14/12 Avslag på uføreforsikring ikke diskriminerende

Avslag på uføreforsikring for barn med Aspergers syndrom er ikke diskriminerende.

A klaget på at hans sønn, B, fikk avslag på Barneforsikring Super på grunn av at B har Aspergers syndrom.

Ombudet vurderte at B, og personer med Aspergers syndrom generelt, er stilt dårligere enn andre forsikringstakere gjennom automatisk avslag på Barneforsikring Super, og at dette har sammenheng med nedsatt funksjonsevne.

Ombudet la til grunn at avslag på uføreforsikring ivaretar et saklig formål dersom det foreligger en særlig økt risiko for uførhet. Ombudet kunne ikke se at det er andre måter å vurdere risiko for arbeidsuførhet for et barn med Aspergers syndrom enn å se på arbeidslivdeltakelsen til voksne med Aspergers syndrom.

Videre vurderte ombudet om det var nødvendig å avslå søknad om Barneforsikring Super, herunder om formålet om risikobegrensning kan oppnås med mindre inngripende midler, som for eksempel delvis dekning og/eller høyere premieinnbetaling. Ombudet kunne ikke se at Finansklagenemnda eller If hadde begrunnet nærmere hvorfor det ikke er mulig å tilby B dekning med forbehold for Aspergers syndrom og assosierte lidelser. Ombudet konkluderte derfor med at If ikke har dokumentert at det var nødvendig å gi avslag på Barneforsikring Super til B.

Ombudet mottok en klage fra If. If begrunnet ytterligere hvorfor avslaget innebærer lovlig forskjellsbehandling. Ombudet vurderte at vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt, og omgjorde sin tidligere uttalelse. If har sannsynliggjort at risikobegrensning ikke kunne oppnås med å ta forbehold for uførhet som følge av Aspergers og assosierte lidelser. If har også sannsynliggjort at avslaget ikke er uforholdsmessig inngripende. A har en annen forsikringsordning i dag, og har mulighet til å søke om uføredekning i voksen alder.

Konklusjon

If Skadeforsikring har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved å avslå søknad om Barneforsikring Super til B.

  • Saksnummer: 14/12
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
  • Dato for uttalelse: 10. august 2016

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A har fått avslag på Barneforsikring Super fordi han har diagnosen Aspergers syndrom. Avslaget ble opprettholdt av Finansklagenemnda.

Ombudet viser for øvrig til vår uttalelse av 15. april 2016 for en nærmere redegjørelse for sakens bakgrunn.

Partenes syn på saken

If Skadeforsikring:

If Skadeforsikring anfører at avslaget er saklig etter forsikringsavtalen § 12-12 og i samsvar med retningslinjene fra Nemnda for helsevurderinger. Nemnda for helsebedømmelse sine retningslinjer anbefaler avslag for barn diagnostisert med Aspergers syndrom. Ifølge If vil det være liten harmoni i regelverket dersom et saklig avslag, som også er opprettholdt av Finansklagenemnda, skulle være diskriminerende. If understreker at Finansklagenemnda er utvidet med to leger i saker etter forsikringsavtaleloven § 12-12. Finansklagenemndas uttalelse er derfor basert på både forsikringsrettslige og medisinsk-faglige vurderinger.

If opplyser at begrunnelsen for avslaget er den særlig høye risikoen for ervervsuførhet generelt for gruppen. Sykdommens karaktertrekk gjør det vanskelig å ta stilling til om årsaken til at man ikke klarer å stå i arbeidslivet skyldes en bestemt diagnose, da gruppen er sårbare for ulike typer av ytre belastninger, som kan gi seg utslag både psykisk og fysisk. Ifølge If gjør dette en reservasjon i forsikringsdekningen uhensiktsmessig å håndtere. If viser til en uttalelse fra Finansklagenemnda i sak 2015-162 hvor nemnda uttalte at psykiske lidelser medfører en så høy risiko for andre sykdommer at det vil være vanskelig å utforme reservasjoner som avgrenser risikoen tilfredsstillende. Videre uttalte Finansklagenemnda at en psykisk lidelse medfører erfaringsmessig økt risiko for andre sykdommer, blant annet muskel/skjelettlidelser.

Videre opplyser If at avslaget ikke er endelig. Dersom personer med Aspergers syndrom skulle fungere godt og stabilt i arbeid, vil de kunne få tilbud om uføredekning etter en individuell vurdering. Hvis A skulle fungere godt i arbeid, kan det søkes om forsikring på dette tidspunkt.

Ombudet viser til vår uttalelse av 15. april 2016 for en nærmere gjengivelse av anførslene til If Skadeforsikring.

B (foreldre og verger til A):

Ombudet viser til vår uttalelse av 15. april 2016 for en gjengivelse av anførslene til B.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Forbud mot diskriminering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Bevisregler

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet viser til vår uttalelse av 15. april 2016 der ombudet konkluderte med at avslaget innebærer en direkte forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne. Ombudet konkluderte med at If hadde en saklig grunn for å avslå Barneforsikring Super til personer med Aspergers syndrom, herunder A. Ombudet fant det dokumentert at personer med Aspergers syndrom har en særlig økt risiko for uførhet på grunn av Aspergers syndrom og assosierte lidelser. Begrunnelsen for at ombudet konkluderte med at avslag på Barneforsikring Super var i strid med forbudet mot diskriminering, var at If ikke dokumenterte at det ikke kunne tas forbehold for uførhet knyttet til Aspergers syndrom og assosierte lidelser. Ombudet fant det med andre ord ikke dokumentert at det er en særlig økt risiko for uførhet som følge av fysisk sykdom hos personer med Aspergers syndrom.

Ombudet har gjort en ny vurdering av saken. Ombudet finner det dokumentert at det var nødvendig, og ikke uforholdsmessig inngripende å gi avslag på Barneforsikring Super til A. Ombudet mener derfor at vilkårene for lovlig forskjellsbehandling i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 er oppfylt. Ombudet vil i det følgende gjøre rede for hvorfor ombudet anser avslaget som lovlig.

Nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende å gi avslag for dekning for uførhet også for uførhet som skyldes fysisk sykdom?
For at forskjellsbehandlingen skal være nødvendig, må det dokumenteres at det saklige formålet ikke kunne vært oppfylt med mindre inngripende midler, som for eksempel å ta forbehold i forsikringsavtalen. Det er også et vilkår at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som stilles dårligere.

If påpeker at det ikke er den høye risikoen for fysiske sykdommer som direkte begrunner selskapets standpunkt. Det sentrale er at Aspergers syndrom gir økt sårbarhet for ulike typer ytre belastninger, noe som kan gi ulike utslag både psykisk og fysisk. Denne sårbarheten gjør således at den dokumenterte risikoen for uførhet er sammensatt og kan skyldes mange ulike årsaker. If viser til at Finansklagenemnda uttalte i sak 2015-162 at «(…) psykiske lidelser/plager medfører en så høy risiko for andre sykdommer/lidelser at det vil være vanskelig å utforme reservasjoner som avgrenser risikoen tilfredsstillende».

Ombudet legger også vekt på at Finansklagenemnda har ansett det saklig etter forsikringsavtaleloven å ikke ta forbehold for dekning ved uførhet som følge av Aspergers syndrom og assosierte lidelser. På denne bakgrunn mener ombudet at If har sannsynliggjort at risikobegrensning ikke kunne oppnås med å ta forbehold for uførhet som følge av Aspergers og assosierte lidelser. Nødvendighetsvilkåret er således oppfylt.

Ombudet mener at avslaget til A ikke er uforholdsmessig inngripende overfor ham. Ombudet har i sin vurdering sett hen til If’s opplysninger om at A har mulighet til å søke om å tegne den aktuelle uføreforsikringen i voksen alder. Man vil da vite mer om hvordan sykdommen har utartet seg, og om han har kommet i fast og stabilt arbeid, og på det grunnlag foreta en konkret individuell vurdering av hans søknad. Videre har If vist til at det finnes andre tilgjengelige produkter som dekker uførhet som følge av kritisk sykdom, som for eksempel hjerteinfarkt og kreft. Det finnes også tilgjengelige produkter som dekker uførhet etter ulykker. A er for øvrig i dag forsikret for uførhet gjennom Barneforsikring Standard.

Konklusjon

If Skadeforsikring har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved å avslå Barneforsikring Super til A. Ombudets uttalelse av 15. april 2016 omgjøres.