15/2344 Bruk av signaturduft på hotell brøt ikke med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Ombudet vurderte ikke saken som en klage på manglende universell utforming, fordi signaturduft ikke er regulert i byggteknisk forskrift eller andre standarder for universell utforming av bygninger. Ombudet vurderte saken som en klage på indirekte diskriminering av personer med kjemisk miljøintoleranse.

Ombudet tok stilling til om kjemisk miljøintoleranse er en nedsatt funksjonsevne som er vernet mot diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet konkluderte ikke på dette. Selv om ombudet hadde lagt til grunn at kjemisk miljøintoleranse har et vern mot diskriminering, er ikke bruk av signaturduft i dette tilfellet i strid med forbudet mot diskriminering. Personer med en usynlig funksjonshemning har et medvirkningsansvar for å hindre diskriminering. Clarion-hotellene har en rutine på å skru av duften ved forespørsel. Ombudet mente at det kunne kreves at personer med kjemisk miljøintoleranse opplyser om sine behov på forhånd. Når duften skrus av under oppholdet, er ikke personer med kjemisk miljøintoleranse stilt dårligere enn andre.

Videre mente ombudet at det faller utenfor diskriminerings- og tilgjengelighetsloven å tilrettelegge for de som også reagerer på dufter som sitter igjen i tekstiler og vegger.

• Saksnummer: 15/2344
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 3. juni 2016

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Hotellkjeden Clarion Hotel er en del av Nordic Choice Hotels AS. Clarion-hotellene bruker aromaoljen ‘Clarion Vanilla’ i sine resepsjoner.

Forbund for Kjemisk Miljøintoleranse (FKMI) ønsker at ombudet tar stilling til den generelle praksisen med bruk av signaturduft hos Clarion-hotellkjeden.

Ombudet har vært i kontakt med Direktoratet for byggkvalitet. Ifølge direktoratet regulerer ikke byggteknisk forskrift bruken av signaturduft i et hotell. Direktoratet opplyser imidlertid at byggteknisk forskrift § 13-3 stiller krav til blant annet frisklufttilførsel i slike bygg.

Partenes syn på saken

Forbund for Kjemisk Miljøintoleranse (FKMI):

FKMI hevder at signaturduften i resepsjonene til Clarion-hotellkjeden diskriminerer personer med kjemisk miljøintoleranse.

Medlemmene i FKMI er en av flere pasientgrupper som kan bli syke av svært små mengder av kjemikalier i det offentlige rom. Den vanligste hindringen skyldes andres bruk av parfymer, og produkter tilsatt parfymestoffer. Dette problemet er blitt forverret av den nye trenden med signaturduft. Produsentene påstår at dufttilsetningene er både trygge og allergivennlige. Men mange av deres medlemmer erfarer likevel at lokaler tilsatt signaturduft blir helt utilgjengelige.

FKMI anser tilføring av signaturduft som et brudd på prinsippet om universell utforming. Universell utforming skal også gjelde for personer som sliter med allergier og overfølsomheter. FKMI anfører at det ikke er en uforholdsmessig byrde å fjerne duftpumpene der de er montert.

FKMI viser også til at det er andre grupper som rammes, som blant annet personer med allergier, personer med lunge- og luftveissykdommer og personer med migrene. FKMI viser til tredje utgave av magasinet Astma-Allergi av 2013 nr. 53 der det fremgår at Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) tok opp problemet med signaturduft med Clarion-hotellkjeden.

FKMI opplyser at ett av deres medlemmer måtte forlate et Clarion-hotell på grunn av signaturduften. Vedkommende sa ifra, men fikk da beskjed om at hotellet ikke kunne gjøre noe med duften. Hun måtte da flytte til et annet nærliggende hotell.

Ifølge FKMI er det ikke tilstrekkelig at duften kan skrus av. Reaksjonen oppstår tidlig og duften sitter igjen i vegger og tekstiler. Det bør heller ikke være gjestens ansvar å passe på. De fleste vet ikke en gang at de blir utsatt for signaturduft, og vet derfor kanskje heller ikke hvorfor de reagerer som de gjør. Når reaksjonen allerede er der, vil det ofte være for sent. Personer med kjemisk miljøintoleranse sliter ofte med reaksjonene i flere dager etter eksponering.

FKMI er kjent med at deres medlemmer ikke opplever det som mulig å være gjest på Clarion-hoteller. Derfor tror FKMI at Clarion ikke har nådd de som faktisk reagerer på signaturduften da de gjennomførte sine undersøkelser.

Nordic Choice Hotels AS:

Nordic Choice Hotels AS avviser at de diskriminerer personer med kjemisk miljøintoleranse.  

For Nordic Choice Hotels er det en hovedprioritet at gjester og ansatte er fornøyd. Når det oppstår enkelttilfeller hvor besøkende eller ansatte plages av duften, er det deres policy å tilrettelegge for vedkommende ved å slå av duften under besøket. Det kreves ikke noe medisinsk eller annen dokumentasjon fra vedkommende som plages av duften. Hotellkjeden anser dette som tilstrekkelig tilrettelegging i henhold til diskrimineringsregelverket.

Nordic Choice beklager den enkeltstående hendelsen som FKMI viser til. De er i dialog med det aktuelle hotellet for å sikre at dette ikke skjer igjen. De vil også sende ut informasjon til samtlige Clarion-hoteller og påminne dem om rutinene knyttet til duften.

Ifølge Nordic Choice ble duften innført for omtrent tre år siden. Duften er sertifisert i tråd med gjeldende regler for MSDS, og komponentene i duften er godkjent av IFRA (International Fragrance Association). Hotellkjeden bruker en veletablert teknikk som heter kalddiffusering. Det er veldig små mengder aromaolje som tilføres i hotellets luftflyt.

Nordic Choice opplyser at representanter fra Clarion-kjeden tidligere har vært i møte med Norges Astma- og Allergiforbund. I etterkant gjorde de en undersøkelse blant gjester og ansatte på deres hoteller. Ut fra tilbakemeldingene de fikk var det ikke misnøye eller plager relatert til duften.

Ombudets kompetanse 

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Forbud mot diskriminering

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Universell utforming

Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 annet ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 annet ledd annet punktum.

Det er ikke plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 fjerde ledd.

Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 første punktum.

Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i §§ 13 - til 17 for de rettssubjekter og på de områder disse bestemmelsene gjelder. Regelen innebærer at det ikke kan utledes ytterligere krav av hovedregelen om forbud mot diskriminering i § 5 når det gjelder universell utforming av fysiske forhold i virksomheter rettet mot allmennheten, jf. Prop. 88 L s. 181.

Bevisregler

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Nordic Choice Hotels AS diskriminerer personer med kjemisk miljøintoleranse ved å bruke signaturduft i resepsjonene til Clarion-hotellkjeden.

Spørsmål om hvilken bestemmelse klagen skal vurderes under

Ombudet har vurdert om denne klagen skal behandles etter bestemmelsen om universell utforming i dtl § 13, eller etter den generelle diskrimineringsbestemmelsen i § 5. Ombudet har praksis på å behandle spørsmål om tilrettelegging for allergikere etter den generelle diskrimineringsbestemmelsen (jf. blant annet ombudets sak 10/864 om manglende forbud mot kjæledyr i heis i sameie, nemndas sak 28/2011 om manglende forbud mot kjæledyr i flykabin)). Også i forarbeidene til dtl er det uttalt at spørsmål om fysisk tilrettelegging kan falle inn under diskrimineringsbestemmelsen, jf. Ot.prp.nr. 44 (2007-2008) s. 103:

«Etter departementets syn kan manglende tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne sees som en form for indirekte diskriminering. Både fysiske forhold, rutiner, retningslinjer og praksis kan «tilrettelegges» eller endres for å hindre at personer stilles dårligere på grunn av nedsatt funksjonsevne. Forbudet mot indirekte diskriminering regulerer når mangel på slik tilrettelegging medfører diskriminering.»

I en tidligere sak som gjaldt parfymelukter og matos i kjøpesentre (sak 09/770), mente ombudet at regulering av lukter ligger utenfor det lovgiver har ment kan kreves etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forekomst av parfymelukt og matos på kjøpesenter er imidlertid ikke helt sammenlignbart med bruk av signaturduft. Signaturduft er en bevisst tilførsel av parfyme som ikke er uunngåelig på samme måte som forekomst av parfymelukt og matos på kjøpesenter.

Som nevnt i utlegningen av sakens bakgrunn, var ombudet i kontakt med Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet informerte om at det ikke finnes byggtekniske krav som direkte regulerer bruken av signaturduft. Ombudet kan heller ikke se at det foreligger noen relevante retningslinjer fra offentlige myndigheter. Det finnes altså ingen standarder for universell utforming av bygninger for personer med miljøhemming som kan veilede ombudet i sin vurdering.  Dette, sammenholdt med at ombudet har en praksis på å behandle saker om miljøhemming under det generelle diskrimineringsforbudet, gjør at ombudet mener at spørsmålet om bruk av signaturduft bør vurderes etter det generelle diskrimineringsforbudet.

Er kjemisk miljøintoleranse en nedsatt funksjonsevne?

Forbudet mot diskriminering gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne.

Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 90). Det følger av lovens forarbeider på s. 90 at ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi er omfattet av begrepet nedsatt funksjonsevne.

Det er enighet om at kjemisk miljøintoleranse ikke er en medisinsk anerkjent diagnose i Norge. Det kan derfor stilles spørsmål ved om personer med kjemisk miljøintoleranse har et vern mot diskriminering. Ombudet må samtidig utvise varsomhet når det gjelder å vurdere om en tilstand skal anses som en nedsatt funksjonsevne som er vernet mot diskriminering, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 91.  Det følger av forarbeidene at det vil være naturlig å vurdere varighet og alvorlighetsgrad i det enkelte tilfellet (s. 91). Ombudet har for eksempel lagt til grunn at el-overfølsomhet ikke omfattes av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fordi det ikke er medisinsk anerkjent (sak 13/1511). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har som formål å verne en bestemt kategori mot diskriminering, og det vil ikke være alle grupper som faller inn under diskrimineringsvernet. Også FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 1 begrenser virkeområdet til konvensjonen til mennesker med en langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse.

Ombudet ser det ikke som nødvendig i denne saken å konkludere i spørsmålet om hvorvidt personer med kjemisk miljøintoleranse har et vern mot diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet mener at bruken av signaturduft på Clarion-hoteller uansett ikke er diskriminerende overfor personer med kjemisk miljøintoleranse.

Er personer med kjemisk miljøintoleranse stilt dårligere enn andre?

Forbudet mot diskriminering krever at en eller flere personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Det må foreligge en viss ulempe for at noe skal stille en person eller en gruppe dårligere enn andre.

Dersom det skulle være slik at personer med kjemisk intoleranse er omfattet av vernet, så legger ombudet til grunn at bruk av signaturduft er en praksis som i utgangspunktet er egnet til å stille personer med kjemisk miljøintoleranse dårligere enn andre. Clarion-hotellkjeden har imidlertid redegjort for at det er rutine å slå av duften på forespørsel fra enhver som opplever ubehag på grunn av duften. Ombudet viser til at det fremgår av lovens forarbeider at personer med nedsatt funksjonsevne har et visst ansvar for å bidra til å unngå at diskriminering skjer (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s.). 108. «Dette gjelder særlig når den nedsatte funksjonsevnen ikke er synlig, åpenbar eller når den medfører behov som er vanskelig for andre å oppdage» (s. 108). Ombudet mener ut fra dette at det kan stilles krav til at personer med miljøhemming gir beskjed om sine behov på forhånd. Det betyr at personer som ikke gir beskjed på forhånd og som opplever ubehag på grunn av duften, i utgangspunktet ikke blir diskriminert i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.  

FKMI anfører at det ikke hjelper å slå av duften, da enkelte kan få en reaksjon uten å vite at reaksjonen skyldes signaturduften. FKMI har også anført at duften sitter igjen i vegger og tekstiler og kan forårsake en reaksjon selv om duften er skrudd av.

Ombudet mener likevel at når duften kan skrus av på forespørsel, handler hotellkjeden i tråd med diskrimineringsregelverket. De aller fleste vil få sine tilretteleggingsbehov dekket av å be hotellet skru av duften i forveien og under et opphold. Til sammenligning viser ombudet her til at plikten til universell utforming etter dtl § 13 stiller krav til tilgjengelighet for flest mulig. Lovgiver har tatt høyde for at det ikke er mulig å tilrettelegge for alle ulike behov som følger av en nedsatt funksjonsevne. På samme måte vil det ikke være avgjørende at enkelte personer opplever en negativ virkning av en generell regel eller praksis  når det gjelder spørsmål om indirekte diskriminering etter det generelle diskrimineringsforbudet. Ombudet legger etter dette til grunn at gruppen personer med kjemisk miljøintoleranse ikke stilles dårligere i lovens forstand.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at Nordic Choice Hotels AS ikke diskriminerer personer med kjemisk miljøintoleranse ved å bruke signaturduft i resepsjonene til Clarion-hotellkjeden.

Ombudet oppfordrer imidlertid Nordic Choice Hotels AS til å sørge for at rutinene knyttet til bruk av signaturduft gjøres godt kjent for alle ansatte.

Ombudet bemerker at det kan stilles strengere krav til tilrettelegging for personer med miljøhemming i arbeidslivet, i barnehage, skole og utdanning, og ved tildeling av varige kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet har blant annet behandlet en sak om tilrettelegging for en person med parfymeallergi i arbeidslivet (sak 11/306) og tilrettelegging for en person med astma og allergi på universitet (sak 10/1256). På disse områdene har personer med nedsatt funksjonsevne rett til individuell tilrettelegging, jf. dtl §§ 16, 17 og 26, etter en konkret vurdering i den enkelte sak.  

Konklusjon

Nordic Choice Hotels AS handler ikke i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 overfor personer med kjemisk miljøintoleranse ved å bruke signaturduft i hotellresepsjonene til Clarion-hotellkjeden.