjoner opp mot de som ble innstilt og hevder at de hadde langt mindre relevant arbeidserfaring, akademiske kvalifikasjoner og språkferdigheter. Hun er i tvil om B har handlet i tråd med kvalifikasjonsprinsippet.

Hun peker på at intervjupanelet kun har kommentert henne språkferdigheter og formuleringsevner, også skriftlig. Dette, i motsetning til de norskfødte kandidatene. Hun bestrider påstanden til B om at hun ga lite relevante svar på spørsmål til tross for at spørsmålene ble søkt omformulert. A bekrefter at hun under intervjuet ba om klarering av et eller to spørsmål, men mener at dette er vanlig under intervju og må tolkes som et ønske om å presisere svaret.

Hun mener at Bs administrasjon unnlater å forklare vurderingsgrunnlaget for hvorfor det mener at hennes skriftlige fremstillingsevner på norsk ikke var tilfredsstillende for å gjennomføre oppgaver med drøftelse av offentlige e-poster, brev, notater eller taler på en god måte. Hun skal under intervjuet ha vist til flere relevante dokumenter hun hadde skrevet i tidligere ansettelser i departementene, herunder Rapport fra FNs kvinnekommisjon som er tilgjengelig på internett.

Hun mener Bs vurdering avdekker krenkende, og mulig bevisste eller ubevisste holdninger og stereotypier til kandidater med minoritetsbakgrunn. Hun peker på at arbeidsgiver antar at etniske minoriteter har behov for skriveassistanse, selv om de er oppvokst i Norge og har høye akademiske kvalifikasjoner.

Hun har pekt på at, bortsett fra språk, omtales hennes personlige egenskaper og kvalifikasjoner positivt i innstillingen, mens i redegjørelsen er det pekt på flere ting som hun mener det ikke er gitt konkrete eksempler på, over telefon den 9. april eller i Bs redegjørelse av 18. juni 2015.

A mener at innstillingen gir en skjev fremstilling av kandidatene. Blant annet har B utelatt eller omtalt som begrenset store deler av hennes arbeidserfaring, som hun mener viser mangelfull objektiv vurdering av hennes kompetanse og kvalifikasjoner.

Hun mener at B ikke kan vise til dokumenter som bekrefter en strukturell intervjurunde der alle kandidatene fikk anledning til å belyse sine egne egenskaper og kvalifikasjoner ut ifra de samme spørsmålene. A har anført at hun under intervjuet ble stilt en del vilkårlige spørsmål om hvordan hun holdt seg nøytral til Palestina- og Israelkonflikten eller om hun var engasjert i og fulgte med på iransk politikk.

A mener det foreligger motstrid mellom innstillingen og redegjørelsen fra B til ombudet. Videre at potensiell strukturell diskriminering er et tap for Norge.

B:

B avviser å ha diskriminert A på grunn av språk eller etnisitet i forbindelse med tilsettingen i stillingen som rådgiver i Bs administrasjon. B anfører at de to som ble innstilt ble ansett som svært godt kvalifisert for stillingen og utmerket seg som de to klart beste kandidatene.

Norskkunnskapene og fremstillingsevnen til A var ikke de eneste grunnene til at hun ikke ble innstilt. B avviser at dette ble formidlet under samtalen på telefon, slik A har vist til. Språkforståelse og fremstillingsevne var en av flere vurderinger når det gjelder egnethet til stillingen som rådgiver i internasjonalt sekretariat. A pekte seg ut blant en stor søkermasse på bakgrunn av sine kvalifikasjoner, men på sentrale punkter var hun en betydelig svakere kandidat enn de to som ble innstilt.

B har tatt de relevante kravene fra utlysningsteksten og knyttet kommentarer til kravene opp mot hvordan A fremsto under intervjuet.

Når det gjelder kravet om høyere utdanning, oppfylte A dette. As bakgrunn innen økonomi og budsjettarbeid ble også vurdert som tilfredsstillende.

I utlysningsteksten var det krav om at kandidaten må kunne arbeide selvstendig med administrative og faglige spørsmål av internasjonal og utenrikspolitisk karakter. B kommenterer at stillingshaver må skrive bakgrunnstekster for C som gir god forståelse av kompliserte spørsmål, og som andre ikke nødvendigvis er godt kjent med fra sitt daglige virke. Stillingshaver må gi og motta presis informasjon til C og andre. I mange situasjoner må stillingshaver på kort varsel gi muntlig informasjon og levere tekster som kan brukes direkte i møter, som umiddelbart forstås av C og som er korrekt i relasjon til politisk, prosedyremessige og protokollære forutsetninger. Stillingshaver skal kommunisere med offentlige instanser og en rekke ulike eksterne miljøer, gjerne på vegne av C. Det dreier seg om offentlige brev, e-poster, telefonsamtaler etc., hvor kommunikasjonen må ta hensyn til kontekst og språk tilpasses et spekter av formelle og uformelle situasjoner. Nyanseforskjeller er svært viktig, og upresise formuleringer vil kunne skape problemer.

Stillingshaver må også jobbe selvstendig både i forberedelsene, under møter eller ved tjenestereiser. Det er ikke ressurser til å se over tekster eller språkvaske tekstene som lages i alle situasjoner. I de tilfellene tekstene klareres av leder, må utgangspunktet være godt slik at prosessen kan gjøres innen rimelig tid. I mange situasjoner vil stillingshaver være alene og ikke ha mulighet til å konferere om språk/innhold.

B anfører at panelet under intervjuet fikk inntrykk av at A ikke hadde klar forståelse av hvordan arbeidserfaringen hennes kunne benyttes i et sekretariats rolle. Der de innstilte kandidatene beskrev hvordan de vil benytte sin faglige og administrative erfaring i den mer detaljerte arbeidsbeskrivelsen som ble gitt muntlig i starten av intervjuet, begrenset A seg til en deskriptiv fremstilling av sin tidligere arbeidserfaring. Panelet konkluderte med at A fremla sin erfaring på en måte som fremstod svært spesifikk til hennes faginteresser, og at hun til sammenligning med andre kandidater, ikke var tilstrekkelig egnet for det mer generelle og brede fagarbeidet som tilligger det internasjonale sekretariatet. Sammenholdt med svakhetene i fremstillingsevne, ga dette panelet inntrykk av at A ikke ville evne å arbeide selvstendig slik stillingen krever, samt at hennes rolleforståelse ikke var tilstrekkelig god.

Når det gjelder kravet om interesse for og innsikt i internasjonal politikk, anfører B at A ikke utdypet dette i særlig grad, og at panelet satt med inntrykk av at engasjementet og interessen var begrenset.

Når det gjelder at erfaring fra arbeid i utlandet vil bli tillagt vekt, mener B at As arbeidserfaring var en viktig grunn til at hun ble innkalt til intervju. A beskrev imidlertid ikke godt hvordan erfaringen hennes var relevant for stillingen. Hun var i tillegg tvilende i svaret på case-spørsmålet som alle kandidatene fikk under intervjuet. B mener at A brukte uforholdsmessig lang tid på å komme til et svar som var akseptabelt. Dette hadde ikke de innstilte kandidatene problemer med.

I utlysningsteksten var det krav om gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, gode formuleringsevner, gode analytiske egenskaper, allsidighet, fleksibilitet, serviceinnstilling, gode språkkunnskaper og om å beherske norsk og engelsk meget godt både skriftlig og muntlig.

B anfører at A flere ganger ga irrelevante svar på spørsmål, til tross for at spørsmålene ble forsøkt omformulert. Videre at A ikke evnet, i like stor grad som de øvrige intervjukandidatene, å fremstille like klart at hennes kompetanse og erfaring fra Norge eller utlandet ville gjøre henne i stand til å forvalte ansvaret som ligger i stillingen. I tillegg var flere av svarene hennes upresise og ga inntrykk av manglende erfaring med eller kunnskap om saksbehandling i offentlig sektor.

Intervjupanelet vurderte også at As upresise fremstillingsevne dithen at hun ikke var ikke var den best egnede kandidaten i forhold til kravene i utlysningen.

B har vist til forarbeidene til diskrimineringsloven, Ot.prp. nr. 33 (2004–2005), og hevder at forarbeidene tilsier at språkkravet er godt forankret i oppgavene som er tillagt stillingen da språkkrav er av betydning for stillingsutførelsen. Det anfører at det er både relevant og saklig å stille språkkrav.

B anfører at, på bakgrunn av svarene til A, satt panelet igjen med inntrykk av at hennes evne til å forstå hvilken rolle stillingen ville kreve av henne var begrenset.

B viser også til at A ikke evnet å benytte seg av den noe mer detaljerte beskrivelsen av stillingsinnholdet ved starten av intervjuet. Dette ga inntrykk av at hun i mindre grad evnet å analysere og anvende informasjon, hvilket er essensielt for stillingen. Dette i motsetning til de innstilte kandidatene.

Etter en helhetsvurdering mente et enstemmig intervjupanel at A ikke kunne innstilles.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet av 21. juni 2013 nr. 60 eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven av 10. juni 2005 nr. 40 § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B diskriminerte A på grunn av etnisitet/språk i strid med diskrimineringsloven om etnisitet ved ansettelse i stilling som rådgiver ved Bs F.

Ettersom A anfører at hun ikke fikk jobben på grunn av etnisitet og språk, vurderes saken etter reglene om direkte diskriminering, jf. § 6 første ledd, jf. andre ledd, andre setning. Det følger av fast og langvarig praksis fra ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda at ikke å bli innstilt til og ikke få tilbud om en stilling er å bli behandlet dårligere i lovens forstand. Ombudet legger dermed til grunn at ettersom A ikke ble innstilt til stillingen, ble hun behandlet dårligere enn både X, som fikk tilbud om stillingen, og Y som ble oppført som reserve dersom X avslo jobbtilbudet. Spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om dette skyldes As språk eller etniske opprinnelse. Årsakskravet innebærer at det må ha vært lagt avgjørende vekt på språk, jf. Rt. 2014 side 402 avsnitt 55.

Diskrimineringsloven om etnisitet § 24 fastsetter en regel om såkalt delt bevisbyrde. Bestemmelsen innebærer at dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at As etnisitet og/eller språk har hatt betydning for at hun ikke ble innstilt, går bevisbyrden over på B. B må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

En påstand fra A eller den omstendighet at A har en annen nasjonal opprinnelse/etnisitet enn norsk er ikke i seg selv tilstrekkelig til at bevisbyrden går over på B. Klagers påstand må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter, og det er A som i utgangspunktet har bevisføringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til.

A har blant annet vist til en telefonsamtale med B v/seksjonsleder I, hvor hun skal ha uttalt at det var norskkunnskapene hennes som var årsaken til at hun ikke ble innstilt. Videre forstod hun samtalen dithen at B hadde vurdert retoriske ferdigheter under intervjuet, noe som ikke var et krav oppstilt i stillingsannonsen. B har i sin redegjørelse til ombudet vist til at norskkunnskapene og fremstillingsevnen ikke var de eneste årsakene til at A ikke ble innstilt, og dette ble heller ikke formidlet i telefonsamtalen.

Ombudet legger til grunn at det er uenighet om hva som ble formidlet i denne telefonsamtalen, men at partene synes å være enige om at språkforståelse og formidlingsevne var en av flere årsaker som førte til at A ikke ble innstilt.

Det fremgår av innstillingen at A var noe upresis i sine besvarelser rent språklig sett, hvilket reiste spørsmål ved hennes formuleringsevne også skriftlig. Det fremgår også av redegjørelsen til B at det var svakheter i fremstillingsevnen til A, og at B ikke har ressurser til rådighet for å se over eller språkvaske tekstene som utarbeides i alle situasjoner.

Ombudet finner på denne bakgrunn at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det var årsakssammenheng mellom As språkkunnskaper og at hun ikke ble innstilt til eller fikk tilbud om stillingen. Ombudet må dermed legge til grunn at A har blitt forskjellsbehandlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet med mindre B sannsynliggjør at As språk/etnisitet likevel ikke var årsaken til at hun ikke ble innstilt, eventuelt sannsynliggjør at forskjellsbehandlingen var lovlig etter lovens § 7.

B har anført at språkforståelse og fremstillingsevne var en av flere vurderinger når det gjelder egnethet til stillingen. Av innstillingen fremgår det at A fremsto som en person som hovedsakelig motiveres av faglige utfordringer knyttet til utvalgte spørsmål på det internasjonale området, og hun etterlot et noe uklart inntrykk av motivasjonen også for de administrative sidene ved utlysningen. Det fremgår også av innstillingen at A brukte lang tid på å resonnere seg frem til et godt handlingsalternativ for case-oppgaven. Dette innebærer etter ombudets syn at det også var andre årsaker i tillegg til språkforståelse som medførte at A ikke ble innstilt. Ombudet viser til at de innstilte kandidatene etter Bs vurdering svarte meget godt på case-oppgaven, mens A besvarte den tilfredsstillende.

I sin redegjørelse til ombudet har B anført mangelfulle kommunikasjonsevner og vist til at A flere ganger ga lite relevante svar på spørsmål. Hun evnet etter Bs syn ikke å fremstille like klart hvordan hennes erfaring ville gjøre henne i stand til å forvalte ansvaret som ligger til stillingen. Flere av svarene var upresise og ga derfor inntrykk av mangelfull kunnskap om saksbehandling i offentlig sektor. A benyttet seg ikke av informasjon om stillingen, noe som ga B inntrykk av at hun i mindre grad evnet å analysere og anvende informasjon, noe som er essensielt for stillingen.

Å analysere formidlet informasjon, fremheve sine erfaringer opp mot arbeidsoppgavene som ligger til stillingen, samt å svare på case-spørsmål, er etter ombudets oppfatning ikke nødvendigvis knyttet til språkkunnskaper i norsk og kandidatens etnisitet, men ens personlige egenskaper for den aktuelle stillingen.

Ombudet viser til at B, verken i innstillingsdokumentene eller i sin redegjørelse overfor ombudet, har vist til at årsaken til at hun ikke ble innstilt var at det var vanskelig å forstå A på grunn av norskkunnskapene hennes eller at hun ikke klarte å formulere seg godt nok på norsk. Ombudet legger til grunn at A har gode norskkunnskaper. Ombudet mener at det er på grunn av kravene om gode kommunikasjons- og formidlingsevner, sammenholdt med at intervjupanelet mente at A ikke like godt som de øvrige kandidatene oppfylte kravene i utlysningen som var årsaken til at hun ikke ble innstilt.

Språkkunnskaper var kun ett av flere momenter som ble vektlagt ved vurderingen av om A var aktuell for stillingen. Det ble gjort en helhetlig vurdering av kandidatene som var til intervju på bakgrunn av utdanning, arbeidserfaring og personlig egnethet basert på blant annet inntrykk under intervjuet. Vurderingen fremgår av begivenhetsnær dokumentasjon – innstillingen – som dermed er mulig å etterprøve. I tillegg til at vurderingen som er gjort fremstår balansert og konkret, var hun en av fem kandidater som ble innkalt til intervju av til sammen 307 søkere. Dette indikerer at B i utgangspunktet fant henne svært godt formelt kvalifisert.

Ombudet har etter dette kommet til at B har sannsynliggjort at det var andre årsaker enn språk som var årsak til at A ikke ble innstilt. B har følgelig ikke handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6 ved ansettelsen.

Ombudet vil uansett bemerke at språkkravene som er stilt og vektleggingen av språkkunnskapene i alle tilfeller oppfyller vilkårene i lovens § 7.

For at forskjellsbehandlingen skal være lovlig må den for det første ivareta et saklig formål. For det andre må den være nødvendig for å oppnå formålet og for det tredje må den ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes av forskjellsbehandlingen.

Ombudet viser i den forbindelse til forarbeidene til tidligere diskrimineringslov, som er videreført i gjeldende lov, Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) s. 90, hvor det heter følgende om unntaksadgangen:

I den grad det er legitimt å legge vekt på språk, mener departementet at behovet for forskjellsbehandling på dette grunnlag vil bli ivaretatt gjennom en avgrensning av diskrimineringsforbudet. Det foreligger ikke diskriminering såfremt handlingen er nødvendig for å oppnå et saklig formål og den ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, jf. kapittel 10.4 og lovforslaget § 4 fjerde ledd. Departementet vil derfor understreke at det vil kunne være lovlig adgang til å stille krav om norskkunnskaper i en rekke situasjoner, for eksempel i tilknytning til ansettelser mv. I mange typer arbeid vil det være relevant å kreve gode norskkunnskaper, for eksempel i stillinger der det er behov for å ha en god språkforståelse av hensyn til personsikkerhet.

Ombudet viser videre til at det er arbeidsgivers oppgave å vurdere i hvilken grad kandidaten innehar de språkkunnskaper som er nødvendig for den aktuelle stillingen. Ombudets kompetanse til å overprøve arbeidsgivers vurderinger av kandidatene er begrenset. Dette er lagt til grunn i flere saker som gjelder spørsmål om diskriminering ved rekruttering, jf. sak LDN 71/2014. Senest i sak 3/2015 uttalte nemnda følgende:

Både ombudet og nemnda viser vanligvis tilbakeholdenhet når det gjelder overprøving av arbeidsgivers vurdering av hvilke kvalifikasjoner - for eksempel type utdanning og arbeidserfaring - som er påkrevd eller ønskelig for den stillingen det er tale om, og også når det gjelder arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering av den enkelte søkerens kvalifikasjoner innenfor disse rammene. I sak 5/2014 la nemnda til grunn at nemndas adgang til å sette til side skjønnsmessige kvalifikasjonsvurderinger er begrenset til tilfeller der arbeidsgivers vurdering av søkerne er basert på utenforliggende og usaklige hensyn.

A har ikke anført at kravene til norskkunnskaper som ble stilt i utlysningen er usaklige eller unødvendige i tilknytning til stillingen, og slik sett diskriminerende. Ombudet er enig i at kravene til både norskkunnskaper og kommunikasjonsevner er saklige og nødvendige sett opp mot arbeidsoppgavene som er tillagt stillingen. Ombudet er av den oppfatning at gode språkkunnskaper og god skriftlig og muntlig framstillingsevne er nødvendig for en rådgiver ved Bs F. Ombudet viser særlig til at rådgiveren må skrive bakgrunnstekster av kompliserte spørsmål for C og arbeide selvstendig både ved forberedelser og i møter, samt at det ikke er satt av ressurser til språkvask i alle situasjoner.

A har derimot vist til at hun oppfyller de språklige kravene til stillingen. A mener imidlertid at B ved vurderingen av om kvalifikasjonskravene var oppfylt har lagt usaklig og uforholdsmessig stor vekt på språkkunnskaper. Ombudet kan ikke se at det er grunnlag for å trekke denne konklusjonen, og viser til drøftelsen ovenfor.

A har for øvrig anført at hennes praksis er utelatt eller omtalt som begrenset, og at fremstillingen i innstillingen er skjev. Til dette bemerker ombudet at alle fem kandidatenes arbeidserfaring er oppsummert i et kort avsnitt.

Endelig har A anført at hun er utsatt for indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, og at B praktiserer strukturell diskriminering. Det foreligger imidlertid ingen omstendigheter i saken som støtter denne påstanden.

Konklusjon

B handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet av 21. juni 2013 nr. 60 § 6 ved ansettelse i stilling som rådgiver ved F.