Ny lov på Stortingets bord
- Det er skuffende at regjeringen ikke innfører et effektivt vern mot diskriminering når de gjør den største opprydningen av lovverket på mange år, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
Rett før påske i år la regjeringen frem et etterlengtet lovforslag og en stor gjennomgang av lovverket på likestillings- og diskrimineringsfeltet.
Resultatet av gjennomgangen er forslag til harmonisering av de tre eksisterende likestillings- og diskrimineringslovene, og forslag til en egen lov om diskrimineringsvern for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner på alle samfunnsområder.
- Det er mye bra i forslaget fra regjeringen, og ikke minst er vi glade for den nye loven om om seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnidentitet, sier Sunniva Ørstavik.
- Flere svakheter
- Samtidig har forslaget flere svakheter som vi tar opp i vårt innspill til familie- og kulturkomiteen på Stortinget, sier Ørstavik.
Regjeringen sikrer ikke et reelt lavterskeltilbud for personer som utsettes for seksuell trakassering. Det bekymrer ombudet som i dag får henvendelser om seksuell trakassering som ikke blir fulgt opp. Ombudet kan ikke behandle disse sakene, og de som utsettes for slik trakassering, orker ikke ta saken til domstolen.
- Jeg ber komiteen om at de ber regjeringen om å utrede og foreslå et lavterskeltilbud for personer som utsettes for seksuell trakassering, sier Ørstavik.
Regjeringen gir ikke myndighet til Likestillings- og diskrimineringsnemnda til å gi oppreisning ved brudd på diskrimineringsregelverket. Dette til tross for anbefalinger både fra FNs kvinnekomite og forpliktelser vi har gjennom EØS-avtalen.
- Det må svi å diskriminere. Det er en stor unnlatelse å ikke følge opp anbefalinger og sikre et effektivt diskrimineringsvern i tråd med de internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av, sier Ørstavik.
Svekke vern for gravide
Ombudet er bekymret for at harmoniseringen av de forskjellige lovene kan få utilsiktede konsekvenser for diskrimineringsvernet.
- Jeg er spesielt bekymret for at diskrimineringsvernet på grunn av graviditet, amming og foreldrepersmisjon kan bli svekket. Slik forslaget ser ut nå kan man få inntrykk av at det er større adgang til å forskjellsbehandle på grunn av graviditet og foreldrepermisjon enn tidligere. Jeg har svært mange saker på graviditetsdiskriminering på mitt bord og ser behovet for en eksplisitt uttalt lovtekst som sier at det ikke er saklig å forskjellsbehandle, sier Ørstavik.
Regjeringen har også unnlatt å vurdere andre effektive virkemidler for å hindre diskriminering. Regjeringen har ikke svart på utfordringen fra Likestillingsutvalgets forslag om at kan gi fri rettshjelp uten behovsprøving i saker som bringes inn for domstolene, slik Sivilombudsmannen kan i dag. Dersom en klager har fått medhold i nemnda om at forvaltningsvedtak eller forskrifter er diskriminerende bør det være adgang til å følge opp slike saker.
- Når så få saker føres for domstolene slik det gjøres i dag, bør det vekke bekymring for om diskrimineringsvernet og vernets formål faktisk er reelt og effektivt, sier Ørstavik.