Fylkeskommune diskriminerte ikke person med nedsatt funksjonsevne
Ombudet konkluderte med at B fylkeskommune ikke brøt plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 ved at Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i B ikke hadde tatt med bærbar teleslynge på møtet 1. juni 2017.
Ombudet mente at B fylkeskommunes plikt til å sikre universell utforming også gjaldt i eksterne lokaler der fylkesrådet har møter som er åpne for allmennheten.
Ombudet mente imidlertid at fylkeskommunen ikke hadde brutt plikten til universell utforming. Ombudet la vekt på at møtene i fylkesrådet vanligvis holdes i fylkeshuset som har teleslynge, at praksis er at bærbar teleslynge tas med på alle møter i eksterne lokaler som er åpne for publikum, og at bærbar teleslynge ikke var tatt med på et slikt møte ved kun én anledning.
- Saksnummer: 17/1417
- Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
- Dato for uttalelse: 12. oktober 2017
Beskrivelse av saken Saken
gjelder spørsmål om B fylkeskommune (heretter fylkeskommunen) ved Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i B (heretter fylkesrådet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da det ikke ble medbrakt bærbar teleslynge på et eksternt møte 1. juni 2017 i regi av fylkesrådet.
Møtene i fylkesrådet holdes vanligvis i fylkeshuset som har teleslynge.
Fylkesrådet har en strategi om å legge enkelte møter i eksterne lokaler for å kunne foreta en befaring av om lokalene er universelt utformet.
Møtet i fylkesrådet 1. juni 2017 ble lagt til X museum.
A er leder for Hørselshemmedes Landsforbund B fylkeslag og vararepresentant i fylkesrådet. A møtte som tilhører i møtet 1. juni. Da det viste seg at en representant ikke møtte, trådte A inn som vara for vedkommende.
Møtet på X museum var ikke tilrettelagt med teleslynge. Fylkeskommunen har bærbar teleslynge, men denne ble ikke tatt med til dette møtet.
Partenes syn på saken
A:
A anfører at i praksis er ikke møtene i fylkesrådet åpne for alle når de ikke er tilrettelagt for personer med nedsatt hørsel. A opplyser at han var tilhører på møtet i fylkesrådet 1. juni 2017 som var lagt til et eksternt lokale. Fylkesrådet hadde imidlertid ikke med bærbar teleslynge. Dette til tross for at A hadde opplevd ved en tidligere anledning at fylkesrådet hadde et eksternt møte uten teleslynge, og gjort dem oppmerksomme på at teleslynge er nødvendig. Fylkesrådet hadde da forsikret ham om at det ikke skulle skje igjen.
A mener at fylkesrådet har et spesielt ansvar for å ivareta kravene til tilrettelegging. A mener at det er enkelt å ta med en bærbar teleslynge. Når fylkesrådet mener at det ikke er behov for å ta med teleslynge på møtene sine, vitner det om manglende innsikt i hvor utbredt nedsatt hørsel er.
A påpeker at han klager på fylkesrådet, ikke administrasjonen i fylkeskommunen.
B fylkeskommune ved Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i B fylkeskommune (heretter fylkeskommunen):
Fylkeskommunen bekrefter at møtet i fylkesrådet 1. juni 2017 ble avholdt på X museum i Z uten at det var tilrettelagt med teleslynge. Det er et fast medlem i fylkesrådet som har hørselsutfordringer, men vedkommende har egen løsning slik at behovet for teleslynge for fylkesrådets medlemmer sjeldent er nødvendig. Alle møtene i fylkesrådet er åpne for publikum, men det er sjelden at det kommer tilhørere. Bærbar teleslynge skal i prinsippet være med på eksterne møter, men var ikke med ved den aktuelle anledning fordi fylkesrådet mente at det ikke var behov.
Videre bekrefter fylkeskommunen at de manglet teleslynge på et tidligere møte i eksterne lokaler på et hotell i Z. Hotellet har slikt utstyr og det var bestilt, men ved en feil fra hotellets side var det ikke montert. Fylkesrådet lovte A at dette skulle kvalitetssikres bedre ved neste anledning.
Fylkesrådets strategi om å legge enkelte møter eksternt for blant annet å befare om universell utforming er ivaretatt, gjør at de ikke alltid kan sørge for at teleslynge eller annen løsning er på plass. Fylkeskommunen vil gjerne ha ombudets synspunkt på om fylkesrådet bør endre strategien og holde alle møter i fylkeshuset, som er universelt utformet.
Ombudets oppgave i klagesaker
Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).
Ombudets vurdering
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd bestemmer at alle virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av sine lokaler.
A påpeker at han klager på fylkesrådet, ikke administrasjonen i fylkeskommunen. Ombudet bemerker at fylkesrådet ikke er et eget rettssubjekt. Fylkesrådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen, se punkt 4.3 i reglementet for fylkesrådet, vedtatt av fylkestinget 25. oktober 2007. Ombudet mener at i en klage mot fylkesrådet, er det fylkeskommunen som er riktig pliktsubjekt.
Ombudet mener at forholdet som A har klaget til ombudet skal vurderes etter plikten til universell utforming diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 og ikke det generelle diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 annet ledd at diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.
Spørsmål om brudd på plikten til universell utforming
Mangel på teleslynge er i utgangspunktet i strid med kravene til universell utforming, se for eksempel ombudets sak 11/859. I den saken konkluderte ombudet med at kommunen brøt plikten til universell utforming ved at det kommunale legesenteret ikke hadde teleslynge.
Møtene i fylkesrådet er åpne for allmennheten. Fylkeskommunen har derfor plikt til å sikre at møtelokalene er universelt utformet. Dette gjelder i utgangspunktet også når fylkesrådet leier andre lokaler for å arrangere møter rettet mot allmennheten. Plikten til å sikre universell utforming av lokalene gjelder ikke hvis det innebærer en uforholdsmessig byrde for fylkeskommunen, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.
A har opplyst at han ved en tidligere anledning opplevde at et eksternt møte ikke var tilrettelagt med teleslynge. Fylkeskommunen har erkjent at et møte i fylkesrådet på et hotell i Z ikke var tilrettelagt med teleslynge. Fylkesrådet hadde imidlertid bestilt det nødvendige utstyret, men ved en feil fra hotellets side var det ikke montert. Ombudet kan ikke se at det at hotellet ikke klarte å montere utstyret fylkesrådet hadde bestilt innebærer at fylkeskommunen har brutt plikten til universell utforming.
Spørsmålet er om fylkeskommunen handlet i strid med plikten til universell utforming da fylkesrådet ikke hadde med bærbar teleslynge under befaring og møtegjennomføring ved X museum 1. juni 2017.
Ombudet bemerker at når det gjelder befaringen 1. juni så var formålet nettopp å gjøre en befaring av om lokalene er universelt utformet, og eventuelt gi innspill på hvordan lokalene kan gjøres mer tilgjengelige. Å stille krav til at disse befaringene legges i lokaler som er universelt utformet, undergraver hensikten med befaringene. Når det gjelder tilrettelegging for hørselshemmede, så har fylkeskommunen bærbare teleslynger som fylkesrådet kan ta med på slike befaringer. Fylkeskommunen har opplyst at i prinsippet skal bærbare teleslynger være med på alle eksterne møter. Dessverre ble ikke slik teleslynge tatt med på dette møtet.
Ombudet har forståelse for at A reagerte på at fylkesrådet ikke tok med bærbar teleslynge, hvilket medførte at han ikke kunne delta på møtet. Ombudet mener det er uheldig at fylkesrådet ikke tok dette med på den aktuelle befaringen og det påfølgende møtet. Ombudet kan imidlertid ikke se at fylkeskommunen i dette tilfellet brøt plikten til universell utforming. Ombudet har lagt vekt på at møtene i fylkesrådet vanligvis holdes i fylkeshuset som har teleslynge, at praksis er at bærbar teleslynge tas med på alle møter i eksterne lokaler som er åpne for publikum, og at bærbar teleslynge ikke var tatt med på et slikt møte ved kun én anledning.
Ombudet understreker at møtelokalene i utgangspunktet skal være tilrettelagt for flest mulig og at det ikke kan kreves at deltakere som har behov for tilrettelegging må melde fra om dette i forkant. Ombudet oppfordrer fylkeskommunen til å sørge for å overholde praksisen med at bærbar teleslynge tas med på eksterne møter og befaringer. Ombudet vil også bemerke at fylkeskommunen en aktivitetsplikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 første ledd.
På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at B fylkeskommune ikke har brutt plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.
Konklusjon
B fylkeskommune har ikke brutt plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 ved at Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i B ikke hadde tatt med bærbar teleslynge på møtet 1. juni 2017.