Fra kjøkkenbenk til kjøkkenbenk

Denne og flere liknende historier fikk jeg høre på Røde Kors Oslo sitt arrangement om minoritetskvinner og deltakelse:

• Irina fra Russland, med 15 års erfaring som kirurg i Moskva står fortsatt uten arbeid. 
• Aisha fra Pakistan venter på å få brukt sin lederkompetanse. 
• Viorica drømmer om jobb som sykepleier, men får bare tilbud om kjøkkentjeneste.

I den offentlige debatten om minoritetskvinner og deltakelse, får vi presentert et ensidig bilde. Et bilde av kvinner uten utdannelse, uten norskkunnskaper og uten arbeidserfaring. Mangfoldet uteblir. Statistikken som viser at mange minoritetsjenter tar høyere utdanning får sjeldent spalteplass. Og vi glemmer alle dem som kommer hit med solid kompetanse som de ikke får brukt. Som Irina, Aisha og Viorica.

Debatter om minoritetskvinner og likestilling handler som oftest om introduksjonsprogram og språkopplæring. Det er vel og bra – og er nyttig for mange. Men det treffer dårlig i forhold til de utfordringene mange kvinner med minoritetsbakgrunn møter: fordommer og ubevisst diskriminering.

Vi vet at et utenlandskklingende navn reduserer sjansen til å bli kalt inn til intervju med 25 prosent. Hva betyr det? Jo, det betyr at vi hindrer mange dyktige og godt kvalifiserte mennesker jobb og deltakelse. Og det betyr at samfunnet går glipp av uvurderlig kompetanse.

Jeg er glad for at regjeringen satser stort på Jobbsjansen. Men jeg er opptatt av at sjansen blir reell. Altfor mange kvinner (og menn) opplever at de kurses, testes og øver seg, uten at det gir resultater. Veien til en fast jobb som passer deres kompetanse er lang - og for noen utopisk.

Vi trenger et systematisk arbeid for å overvinne den ubeviste diskrimineringen i arbeidslivet. Hvilke insentiver og virkemidler vil åpne døra for flere? Kravet om å måtte kalle inn minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju, er et godt virkemiddel. Flere og mer effektive tiltak må til.

Før vi har gjort det, er det demotiverende, krenkende og provoserende å utfordre Aisha, Irina og Viorica til å komme seg ut i jobb. For som en av dem så treffende sa det:

“Hvorfor skal de dra meg bort fra kjøkkenbenken for å vaske deres kjøkken?”