Sameiet diskriminerte ikke beboere med nedsatt bevegelsesevne

• Saksnummer: 17/177
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
• Dato for uttalelse: 3. juli 2017

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om B har diskriminert A ved ikke å tillate utvidelse av deres parkeringsplass, eller tilby en annen parkeringsplass nær inngangen til deres bolig.

A er seksjonseiere i B, hvor de disponerer én biloppstillingsplass/parkeringsplass på sameiets fellesområde.

Sameiet har 20 leiligheter og det samme antall parkeringsplasser, hvorav 15 er garasjeplasser og 5 er parkeringsplasser. Leiligheter som ikke har garasjeplass har hver sin dedikerte parkeringsplass. I tillegg er det 5 gjesteparkeringsplasser.

A har bedt om utvidelse av sin nåværende parkeringsplass. Sameiet har tilbudt dem å bytte til en annen plass som er tilrettelagt for HC-parkering.

Partenes syn på saken

A

A og C (heretter A) anfører at sameiet har nektet dem tiltak på fellesarealet uten saklig grunn, og at dette innebærer en indirekte diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) § 5, ettersom de ikke får samme nytten av sin parkeringsplass på lik linje med de øvrige sameierne.

A har store plager på grunn av en giktsykdom, og har i tillegg til dette senskader etter brudd i tre ryggvirvler. C sliter med alvorlige fysiske helseplager, der problemer med hans venstre ben i særlig grad påvirker bevegelighet og mobilitet. I tillegg kommer ryggproblemer etter to brudd i ryggen, samt komplikasjoner med hofter, herunder smerter. C har i tillegg til dette problemer med hjertet, og benytter pacemaker grunnet tidligere hjerteinfarkt. I dårlige perioder vil mobilisering være begrenset til få meter. C har tidevis vært avhengig av rullestol, men klarer seg stort sett uten. Komplikasjonene med ben tilsier bruk av krykker, hvilket ikke lar seg gjøre grunnet amputert ben i underarm.

As nåværende parkeringsplass er ideell med hensyn til beliggenhet/avstand. Parkeringsplassen er imidlertid plassert mellom en garasje og en av sameiets øvrige parkeringsplasser, og er ikke mer enn ca. 2 meter bred. Bildørene lar seg som følge av dette ikke lukkes helt opp, og A får problemer med å komme seg ut av bilen. Parkeringsplassen fungerer av denne grunn svært dårlig.

A har flere ganger anmodet styret om en større parkeringsplass, som likevel er nær inngang mv., fortrinnsvis en utvidelse av den de disponerer i dag. A har også forsøkt å finne alternative løsninger selv, og byttet en periode parkeringsplass med en av de øvrige sameierne — E. Dette var et bedre alternativ for A, men da E ombestemte seg måtte A igjen benytte seg av sin gamle parkeringsplass. Styret ville på sin side ikke bistå A med et permanent bytte med E.

Sameiet har tilbytt en annen parkeringsplass til A. Bytte av parkeringsplass med seksjonseier F fremstilles av sameiet som en fullgod løsning for A. Om dette var tilfellet ville A selvsagt akseptert Fs tilbud. Enkelte dager har A imidlertid så vanskelig for å bevege seg at avstanden fra inngang til bolig vil bli for stor. Trivielle ting som å bære handleposer eller lignende kan bli umulig, og under enhver omstendighet risikabelt og smertefullt for begge to. Det vises også til særlige vanskeligheter vinterstid ved glatt føre.

Det er riktig som sameiet påpeker at én parkeringsplass vil gå tapt dersom As parkeringsplass utvides. På den tilbudte parkeringsplassen er det imidlertid jevnlig 2 til 3 biler som står parkert, selv om det kun er merket opp én parkeringsplass. Parkeringsplassen vil enkelt kunne utvides til 2 parkeringsplasser, hvorav den av styrets nevnte sameier som vil miste sin parkeringsplass dersom As parkeringsplass utvides, vil kunne få tildelt ny. Vedkommende sameier har ikke egen bil (eller førerkort), slik at dette ikke kan sies å innebære noen ulempe for henne. Tvert imot vil den nye parkeringsplassen ligge i synsfeltet fra hennes bolig, og med kortere avstand til egen terrasseinngang. Dette anses å være en bedre løsning enn et bytte av parkeringsplasser slik sameiet foreslår, især av hensyn til As behov for tilrettelagt parkering nær inngang.

Den tilbudte parkeringsplassen ligger i langt større avstand fra den inngang A benytter. A benytter seg kun av egen terrasseinngang, og inngangen ligger få meter fra As nåværende parkeringsplass. Inngangen består av dobbel dør, og er derfor enkel å ta seg inn og ut av og ved bruk av rullestol, i motsetning til hovedinngangen som i tillegg til å ligge lenger unna parkeringsplassen, også er svært vanskelig å benytte i rullestol.

B

Sameiet avviser at de har diskriminert A.

Slik saken er opplyst synes det allerede i utgangspunktet å være utelukket at det kan foreligge et tilfelle av direkte eller indirekte diskriminering som kan subsumeres under dtl. § 5. For å være dårligere stilt enn andre må A være påført en ulempe. Det kan faktisk ikke ses at han er påført noen form for ulempe. Sameiet har tilbudt A en HC-tilpasset parkeringsplass. Ifølge sameiet har plassen tilnærmet samme avstand til utgangsdøren fra As hus som hans nåværende plass.

Den nåværende parkeringsplassen og den tilbudte ligger i omtrent samme horisontalplan som inngangspartiet til boligen. As nåværende parkeringsplass ligger likevel i en liten forsenkning i terrenget og kan nok derfor sies å ha en ugunstigere plassering enn den tilbudte parkeringsplassen. Den tilbudte plassen ligger rett ved As egen bod der det også er strømuttak for motorvarmer. Den tilbudte plassen vil ikke fortrenge noen og sameiet mister da heller ingen parkeringsplass.

Dersom As nåværende parkeringsplass blir utvidet vil en alderstrygdet, tidligere uføretrygdet dame på 80 år faktisk miste sin dedikerte parkeringsplass.

Den tilbudte parkeringsplassen kan nok utvides noe for å tilfredsstille handikapbehov på sameiets grunn, men hvis man isteden anlegger 2 parkeringsplasser som antydet i brevet fra As advokat, vil man måtte benytte deler av veibanen i en sving på den kommunale veien. Sameiet kan ikke disponere offentlig vei. Den foreslåtte løsningen er en umulighet. Det er riktig at det ofte står 2-3 biler parkert nær den «store parkeringsplassen» som A har fått tilbudt, men de står parkert på offentlig vei.

For å komme inn hageinngangen til As have må man opp over en 25 cm høy steinhelle og inn en hageport med en lysåpning på ca. 75 cm, og over en plen og opp på en terrasse hvoretter de må forsere en dobbel verandadør for å komme inn. Styret hevder at person i rullestol og/eller gåstol ikke kan benytte denne veien. Styret har heller ikke funnet noen i sameiet som har sett A i rullestol og/eller gåstol på denne veien.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Borettslag har ikke plikt til universell utforming siden de ikke retter seg mot allmennheten, jf. forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 143). Borettslag har heller ikke plikt til individuell tilrettelegging, jf. dtl. §§ 16-17 og § 26. Forskjellsbehandling i borettslag skal vurderes etter det generelle forbudet mot diskriminering i dtl. § 5.

Ombudet skal ta stilling til om B har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i dtl. § 5 ved å avslå utvidelse av As parkeringsplass.

Ombudet har merket seg at sameiet har stilt spørsmål ved om As funksjonsevne er så nedsatt at de har behov for en utvidet parkeringsplass nær inngangen. A har lagt ved legeerklæring på at de på grunn av nedsatt funksjonsevne har behov for en tilrettelagt parkeringsplass. Det at dagsformen kan variere, er ikke avgjørende.

Ombudet trenger ikke å ta stilling til om A har nedsatt funksjonsevne som er vernet mot diskriminering. Ombudet har uansett kommet til at A ikke er blitt utsatt for forskjellsbehandling, fordi de ikke er stilt dårligere i lovens forstand, se lovens § 5 annet ledd. Ombudet kan ikke se at A er påført noen nevneverdig ulempe, se vurderingen nedenfor.

Er A stilt dårligere?

For å kunne slå fast at diskriminering har skjedd, er det et grunnleggende vilkår at A er blitt rammet negativt. Terskelen er lav, men det må foreligge en viss ulempe for at A skal anses som stilt dårligere i lovens forstand.

Sameiet anfører at det er usikkert om A er stilt dårligere fordi de ikke er påført en ulempe. Sameiet viser til at de har tilbudt en annen parkeringsplass til A. Det fremgår av bilder ombudet har fått tilsendt at den tilbudte parkeringsplassen er tilnærmet like langt fra inngangsdøren til A som deres nåværende parkeringsplass. A opplyser imidlertid at de benytter inngangen fra terrassen, som ligger få meter fra As nåværende parkeringsplass. Sameiet stiller spørsmål ved hvordan terrasseinngangen kan være lettere å bruke enn hovedinngangen.

A anfører at sameiet kan opprette 2 parkeringsplasser på den plassen de har fått tilbud om å benytte slik at sameiet ikke mister en plass. Sameiet bekrefter at det ofte står 2-3 biler parkert nær denne plassen, men at de står parkert på offentlig vei. Ombudet legger derfor til grunn at det ikke er praktisk mulig å opprette flere parkeringsplasser på denne plassen.

I sak 29/2015 stilte nemnda spørsmål ved om en andelseier var stilt dårligere enn andre andelseiere i borettslaget ved at borettslaget fjernet HC-skiltede parkeringsplasser. Borettslaget henviste andelseieren til en kommunal parkeringsplass som var lenger unna enn de tidligere HC-skiltede parkeringsplassene. Andelseieren hadde ikke problemer med å gå til den kommunale parkeringsplassen når vedkommende hadde gode perioder. Nemnda stilte derfor spørsmål ved om andelseierens ulempe var av så stor betydning at det var grunn til å tro at hun var stilt dårligere i lovens forstand. Det følger altså av nemndas praksis at dersom det foreligger et tilbud om en alternativ parkeringsplass, skal det noe til før styret kan anses å ha opptrådt diskriminerende.

Ombudet legger til grunn at den tilbudte parkeringsplassen er et reelt alternativ for A. Ombudet kan ikke legge avgjørende vekt på at A velger å benytte en annen inngang enn hovedinngangen. Ombudet har uansett merket seg at den tilbudte plassen kun er noen meter lenger unna terrasseinngangen enn deres nåværende plass. Ombudet mener at den ulempen dette medfører, ikke er tilstrekkelig for å falle inn under lovens diskrimineringsforbud.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at A ikke er stilt dårligere i lovens forstand. Dette medfører at et av grunnvilkårene som må være oppfylt for å kunne være utsatt for diskriminering etter dtl. § 5 ikke er til stede.

Ombudet ønsker å bemerke at det følger av ombudets og nemndas praksis (se blant annet nemndas saker 17/2015 og 29/2015) at det ikke kan kreves mye av borettslag og sameie når det kommer til fysisk tilrettelegging. Bakgrunnen er at verken plikten til universell utforming eller plikten til individuell tilrettelegging gjelder for borettslag og sameie. Dersom ombudet således hadde kommet til at A var stilt dårligere, ville det ut i fra praksis fort ha funnet at avslaget på utvidelse av nåværende parkeringsplass var saklig, nødvendig og forholdsmessig. Parkeringsplasser i et sameie er et knapphetsgode, og diskrimineringsforbudet går ikke så langt at et sameie må gi fra seg en parkeringsplass. Sameie har i den aktuelle saken også tilbudt A en tilrettelagt parkeringsplass.

Konklusjon

B har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. A blir ikke diskriminert ved at de ikke får utvide sin nåværende parkeringsplass.