- Det er lett å tenke at en lov som kalles tilgjengelighetsloven og snakker om nedsatt funksjonsevne bare dreier seg om ledelinjer og rullestolramper. Slik er det ikke, understreker likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik i et innlegg i bladet Positiv: Plasser skammen der den hører hjemme.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven beskytter ikke bare personer som allerede har fått sin funksjonsevne nedsatt på grunn av sykdom eller sterke medisiner. Den forbyr også diskriminering på grunn av funksjonsevne som antas å være nedsatt, eller vil kunne bli nedsatt i framtiden. En arbeidsgiver vil for eksempel neppe ha lov til å forskjellsbehandle en hivpositiv fordi han frykter fremtidig sykdomsutvikling.

Noen former for diskriminering er vanskeligere å snakke åpent om enn andre.  Diskriminering på grunn av hiv er en av dem. Ikke fordi det er mindre utbredt, ikke fordi det er annerledes enn annen diskriminering, men fordi det er så utrolig mye frykt og fordommer knyttet til hiv. Kombiner det med skam og manglende kunnskap, og du har en coctail som går på rettssikkerheten løs.

Begrunnelsen for forskjellsbehandlingen er stort sett den samme: smittevern. Slik blir smittevernet brukt som en unnskyldning til å stigmatisere, usynliggjøre og diskriminere hiv-positive. Det er utilgivelig. Dessuten er det sjelden begrunnet, og i mange tilfeller i strid med norsk lov.