Maria Aurdal i 6 B ved Uranienborg skole får sitt ”fiskekort” av Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. 100 skoleklasser har lært hvordan de skal bli levende fisk – og svømme mot strømmen – ved Nobels Fredssenter i år.

”Bare død fisk følger strømmen” er tittelen på undervisningsopplegget som Nobel Fredssenter tilbyr elever fra 5. til 10. trinn. Det har vist seg å være populært. Iløpet av 2007  er 100 skoleklasser uteksaminert som ”Levende fisk”. De fleste er hjemmehørende i Oslo. Men flere skoleklasser fra nord og sør i landet har også deltatt og det er en lang venteliste av skoleklasser som har meldt sin interesse.
– Opplegget er blitt veldig godt mottatt av elever og lærere. Takket være ekstrabevilgninger fra Likestillings- og diskrimineringsombudet vil vi fortsette dette prosjektet i 2008, sier Nobels Fredssenters formidler Heidi Sofie Kvanvig.

Ny generasjon fisk
”Oppdretten” ved Nobels Fredssenter har som formål å bevisstgjøre elevene på hva diskriminering er og hvordan en kan bidra til et mer inkluderende samfunn. Da 6. klasse ved Uranienborg skole besøkte senteret, fikk de også møte Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. Hun fikk se og høre at sjetteklassingene hadde kjennskap til Nobels fredspris og at de hadde hørt navnene til både til Martin Luther King og Aung San Suu Kyi. De var også kjent med hva det innebærer å få husarrest. Men da de fikk vite at fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har sittet i huset sitt ved Inyasjøen i Rangoon siden før elleveåringene ble født, vakte det bestyrtelse.

Bilde av Anita Grimsrud som viser frem bildet av fredsprisvinner Aung San Suu Kyi
 –Blir hun drept hvis hun går ut?, ble det spurt. Fredssenterets formidlingsansvarlige Anita Grimsrud forklarte at fredsprisen foruten penger innebærer stor oppmerksomhet fra media. Fotografenes tilstedeværelse og interesse for fredsprisvinnerne gjør at de nesten alltid er overvåket og dermed nokså godt beskyttet mot å bli angrepet.
Vinnerne av Nobels Fredspris er noen av de friskeste fiskene verden noen gang har sett. I tillegg finnes det mange andre store, levende fisker. Men hva med norske skoleelever? Er norske barn og unge for bortskjemte og selvopptatte til å reagere når urettferdighet skjer? Eller er de framtidens levende fisk?
Bilde av elever og ombud som følger undervisningsopplegget

Det er dette undervsningsopplegget skal bidra til å bevisstgjøre om. Elevene fra Uranienborg valgte selv hva klassen deres skulle ha som sitt viktigste mål på et felles-fiskekort. Det var å arbeide for like rettigheter for alle. Men også det ”å gå bort” til en som blir mobbet eller har det vanskelig, ble foreslått som en god ting å gjøre for en levende fisk som svømmer mot strømmen og som engasjerer seg og reagerer når det trengs.

Elevene fra Uranienborg var fornøyde med å ha tatt "fiskekortet" ved Nobels Fredssenter

Bilde av 6B ved Uranienborg skole