Det største hinderet i norsk likestillingsarbeid er myten om at vi har kommet i mål, mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Denne uken skal norske myndigheter gjennom en utspørring fra FNs kvinnekomité. Består Norge testen?
FNs kvinnekomité overvåker medlemsstatenes arbeid med å oppfylle kravene i kvinnekonvensjonen (CEDAW). Likestillings- og diskrimineringsombudet har ansvar for å overvåke at norske myndigheter overholder konvensjonen.
- Norge har kommet langt i likestillingsarbeidet , men vi står fremdeles overfor store utfordringer, sier Ørstavik. I sin rapport til FNs kvinnekomité oppsummerer ombudet de alvorligste manglene i den norske likestillingspolitikken.
Les referatet fra første del av høringen her.
Negative kjønnsstereotypier
Ombudet mener myndighetene ikke tar de grunnleggende årsakene til diskriminering alvorlig nok. Negative kjønnsstereotypier er årsaken til både strukturell diskriminering og diskriminering i enkeltsaker.
- Vår klare melding til FN er at negative kjønnsstereotypier i Norge får store konsekvenser, sier Ørstavik.
Ombudet trekker frem den høye andelen henleggelser i voldtektssaker som eksempel. Bare en av ti anmeldte voldtekter ender med domfellelse. Ombudet mener dette har med stereotypier om ”den ekte voldtekten” og ”det ideelle voldtektsoffer” å gjøre.
- Mange menn mener kvinnene er helt eller delvis ansvarlige for overgrepet dersom hun har blitt med gjerningspersonen på nachspiel, og undersøkelser viser at heller ikke ofrene definerer alle former for voldtekt som voldtekt. Det gjelder spesielt der det har vært rus involvert eller der overgrepet er begått av tidligere eller nåværende partner, forteller Ørstavik, som også mener denne type stereotypier preger norsk rett og forvaltningspraksis.
Likestillingstiltak når ikke alle
Ombudet kritiserer også norske myndigheter for mangel på såkalt interseksjonell tilnærming i likestillingstiltakene. Det betyr at kvinner som opplever mangel på likestilling, og som i tillegg møter barrierer knyttet til etnisitet, religion, alder, funksjonsevne, seksuell orienteringer og/eller klasse, ikke drar nytte av likestillingstiltakene slik andre kvinner gjør.
- Vi har flere eksempler på at gode tiltak på likestillingsområdet ikke når alle kvinner. For eksempel er mange av krisesentrene utilgjengelige for kvinner med nedsatt funksjonsevne, og ordinære krisesentertilbud er uegnet for kvinner med psykiske lidelser og rusproblemer. Dette produserer ulikeheter mellom kvinner, sier Ørstavik.
Mangler et apparat for iverksetting
I rapporten peker ombudet også på at mangelen på en struktur for å iverksette og overvåke myndighetenes likestillingsstrategi, er et betydelig hinder for å oppnå reell likestilling i Norge.
- Det finnes rett og slett ikke noe apparat til å følge opp den politikken regjeringen vedtar på likestillingsfeltet. Regjeringen må styrke det offentlige virkemiddelapparatet med et fagorgan og kompetente folk som kan følge opp likestillingsarbeidet ute i hele landet, sier Ørstavik.
Ombudet uttrykker også bekymring for at det sivile samfunn skal ha blitt svekket de to siste tiårene. Sterke frivillige organisasjoner er en forutsetning for et likestillingsarbeid som går fremover og som er treffsikkert. Ombudet peker også på flere svakheter ved det norske lovverket som må utbedres, som at Likestillings- og diskrimineringsnemnda ikke har myndighet til å pålegge oppreisning.
Se mer om dette i NOU 2011:18 Struktur for likestilling.
Tror vi er verdensmestre
- Nordmenn liker å tro at vi er verdensmestre i likestilling, men FN har flere ganger tidligere uttrykt bekymring for likestilingen i Norge. Den bekymringen tror jeg de vil gjenta på torsdag. Så lenge kvinner utsettes for vold og overgrep, så lenge trakassering er en vanlig del av kvinners hverdag og så lenge du tjener mindre bare fordi du er kvinne, har vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet en viktig jobb å gjøre. Vi vil fortsette å synliggjøre bruddene på kvinnekonvensjonen., avslutter Ørstavik.
Fakta om eksaminasjonen
- FNs kvinnekomité overvåker medlemsstatenes arbeid med å gjennomføre bestemmelsene i kvinnekonvensjonen (CEDAW).
- Hvert fjerde år redegjør Norge for gjennomføringen av konvensjonenes standarder i politikk, lovgivning, og doms- og forvaltningspraksis.
- Barne,- likestilliings-, og inkluderingsdepartemenetet er ansvarlig for myndighetenes rapportering til FNs tilsynsorganer. Torsdag 16. februar eksamineres statsråd Audun Lysbakken av komiteen i Genéve. Ombud Sunniva Ørstavik vil være tilstede.
- I dag møter Elisabeth Lier Haugseth, avdelingsleder hos ombudet FNs kvinnekomité, og forteller om ombudets syn på tilstanden i norsk likestillingspolitikk.
For siste nytt: følg oss på twitter @MittOmbud og Facebook .