Alderisme – den glemte diskrimineringen?

Hvordan forholder vi oss til aldersdiskrimineringen som skjer rundt oss i politiske handlinger og snakket rundt lunsjbordet?
Alderisme er et begrep som både handler om holdningene til eldre og til den diskriminerende praksisen overfor eldre. Som ombud møter jeg alderismen ofte. Vi får mange henvendelser på alt fra slengkommentarer fra arbeidsgiver, til direkte og indirekte diskriminering i arbeidslivet.

Samtidig synes jeg altfor få tar kontakt med oss om diskriminering av eldre. Er det fordi vi aksepterer denne forskjellsbehandlingen fordi vi er så vant til den, fordi vi tenker at det egentlig er helt greit at de som har “gått ut på dato” har litt mindre rettigheter enn andre? Vi skal ikke mange tiår tilbake før det var helt legitimt og vanlig at kvinner måtte gå først ved nedbemanning på jobben. De hadde jo viktige arbeidsoppgaver der hjemme. Nå tenker vi at det er helt greit at de eldre arbeidstakerne må gå først, for belastningen ved å slutte i jobb er minst for dem, eller?

Eldre utsettes også, på samme måte som kvinner og innvandrere, homoer og funksjonshemmede for massiv stereotypier. Når en eldre sjåfør kjører i feil kjørebane, skal plutselig alle eldre miste lappen.

Gruppetenkningen er like sterk som på mange andre områder, og like lite treffsikker. Det gjør også at aldersgrensen i arbeidslivet er moden for revidering. Individuelle forskjeller forsvinner nå vi lar merkelappen alder være førende for deltakelse.

Eldre og alder har dårligere vern i lovverket vårt, enn for eksempel kjønn og etnisitet. Det er kun i arbeidslivet du er beskyttet mot diskriminering på grunn av alder. Men hva med tilgangen på tjenester? Hva med retten til deltakelse på andre arenaer, og hva med samfunnets plikt til å motarbeide diskriminering og alderisme?

Jeg tror på forskere og fagfolk som sier at vi må tenke helt nytt om alder i samfunnet vårt. At vi må endre språket fra forgubbing, eldrebølge og gått ut på dato, til erfaringskompetanse, verdiskaping og muligheter. At vi må skape et arbeids- og samfunnsliv som ikke lar aldersmerkelappen være viktigere enn hvem du er og hva du kan bidra med. At vi må sørge for et mangfoldsbegrep som også handler om mangfold i erfaring og livsløp.

Diskriminering handler om at annerledeshet ikke skal bli en ulempe. Det handler om rettighetene dine til ikke å bli forskjellsbehandlet for den du er. Veien til likestilling og ikke-diskriminering går gjennom å styrke enkeltmenneskets rettigheter, men også gjennom en sterkere plikt for samfunn og arbeidsgivere til å jobbe systematisk for inkludering og likeverd.

Vi krever et fullverdig vern mot aldersdiskriminering og gir oss ikke før vi får det.