16/287 Kvinne ble ikke diskriminert på grunn av graviditet

Ombudet konkluderte med at en kvinne ikke ble diskriminert på grunn av graviditet i forbindelse med et vikariat i Bufetat.

En arbeidssøker mente at hun under en telefonsamtale fikk tilbud om et vikariat i Bufetat, men at tilbudet ble trukket tilbake da hun fortalte at hun var gravid. Bufetat bestred at de hadde tilbudt kvinnen noen stilling. De mente telefonsamtalen ikke handlet om et konkret jobbtilbud, men om en kartlegging av mulige kandidater til fremtidige stillinger. Bufetat forklarte at de ventet å få tildelt flere oppgaver på grunn av økte ankomster av enslige mindreårige asylsøkere. De tok kontakt med klageren som ledd i å kartlegge aktuelle kandidater i tilfelle ekstra midler skulle bli tilført.

Ombudet konkluderte med at partenes forklaringer og sakens ytre omstendigheter ikke gav tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at diskriminering har skjedd. Ombudet viste til at partene var uenige om innholdet i telefonsamtalen, og omstendighetene i saken for øvrig kunne ikke belyse spørsmålet om kvinnen hadde fått et jobbtilbud eller ikke.

  • Saksnummer: 16/287
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
  • Dato for uttalelse: 20.04.2016

Sakens bakgrunn

A søkte høsten 2015 en fast stilling som juridisk rådgiver i Bufetat region X. Hun var på intervju til stillingen. I telefonsamtale med avdelingsdirektør B 16. november 2015, ble A meddelt at hun var innstilt som nummer 2 til stillingen, og at den som var innstilt som nummer en hadde takket ja.

Saken for ombudet gjelder det videre innholdet i telefonsamtalen mellom A og B. Det er uenighet mellom partene hva som ble sagt under samtalen. A hevder hun ble tilbudt et tre års vikariat som rådgiver ved Bufetat. Bufetat har tilbakevist de tilbød A en stilling. Partenes nærmere anførsler fremgår under.

Etter telefonsamtalen sendte A en e-post til B:

Det vises til gårsdagens telefonsamtale der jeg ble tilbudt og takket ja til overnevnte stilling. Etter å ha akseptert tilbudet muntlig opplyste jeg om at jeg i tiden etter intervjuet har oppdaget at jeg er gravid. Innholdet i den påfølgende delen av telefonsamtalen kan tilsynelatende gi et inntrykk av at dere måtte revurdere tilbudet/den allerede inngåtte avtalen som følge av min graviditet. Jeg forutsetter imidlertid at dette beror på en misforståelse og at vi ganske snart kan formalisere avtaleforholdet etc. Jeg synes ansettelsesprosessen har utviklet seg litt uheldig, men er likevel sikker på at vi kan få til et godt samarbeid fremover og jeg ser frem til å begynne hos dere.

B besvarte As e-post på følgende måte:

Viser også til tlf samtale i går hvor jeg ringte for å sjekke ut EVT muligheter du hadde, hvis vi skulle engasjere i midlertidige stillinger. Vi har per dato ikke formalisert noen midlertidige stillinger. Det vil si at jeg har ikke hatt noen mulighet til å tilby deg noen stilling på tlf i går. Jeg beklager at du har misforstått dette. Hvis vi får tildelt midler til å opprette midlertidige stillinger vil vi evt lyse ut disse stillingene. Du er velkommen til å søke på disse stillingen på lik linje med alle andre.

Partenes syn på saken

A:

A hevder hun ble tilbudt og takket ja til et treårig vikariat som juridisk rådgiver i Bufetat under telefonsamtalen med B 16. november 2015.

A har i korte trekk gjort gjeldende at hun, etter å ha snakket med B om innholdet i stillingen, takket ja til vikariatet. Etter å ha takket ja informerte hun B om at hun var gravid. B trakk da jobbtilbudet tilbake og gjorde det klart at Bufetat hadde sett for seg kontinuitet i vikariatet.

A mener sakens ytre omstendigheter viser at B ikke kontaktet henne for å sjekke ut eventuelle muligheter, men for å tilby et treårig vikariat. A har vist til at B gjorde flere forsøk på å komme i kontakt med henne. A mener det er uforståelig at et offentlig organ skal bruke så mye ressurser på å kontakte henne, bare for å sjekke ut muligheter til å engasjere henne i en potensiell fremtidig og tilsynelatende helt hypotetisk stilling i Bufetat, som hun uansett bare var velkommen til å søke på å lik linje med andre. A stiller seg uforstående til at Bufetat tok kontakt hvis det var så stor usikkerhet om det ville bli opprettet flere stillinger. Hun mener det naturlige ville vært at de tok kontaktet når situasjonen var mer avklart.

A mener det virker som et forsøk på bortforklaring at Bufetat i ettertid bruker utgangspunktet om utlysning, som de fravek da de gav tilbud om en midlertidig stilling i telefonsamtalen 16.november 2015, som begrunnelse for at de ikke hadde anledning til å ansette henne. Bufetat har opplyst at de lovlig kunne latt være å lyse ut stillingen i dette tilfellet.

Etter As mening viser innholdet i samtalen med B at Bufetat har en generell skepsis til å ansette kvinner som vil kunne bli gravide og at det var graviditet som gjorde at B trakk tilbake arbeidsavtalen som var inngått. Under samtalen gav B blant annet uttrykk for at de internt i Bufetat hadde snakket om at det var sannsynlig at en av de som var på intervju til den stillingen som A ble innstilt som nummer to til kunne bli gravid.

Etter samtalen med B tok A kontakt med flere familiemedlemmer. As bror, som er advokat, diskuterte saken med enkelte av sine kolleger, og foreslo at hun skulle skrive et referat av hendelsesforløpet. Referatet ble skrevet samme dag som telefonsamtalen fant sted.

Bufetat region X:

Bufetat har avvist As påstand om at hun ble tilbudt jobb i Bufetat, region X under telefonsamtalen 16. november 2015. Bufetat har i hovedsak anført at telefonsamtalen til A var som ledd i forberedelsene til en ventet økning av oppgaver i forbindelse med økte ankomster av enslige mindreårige asylsøkere.

Spørsmålet om ekstra midler til å håndtere situasjonen ble drøftet på regionalt ledermøte for Bufdir region X 11. november 2015. De tok ikke noen endelig beslutning om tilsetting av flere fagfolk, fordi de enda ikke hadde mottatt ekstra tildelinger. Ledermøtet ønsket likevel å henvende seg til aktuelle kandidater i tilfelle ekstra oppgaver og midler skulle bli tilført.

B informerte på ledermøtet om at de hadde hatt flere kandidater på intervju i forbindelse med ansettelse av juridisk rådgiver. Det ble avklart med regiondirektøren at B skulle ta en telefon for å sjekke om det kunne være aktuelt for kandidatene å søke på nytt hvis resurser ble tildelt. Intensjon med telefonsamtalen 16. november 2015 var å informere A om at det kunne bli opprettet stillinger som var relevant for henne i nær fremtid.

Gjennom endelig disponeringsbrev som forelå den 5. februar 2016 ble Bufetat region X tildelt midler til å løse det økte omfanget av oppgaver. To midlertidige stillinger som rådgiver/seniorrådgiver knyttet til prosjektarbeid med enslige mindreårige flyktninger ble lyst ut våren 2016.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), jf. § 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel regnes også som diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. § 17. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, opplæring og kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør av ansettelsesforholdet. Regler om bevisbedømmelse Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 27.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert på grunn av graviditet. Det avgjørende spørsmålet i saken er om B tilbød A en midlertidig stilling under telefonsamtalen 16. november 2015.

Partene er i det vesentlige enige om innholdet i samtalen som fant sted 16. november 2015, herunder at As graviditet var et tema. Det avgjørende spørsmålet i saken er partene imidlertid uenige om. A hevder hun ble tilbudt en midlertidig stilling. B har avvist denne påstanden, og opplyser at hun tok kontakt med A for å undersøke mulighetene for en eventuell fremtidig tilsetting.

Ombudet kan ikke utlede noe av partenes egne gjengivelser av telefonsamtalen. Det var ikke vitner til samtalen og derfor heller ingen som kan bekrefte eller avkrefte partenes påstander. Slik saken står for ombudet, er det ord mot ord i spørsmålet om Bufetat tilbød A en stilling eller ikke.

A har anført at sakens ytre omstendigheter gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Ombudet mener at de omstendigheter A har vist til verken alene eller samlet er tilstrekkelig til å snu bevisbyrden i denne saken. Ombudet viser særlig til at det ikke ble ansatt noen i en slik stilling som hun mener B tilbød henne i telefonsamtalen. At en midlertidig stilling som skal håndtere oppgaver knyttet til enslige mindreårige flykninger ble lyst i mars 2016, støtter forklaringen gitt av Bufetat, om at tilsetting var avhengig av avklaringer fra overordnede organer.

Ombudet finner etter dette at partenes forklaringer og sakens ytre omstendigheter ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at diskriminering har skjedd.

Konklusjon

Bufetat region X har ikke handlet i strid med likestillingsloven § 6.