16/2152 Norsk psykologforenings praksis og avslag over for kvinne er indirekte diskriminering

Saken gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av foreldrepermisjon ved gjennomføring av spesialistutdanning i barne- og ungdomspsykologi. A søkte om forlenget frist for å gjennomføre spesialistutdanningen etter gammel ordning, fordi hun under overgangsperioden var i foreldrepermisjon. Norsk psykologforening avslo imidlertid søknaden.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert saken. Ombudet mener at Norsk psykologforenings praksis om at ingen innvilges forlengelse på overgangsordningen, reiser spørsmål om indirekte diskriminering. At Norsk psykologforening ikke vurderer søknader om forlengelse av overgangsordningen er i utgangspunktet en nøytral praksis, men en praksis som stiller de som får barn under overgangsperioden dårligere enn andre. De som får barn vil kunne få vanskeligheter med å gjøre ferdig spesialistutdanningen før overgangsordningen opphører 1. juni 2017. Norsk psykologforening har ikke klart å sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen er lovlig.

• Saksnummer: 16/2152
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 31. januar 2017

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av foreldrepermisjon.

Sentralstyret i Norsk psykologforening vedtok 12. april 2012 nye utfyllende bestemmelser (praksiskrav) for fordypningen i barne- og ungdomspsykologi, hvor kravet om 1 års praksis med voksne ble innført. Det ble samtidig vedtatt at det nye praksiskravet skulle gjøres gjeldende fra 1. juni 2012, med overgangsordning til 1. juli 2017. Overgangsordningen innebærer at de som er i gang med sin spesialistutdanning, og vil søke godkjenning som spesialist i henhold til de gamle kravene (altså reglementet som ikke krever 1 års praksis med voksne), må tilfredsstille alle krav til kurs, praksis, veiledning og godkjent skriftlig arbeid, og ha søkt godkjenning innen 1. juni 2017. Dette gjelder alle kandidater uten unntak.

A søkte om forlengelse av gjennomføring av spesialistutdanningen etter gammel ordning, frem til januar 2019. Dette fordi hun i overgangsperioden har vært i foreldrepermisjon. Norsk psykologforening avslo søknaden.

Partenes syn på saken

A:

A reagerer på at overgangsordningen til ny ordning kun er på 5 år. Fordi A fødte barn under overgangsperioden, vil hun ikke ha mulighet til å bli spesialisert innen fristen. Hun mener Norsk psykologforenings praksis, ved å avslå alle søknader om forlengelse uansett begrunnelse, er diskriminerende. En absolutt frist til 1. juni 2017 ivaretar ikke medlemmer som går ut i fødselspermisjon under spesialiseringsforløpet. Praksisen er diskriminerende og rammer urettferdig kvinner som får barn i studietiden.

A påpeker at hun allerede var i gang med sitt spesialistløp da psykologforeningen innførte de nye bestemmelsene i april 2012. Hun ble ferdig autorisert psykolog 13. oktober 2011, hvorpå hun umiddelbart påbegynte sin spesialistutdanning. Studiet går normalt over 5 år. Dersom hun skulle rekke å fullføre studiet innen fristen for overgangsordningen, måtte hun ha ventet 5 år med å få barn, eller så må hun ta en annen jobb innen voksenpsykiatri i ett år med mye lavere lønn. A påpeker at det å måtte gå inn under ny ordning, og således ta 1 år med voksenpraksis, medfører store praktiske og økonomiske konsekvenser for henne.

Norsk psykologforening:

Norsk psykologforening benekter at deres praksis er i strid med likestillingsloven.

Norsk psykologforening opplyser at for å bli godkjent psykologspesialist kreves 5 års praksis, 240 timer veiledning og 256 timer kurs og ett godkjent skriftlig arbeid. Spesialistutdanning har et regelverk som krever samtidighet i praksis, veiledning og kurs. Når det vedtas nye krav til praksis i spesialistutdanningen, er det vanlig at det etableres en overgangsordning på 5 år, slik at de som er i gang med spesialistutdanningen får rimelig tid til å søke seg til den praksis som kreves for å fullføre spesialistutdanning. Dette innebærer at de som er i gang med sin spesialistutdanning, og vil søke godkjenning som spesialist i henhold til de gamle kravene, må tilfredsstille alle krav til kurs, praksis, veiledning og godkjent skriftlig arbeid, og ha søkt godkjenning innen 1. juni 2017.

Hvis man ikke kan dokumentere at kravene som gjelder i utdanningen er oppfylt på det tidspunktet man søker godkjenning, vil man ikke kunne godkjennes som psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi. Dette gjelder alle kandidater, uansett årsak til forsinkelsen.

En forlenget frist til A utover dette ville innebære at søknaden om spesialistgodkjenning ikke vurderes i henhold til det regelverk som gjelder i 2019. Det er ikke forvaltningsmessig korrekt å vurdere en søknad om godkjenning opp mot et regelverk som ikke lenger har gyldighet.

Norsk psykologforening påpeker at det å være i foreldrepermisjon gjelder både kvinner og menn, og deres beslutning om at foreldrepermisjon ikke er grunnlag for en utvidet frist gjelder begge kjønn.

Under foreldrepermisjoner anbefaler foreningen at psykologer melder seg av påbegynte program og starter opp igjen når permisjonen er overstått. Dette fordi det å være i foreldrepermisjon kan gjøre det problematisk å delta på kursene når psykologene er i foreldrepermisjon - da de oftest i denne perioden ikke er i veiledet praksis. Dette gjelder psykologer av begge kjønn. Norsk psykologforening kan ikke se at dette medfører noen diskriminering.

Norsk psykologforening vurderte ved forrige overgangsperiode, som ble avsluttet 2007, en rekke søknader om utsettelse, og siste søknad ble innvilget i 2009. Norsk psykologforening fant imidlertid at det var svært problematisk å skulle vurdere søkere i henhold til et reglement som ikke lenger hadde gyldighet, og uten klare definisjoner på kva som skulle ligge til grunn for å innvilge en slik utsettelse. På den bakgrunn ble det besluttet at det ikke gis utsettelse i forbindelse med utløp av fristen for noen overgangsordninger, noe som heller ikke siden har blitt innvilget.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), se § 26 og diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon regnes også som diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd andre punktum.

Ombudet skal ta stilling til om Norsk psykologforenings praksis, med å ikke vurdere søknader om forlengelse av overgangsperioden ved spesialistutdanningen for personer som har gått ut i foreldrepermisjon, er i strid med likestillingsloven.

Er A stilt dårligere, og skyldes dette at hun var i foreldrepermisjon?

Det første spørsmålet er om A ble stilt dårligere ved at hun ikke fikk en fristforlengelse i forbindelse med overgangsordningen som opphører 1. juni 2017.

For at personer skal anses å være «stilt dårligere» er det ikke krav om at det må være en konkret sammenligningsperson, jf. Ot. prp. nr. 77 (2001-2002) s. 29 og 30. Det er tilstrekkelig at personen har blitt stilt dårligere på grunn av foreldrepermisjonen sin.

Norsk psykologforening opplyser at for å bli godkjent psykologspesialist kreves 5 års praksis, 240 timer veiledning og 256 timer kurs, og ett godkjent skriftlig arbeid. Norsk psykologforening opplyser at ingen kandidater, uansett årsak, får forlenget frist for gjennomføring av spesialistutdanning etter gammel ordning.

A oppnådde autorisasjon som psykolog oktober 2011, og kunne tidligst være ferdig med spesialistutdanningen 5 år senere, det vil si oktober 2016. A fikk imidlertid barn under spesialistutdanningen. Ettersom overgangsordningen opphører 1. juni 2017, vil A, på grunn av fravær i anledning foreldrepermisjon, ikke kunne rekke å gjennomføre spesialistutdanningen etter gammel ordning innen fristen 1. juni 2017. Konsekvensen av å ikke ta spesialistutdanning etter gammel ordning, er at A må ta ett år med voksenpraksis, det vil si å jobbe i ett år med mye lavere lønn.

Ombudet mener Norsk psykologforenings praksis reiser spørsmål om indirekte diskriminering. At Norsk psykologforening ikke vurderer søknader om forlengelse av overgangsordningen er i utgangspunktet en nøytral praksis, men som stiller de som får barn under overgangsperioden dårligere enn andre. De som får barn vil kunne få vanskeligheter med å gjøre ferdig spesialistutdanningen før overgangsordningen opphører. Å bli dårligere stilt på grunn av foreldrepermisjon, reiser spørsmål om indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, selv om regelverket håndheves likt overfor kvinner og menn i permisjon. Kvinner tar lengre foreldrepermisjon enn menn, og forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon rammer derfor flere kvinner enn menn. Menn som tar foreldrepermisjon omfattes imidlertid også av vernet, idet de da er i en kvinnetypisk situasjon.

Ombudet legger dermed til grunn at A er stilt dårligere ved at hun ikke kan ta spesialistutdanningen innen overgangsperioden utløper, og at dette skyldes foreldrepermisjonen hennes.

Er forskjellsbehandlingen likevel lovlig?

Dersom forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og det er rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og ulempene for A, er forskjellsbehandlingen lovlig. Alle tre vilkårene må være oppfylt, og det er Norsk psykologforening som har bevisbyrden, se likestillingsloven § 27. Ombudet understreker at diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon nyter et svært sterkt vern i likestillingsloven og forvaltningspraksis. Det er kun helt unntaksvis at en forskjellsbehandling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon anses lovlig etter likestillingsloven § 6, jf. blant annet Prop. 88 L (2012-2013) s. 170 med videre henvisninger.

Har forskjellsbehandlingen et saklig formål?

Norsk psykologforening har primært anført administrative utfordringer og merarbeid som begrunnelse for sin praksis. Norsk psykologforening opplyser at søknader om godkjenning som spesialist må behandles i henhold til de retningslinjene som gjelder på det tidspunktet man søker godkjenning. Norsk psykologforening viser til at det er svært problematisk å skulle vurdere søkere i henhold til reglement som ikke lenger har gyldighet. Det er arbeidskrevende for administrasjonen å håndtere tidligere søknader om utsettelse, og problematisk å foreta de vurderinger som ligger bak mulige innvilgelser. Norsk psykologforening påpeker at det ikke er forvaltningsmessig korrekt å vurdere en søknad om godkjenning opp mot et regelverk som ikke lenger har gyldighet.

Ombudet mener det foreligger saklige formål bak Norsk psykologforenings ønske om å ha en absolutt frist for overgangsordningen.

Spørsmålet er imidlertid om det, for å oppnå de saklige formål, er nødvendig å ikke foreta en vurdering av søknader om forlengelse av fristen, fra søkere som har vært i foreldrepermisjon under overgangsordningen.

Er forskjellsbehandlingen nødvendig for å oppnå formålet?

Når det gjelder anførselen om at søknader må behandles i henhold til de retningslinjene som gjelder på det tidspunktet man søker, og at det ikke er forvaltningsmessig korrekt å vurdere en søknad om godkjenning opp mot et regelverk som ikke lenger har gyldighet, så har ombudet merket seg at Norsk psykologforening ved forrige overgangsordning åpnet for søknader om utsettelse. Slike utsettelser ble også innvilget, den siste i 2009.

Ombudet ser at det å åpne for at det i visse tilfeller kan søkes om utsettelse medfører administrativt merarbeid. Det som er gjenstand for vurdering i denne konkrete saken, er om kandidater som er har vært i foreldrepermisjon under spesialistutdanningen kan søke om utsettelse. Dette vil altså kun gjelde de som begynte på spesialistutdanningen før de nye kravene ble innført i 2012. Ombudet kan ikke se at denne gruppen av potensielle søkere i realiteten vil være så stor, at det vil medføre administrative utfordringer og merarbeid i det omfang som er anført av Norsk psykologforening. Ombudet kan ikke se at Norsk psykologforening i tilstrekkelig grad har redegjort for at det vil medføre betydelige utfordringer å vurdere søknader fra denne gruppen.

Ombudet finner derfor ikke at Norsk psykologforening har klart å sannsynliggjøre at det er nødvendig, for å oppnå de ovennevnte formål, å unnlate å vurdere søknader om utsettelse fra kandidater som har vært i foreldrepermisjon under overgangsperioden. Ombudet minner om, som nevnt over, at vernet mot diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon er ment å være sterkt.

Ettersom vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er kumulative, trenger ikke ombudet ta stilling til om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende. Ombudet vil uansett bemerke at det ikke fremstår å være et rimelig forhold mellom de administrative fordelene en absolutt frist innebærer, og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den gruppen som her stilles dårligere.

Konklusjon

1. Norsk psykologforenings overgangsordning for godkjenning av spesialistutdanning er i strid med likestillingsloven § 5, siden den ikke åpner for forlengelse på grunn av foreldrepermisjon.

2. Norsk psykologforening har brutt likestillingsloven § 5 ved å avslå As søknad om utsettelse av frist for gjennomføring av spesialistutdanningen på grunn av foreldrepermisjon uten å vurdere søknaden nærmere.