Kampen som aldri må ta slutt

Norge har forpliktet seg til å følge flere av FNs menneskerettighetskonvensjoner. Myndighetene skal sørge for at det gjennomføres. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har tilsynsansvar for noen av dem.

− Vi er vaktbikkja som skal passe på at myndighetene holder det de har lovet. LDO har en viktig rolle som uavhengig organ. Vi er faglig og kommunikasjonsmessig helt uavhengig av myndighetene, sier Lier Haugseth.

Blant annet skal norske myndigheter respektere, beskytte og fremme rettigheter gitt av FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW).

I tillegg behandler Stortinget et forslag om å ratifisere konvensjonen for konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD),

Holde balansen

− Det er lett for oss å tro at Norge har alt på stell, men også vi trenger dette triangelet bestående av myndighetene, oss som uavhengig organ, og FN for å sikre at strukturene er på plass, sier Lier Haugseth.

Hun er veldig glad for at LDO har nettopp denne rollen.

− Det hjelper oss til å knytte det store arbeidet med individuelle klagesaker opp mot menneskerettigheter snarere enn velferdsgoder. Alle mennesker har en grunnleggende verdi, og ingen kjennetegn skal frata oss mennesker muligheter. Ikke alder, ikke kjønn, ikke etnisitet, ikke religion, ikke seksuell orientering. Og vi må passe oss så vi ikke tror at vi er i mål, understreker hun.

Menneskerettighetene gjelder alle

− Vi skal ha skyhøye ambisjoner når det gjelder å sikre alle de samme menneskerettighetene.  Konvensjonene skal brukes som lokomotiv for komme videre. Og arbeidet med konvensjonsovervåking er på mange måter bærebjelken i vårt arbeid, sier Lier Haugseth.

LDO gir myndighetene og FN tilbakemeldinger på hvordan det står til i landet vårt. I tillegg samler LDO inn kunnskap om konvensjonene og utarbeidelsene av disse, og tar også konvensjonene med i praktisk bruk i det daglige arbeidet med klagesaker fra folk som opplever diskriminering.

− Det er et stort problem at folk i Norge ikke er klar over at også her bryter vi menneskerettighetene mange, mange ganger hver eneste dag. Det er faktisk en menneskerett ikke å bli diskriminert. Likelønn er et godt eksempel på en grunnleggende menneskerett, og slettes ikke en luksusgode. Mangel på likestilling er i bunn og grunn å bryte menneskerettighetene.

- Konvensjonsarbeidet handler mye om å spre kunnskap. Og vi har mye å gå på, fortsetter Haugseth.

Godt samarbeid

 
Noe av det gode arbeidet Haugseth er særlig stolt av, er rapporten LDO leverte til FN i januar, knyttet til eksaminasjonen av myndighetene om oppfyllelse av Kvinnekonvensjonen.

− Vi hadde og har et godt samarbeid med sivilt samfunn, blant andre kvinneorganisasjonene, og vår rapport var av de førende for FNs utspørring av myndighetene om kvinners rettigheter i Norge, forteller Haugseth.

− Vi må sikre at de uavhengige stemmene blir hørt for å få til et treffsikkert menneskerettighetsarbeid. Sikre at samfunnet legger til rette for at folk kan samle seg og står sammen. LDO jobber daglig med å styrke sivilt samfunn i faktisk likestillingsarbeid, sier hun.

Veien fremover

Haugseth gleder seg stort til ratifiseringen av konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD),

− I Norge er vi ikke spesielt gode til å se mennesker med nedsatt funksjonsevne i et menneskerettighetsperspektiv, så dette er på overtid, sier hun

− Vi skal ha skyhøye ambisjoner når det gjelder å sikre alle de samme menneskerettighetene.  Konvensjonene skal brukes som lokomotiv for komme videre. Å skrive under på FNs internasjonale konvensjoner er mer enn bare papir, legger hun til

− Og vi må bli enda tøffere mot myndighetene. De skal ikke slippe unna mellom FN-rapporteringene. Vi må holde dem i øra, ikke slappe av og aldri lukke øynene for uretten rett utenfor døren.

Les mer om ombudets konvensjonsarbeid her.