16/560 Mann ble ikke trakassert på grunn av etnisitet

En mann mente at han var blitt utsatt for trakassering av sin arbeidsgiver da en at en leder uttalte seg om mannen under et møte hvor mannen også var til stedt.  Mannen hadde minoritetsbakgrunn og var tillitsvalgte. Han hadde representert de ansatte i en langvarig konflikt med ledelsen. Under møtet ga han uttrykk for at ledelsen hadde utsatt de ansatte for «trusler og trakassering», og brukte disse ordene gjentatte ganger. Dette provoserte lederen som reagerte med irritasjon på hans bruk av ord.

Partene var uenige om hva som  uttrykkelig hadde blitt sagt, og det var ingen dokumentasjon som kunne belyse t dette. Imidlertid kunne det legges til grunn at lederen hadde kritisert mannen for å bruke disse ordene. Hun hadde gitt uttrykk for at han ikke forsto hva disse ordene betydde på norsk. Mannen hevdet at dette var trakassering på grunn av etnisitet men ombudet fant ikke at det var grunnlag for å vurdere om trakassering hadde skjedd. Imidlertid slo  ombudet fast at uansett hvilken versjon av uttalelsen som måtte legges til grunn, ville uttalelsen neppe sies å kunne falles inn i trakasseringsforbudet.

• Saksnummer: 16/560
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet § 9
• Dato for uttalelse: 12. november 2016 

Sakens bakgrunn

A er ansatt hos P. A er lokalt tillitsvalgt fra Norsk Transportarbeiderforbund (NTF)/Transportarbeiderklubben (TAK). P har vært preget av en langvarig personalkonflikt, hvor teamlederne og bedriftens lokale ledelse er blitt anklaget for å utsette de ansatte for utilbørlig høyt arbeidspress, samt å utsette dem for trakassering. 17. september 2015 ble det avholdt et møte på P, hvor tillitsvalgte A skulle bistå en medarbeider i en oppsigelsessak. Etter noen få minutter eskalerte diskusjonen mellom A og regiondirektøren. Regiondirektøren kom med en uttalelse om A, som ifølge A var både diskriminerende og trakasserende. A avsluttet møtet, og dro hjem. Under partenes syn på saken gis det en beskrivelse av hver part sin versjon av uttalelsene.

Den 21. september 2015 ble det etter anmodning fra TAK avholdt et møte med ledelsen. Agendaen var: «brudd på Hovedavtalen §10-1. Rett til å nekte å arbeide sammen med en person som har vist utilbørlig opptreden og AML §13-1 Forbud mot diskriminering».

Saken ble deretter rapportert til HR-direktør, hvorpå partene ble innkalt til et forhandlingsmøte 2. november 2015. Før forhandlingsmøtet undersøkte ledelsen hva som hadde skjedd den 17. september ved å intervjue flere som hadde deltatt i møtet. Ledelsen kom til at det ikke var samsvar mellom anførslene fra de tillitsvalgte og hvordan Regiondirektøren og avdelingsleder oppfattet det hele.

Partenes syn på saken

A (representert av sin advokat):

A hevder at han i møtet 17. september 2015 ble trakassert og diskriminert på grunn av etnisitet i strid med diskrimineringsloven § 9.

A opplyser at Regiondirektøren i møtet 17. september 2015 kom med uttalelser som han betegner som «direkte rasistiske». I referat av 21. september (signert av A og to andre tillitsvalgte, og to representanter fra ledelsen) står det at A opplevde at Regiondirektøren med irritert stemme skal ha spurt tillitsvalgte/sekretær i klubben NTF (klubbsekretæren):

«du er norsk og du skjønner hva jeg sier?», hvilket klubbsekretæren skal ha svart ja på. Regiondirektøren skal da ha kommet med følgende utsagn: «ja fint, kan du da forklare til A hvis det er noe han ikke skjønner når jeg snakker, og forklare ham hva jeg sier og mener, siden han er utlending og ikke er norsk».

Videre fremgår det av referatet at klubbsekretæren hadde uttalt at han var rystet over Regiondirektørens uttalelse, blant annet fordi han mente at uttalelsen ikke hadde relevans til temaet/situasjonen som skulle diskuteres i møtet. A hevder i sin klage at dette er én av mange hendelser han har vært utsatt for. Til støtte for sine anførsler har A fremlagt referater og protokoller fra møtene som ble avholdt 17. og 21. september 2015, samt to e-poster av 7. juli og 1. september 2015, ( …) med emne: «trakassering fra teamleder og Skiftleder», og (…) med emne «trakassering av de ansatte».

P :

P avviser at A er blitt trakassert og gir følgende opplysninger:

1. Møtet 17. september 2015

Regiondirektøren kom til møtet for å gi sin støtte til den lokale ledelsen på avdelingen. Hverken Regiondirektøren eller avdelingsleder kjenner seg igjen i uttalelsen som A og de øvrige tillitsvalgte refererer til. Gjentatte ganger har A som tillitsvalgt påstått at bedriften både truer og trakasserer de ansatte på avdelingen. Ledelsen anser disse beskyldningene som ubegrunnet og uten rot i virkeligheten. Ledelsen har derfor bedt A å moderere sine formuleringer. I møtet 17. september fremsatte A nok en gang slike påstander, og ble derfor utfordret på sin bruk av ord. Da han fastholdt og gjentok at bedriften truer og trakasserer sine ansatte, vendte Regiondirektøren seg til klubbsekretæren og fortalte ham: «nå må du sørge for at A forstår hva trusler og trakassering betyr på norsk».

Ledelsen hevder også at A ved flere anledninger «hadde påberopt seg problemer med å forstå og fortolke enkelte ord og uttrykk og sammenhengen i disse», noe A bestrider. Regiondirektøren hadde ikke til hensikt å opptre diskriminerende. Hun har beklaget overfor A dersom han har følt seg støtt av hennes ord.

2. Tiltak

Saken ble diskutert i møtet 21. september, og ledelsen informerte de tillitsvalgte om følgende skritt:

1. Oppfølging av saken og rapportering til HR-avdeling

2. Undersøkelser av hva som skjedde 17. september, iverksatt umiddelbart etter at HR-avdelingen hadde blitt varslet

3. Oppfølgingsmøte med de tillitsvalgte, satt til uke 42

4. Prioritering av saken

Konklusjonen etter undersøkelsene var at anførslene fra de tillitsvalgte ikke stemte overens med regiondirektørens og avdelingsleders oppfatning av hvordan Regiondirektøren hadde uttalt seg overfor A. Partene kom dermed ikke til enighet.

3. Forholdene på avdeling Langhus

Det har over lang tid vært et krevende samarbeidsklima mellom den lokale ledelsen og den lokale fagforeningen. A som tillitsvalgt har ved flere anledninger gjort ledelsen oppmerksom på misforståelser han har opplevd på grunn av manglende språkforståelse. Ledelsen har derfor bestrebet seg i å forklare ord og uttrykk, særlig av juridisk natur. Han har også blitt konfrontert med sin egen bruk av «kraftuttrykk» som kan virke provoserende, og som ikke kan aksepteres som kommunikasjonsform mellom kolleger.

Høsten 2015 gjennomførte Bedriftshelsetjenester etter ledelsens initiativ, en arbeidsmiljøundersøkelse på avdelingen. Bakgrunnen for tiltaket var en rekke påstander fra de tillitsvalgte om mulige kritikkverdige forhold og alvorlige lovbrudd. På grunnlag av konklusjonene i rapporten ble det satt i gang en handlingsplan. Markedet P opererer i har utviklet seg negativt. Ledelsen har sett seg nødt til å iverksette en rekke kostnadsbesparende tiltak, som også har rammet avdelingen. Transportarbeiderforbundet har motarbeidet ethvert tiltak ledelsen har bestemt seg for å iverksette på avdelingen.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Saken reiser et spørsmål om trakassering i arbeidslivet. Ombudet viser derfor til § 9, som fastslår at trakassering på grunnlag av nasjonal opprinnelse/etnisitet er forbudt. Trakasseringsforbudet er absolutt. Unntaksbestemmelsen kommer derfor ikke i anvendelse når det gjelder trakassering. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Regler om bevis

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig. Det er i utgangspunktet klager som må fremlegge holdepunkter som «gir grunn til å tro» at diskriminering har skjedd, jf. blant annet dom fra Høyesterett inntatt i Rt. 2012 s.424.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble utsatt for trakassering i strid med diskrimineringsloven § 9 i møtet 17. september 2015. I klagen har A anført at han også ble diskriminert ved de hendelsene han viser til. Ombudet legger til grunn at de forholdene A klager over reiser spørsmål om brudd på det spesielle trakasseringsforbudet, og ikke det generelle diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven om etnisitet.

I henhold til diskrimineringsloven § 9 første ledd omfatter trakasseringsforbudet ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Det stilles ikke krav om hensikt. I arbeidslivet vil enkelttilfeller av uønsket adferd kunne defineres som trakassering etter loven.

Det foreligger påstand mot påstand om hva Regiondirektøren uttrykkelig skal ha sagt. A hevder at Regiondirektøren med irritert stemme skal ha spurt klubbsekretæren: «du er norsk og du skjønnerhva jeg sier?», hvilket klubbsekretæren skal ha svart ja på. Regiondirektøren skal da ha kommet med følgende utsagn: «ja fint, kan du da forklare til A hvis det er noe han ikke skjønner når jeg snakker, og forklare ham hva jeg sier og mener, siden han er utlending og ikke er norsk».

P v/Regiondirektøren anfører på sin side at da A på møtet 17. september fastholdt og gjentok at bedriften truer og trakasserer sine ansatte, vendte Regiondirektøren seg til klubbsekretæren og fortalte ham: «nå må du sørge for at A forstår hva trusler og trakassering betyr på norsk».

As gjengivelse av uttalelsen støttes av tillitsvalgte som var til stede på møtet, mens Regiondirektørens versjon støttes av avdelingsdirektøren, som også var til stede.

I referatet fra forhandlingsmøtet 21. september er tillitsvalgtes gjengivelse av Regiondirektørens uttalelse som falt i møtet 17. september nedtegnet, mens ledelsens versjon er inntatt i protokoll etter møte 2. november 2015.

I mangel av andre holdepunkter kan ikke ombudet legge den ene versjonen av uttalelsen til grunn som mer sannsynlig enn den andre. Ombudet har dermed ikke grunnlag for å vurdere om trakassering har skjedd eller ikke, i og med at det da er uklart hvilken uttalelse trakasseringsforbudet skal vurderes opp mot. Det kan da ikke legges til grunn at trakassering har skjedd. Ombudet vil likevel, for ordens skyld, bemerke at verken As eller Regiondirektørens versjon av uttalelsen som falt i møtet 17. september, uten videre kan sies å falle inn under trakasseringsforbudet, selv om bemerkninger om As manglende språkkunnskap var direkte knyttet til at han ikke hadde norsk bakgrunn.

I Ot. prp. nr. 33 (2004-2005) s. 208, er det lagt til grunn at det skal legges betydelig vekt på fornærmedes egen oppfatning av den aktuelle adferden/ytringen i vurderingen av om trakassering har skjedd. I bevisvurderingen må fornærmedes subjektive oppfatning imidlertid også ses opp mot en objektiv vurdering av hvor krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende handlingen/uttalelsen er. Her er vurderingsmomentene blant annet krenkelsens grovhet og under hvilke omstendigheter handlingen fant sted, jf. proposisjonen s. 108.

At forbudet mot trakassering på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse er absolutt, betyr at ytringer må være av en viss alvorlighetsgrad for å rammes av loven, jf. ovennevnte proposisjon side 108. As versjon av uttalelsen fremstår ikke som veldig grov isolert sett, men gitt konteksten kan en slik uttalelse oppleves trakasserende. I denne saken tilsier imidlertid omstendighetene at en slik uttalelse likevel ikke ville rammes av trakasseringsforbudet.

Det er ikke bestridt at det hadde vært en langvarig konflikt mellom ledelsen og de tillitsvalgte i P, og at tonen dem imellom var anstrengt. I denne sammenhengen skriver P at A over en lengre periode hadde kommet med anklager om trusler og trakassering fra ledelsen, og at han i møtet gjentok anklagene. På denne bakgrunnen fremstår uttalelsen A påstår at regiondirektøren kom med som et uttrykk for en nødvendig korrigering, sett fra regiondirektørens side. Den ville dermed ikke rammes av trakasseringsforbudet. Ombudet viser også til protokollen etter forhandlingsmøtet 2. november 2015, der følgende er inntatt: «Bedriften konstaterer forøvrig at klubbleder ved flere anledninger har påberopt seg språkproblemer og derav manglende forståelse ift. fortolkning av enkelte ord og uttrykk og sammenhengen i disse.»

Konklusjon

P v/regiondirektør (…) handlet ikke i strid med forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven om etnisitet § 9 overfor A i møte 17. september 2015.