- Anundsen har ansvaret for sikre alle innbyggere i Norge beskyttelse mot vold og overgrep. Jeg har lagt merke til at Anundsen ofte er på banen i spørsmål om vold mot kvinner, voldtekt og hatkriminalitet. Jeg skriver på plusskontoen til regjeringen at de opprettholder handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, og at de har gjennomført en evaluering av sexkjøpsloven, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

- Når det er sagt, er det status quo og mangel på nysatsning som er det etterlatte inntrykket etter et år med Anundsen som justis- og beredskapsminister. Hans politikk fører til at de gruppene som er spesielt sårbare for diskriminering, ikke får den samme beskyttelsen som andre, sier Ørstavik.

- Vi krever friske penger og en mer offensiv politikk for å få til en voldsfri hverdag for flere, sier Ørstavik.

Nedenfor følger en gjennomgang av noen områder Anundsen har ansvar for som er særlig viktig for likestilling.

Hatkriminalitet

Hatkriminalitet er handlinger og ytringer, som rammer personer på grunn av for eksempel hudfarge eller ulike former for synlig funksjonsnedsettelse. SSB-rapporten “På like vilkår” viser at funksjonshemmede både er mer utrygge i nærmiljøet, og er fire ganger mer utsatt for vold og trusler om vold enn resten av befolkningen.

Ombudet er bekymret for at politiet ikke har gode nok rutiner for registrering av hatkriminalitet, og at politiet ikke har tilstrekkelig kompetanse til å identifisere en hendelse som hatkriminalitet. Det er store geografiske variasjoner i hvordan politiet håndterer disse sakene. Ombudet er bekymret for rettsikkerheten til personer som utsettes for hatkriminalitet, og at disse gruppens sårbarhet ikke gjenspeiles i politikken og håndheving av lovverket på området.

Ombudet ber om at Anundsen sikrer landsdekkende omfangsundersøkelser av hatkriminalitet, registreringsrutiner av denne typen hatkriminalitet, og opplæring av politi og domstolsapparat.

Voldsutsatte på familiegjenforening

Regjeringen har varslet at de vil øke kravet om botid fra tre til fem år for å få selvstendig oppholdstillatelse ved familiegjenforening.

Permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av familiegjenforening er som hovedregel avhengig av at ekteskapet består i tre år. Dette kan få alvorlige konsekvenser for kvinner som lever i voldelige forhold – og som er avhengige av å bli hos ektefellen for å få selvstendig permanent oppholds status. Hvis ekteskapet brytes, må den som har kommet på familiegjenforening forlate landet.

Ombudet har bedt regjeringen om å moderere kravet om tre års botid for selvstendig opphold ved familieetablering, og iverksette en tiltakspakke for å sikre reell unntaksadgang for krav om botid for voldsutsatte uten selvstendig oppholdstillatelse.

Ofre for menneskehandel

Ofre for menneskehandel har krav på bistand og beskyttelse i Norge. 

Ombudet mener at det er svært alvorlig at bistanden og beskyttelsen som ofre trenger ikke er godt nok tilpasset ofrenes behov.

Ombudet har bedt regjeringen om å etablere en nasjonal bistandsmodell som sikrer likebehandling, og som er forutsigbar når det kommer til opphold og innhold i bistanden og beskyttelsen til ofre for menneskehandel.

Voldsutsatte utenlandske kvinner i prostitusjon

Anundsen har uttalt at utenlandske prostituerte bør få kartlagt oppholdsstatus dersom de anmelder en voldtekt til politiet.

Ombudet er bekymret for at en slik praksis vil forverre rettsikkerheten til kvinner i prostitusjon uten permanent opphold i Norge, som er blitt utsatt for voldtekt. Frykten for å måtte forlate landet vil trolig hindre kvinnene i å anmelde saker til politiet.

Ombudet mener at regjeringen må få på plass tiltak som sikrer at alle anmeldelser av vold og voldtekt etterforskes og straffeforfølges for alle kvinner, uavhengig av oppholdsstatus.

Kvinner som står i fare for å bli utsatt for dødelig kjønnsbasert vold i nære relasjoner

Ombudet er glad for at regjeringen satser på vold i nære relasjoner gjennom en rekke tiltak, som for eksempel heving av politiets og rettsvesenets kompetanse, utprøving av et samlokalisert tilbud for voksne utsatt for vold i nære relasjoner i Oslo, og en kampanje for å få flere til å anmelde overgrep og vold i nære relasjoner.

Likevel er ombudet bekymret for at regjeringen ikke gjør nok for å forhindre dødelig vold i nære relasjoner. Tall fra Kripos viser at 86 personer ble drept av partner eller tidligere partner i perioden 2003 til 2013. 74 av ofrene var kvinner (86 prosent) og ni menn (14 prosent).

Ombudet mener regjeringen bør opprette en kommisjon som skal undersøke partnerdrap. Målet er å forebygge nye drap, blant annet ved å kartlegge om offentlige myndigheter kunne ha gjort mer, ved å identifisere risikofaktorer og utvikle forebyggende tiltak.

Beskyttelse mot voldtekt

9,4 prosent av norske kvinner er blitt voldtatt. Halvparten av disse da de var under 18 år. Ombudet mener det er viktig at regjeringen sier de vil styrke innsatsen for å forbygge og bekjempe voldtekt, og at det presiseres i statsbudsjettet at voldtekt skal prioriteres ved ressursknapphet i politiet.

Ombudet er bekymret for at dette ikke er tilstrekkelig. Ombudet ber regjeringen følge opp kravet fra aksjonsgruppen Stopp voldtekt om å avsette 30 millioner kroner til en egen post på statsbudsjettet i 2015 til forebygging av voldtekt og andre seksuelle krenkelser.

Tiggerforbud

Regjeringen har åpnet for lokale tiggerforbud i Norge, og varsler at de vil innføre et nasjonalt tiggerforbud neste år.

Ombudet er bekymret for en politikk som kriminaliserer mennesker i en livssituasjon preget av diskriminering, stigmatisering, fattigdom og nød, og at et tiggerforbud vil bidra til en forsterking av hetsen mot tilreisende rom.

Ombudet ber regjeringen trekke forslaget om nasjonalt tiggerforbud.

Informasjons- og veiledningstilbudet til au pairer

I 2013 ble det etablert et informasjonssenter i regi av Norsk folkehjelp for å styrke denne gruppens rettigheter. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte hele bevilgningen på 3,1 millioner til Norsk Folkehjelp for å drifte en informasjons- og veiledningstjeneste for au pairer, uten nærmere begrunnelse.

Ombudet er bekymret for at dette ytterligere vil svekke au pairer utsatt posisjon i Norge. En rapport fra Juridisk rådgivning for kvinner og mange oppslag i media, viser at det eksisterer grunnleggende utfordringer ved ordningen. Au pairenes oppholdstillatelse er knyttet til opprettholdelse av arbeidsforhold i en familie, noe som gjør at kvinnene befinner seg i en utsatt posisjon med økt risiko for utnytting i forhold til lønns- og arbeidsforhold, og overgrep og andre former for misbruk og tvang.

Iverksette en engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier fra land med returavtale

Ombudet viser i sin høringsuttalelse til en bekymring for at forslaget innebærer en forskjellsbehandling av barn fra land Norge har en returavtale med, og land hvor en slik avtale ikke foreligger. LDO viser videre til at dette skillet kan reise spørsmål om indirekte diskriminering etter diskrimineringslovgivningen.

LDO ber derfor Justis- og beredskapsdepartementet om å foreta en nærmere vurdering av dette vilkåret opp mot diskrimineringsloven og forpliktelser etter FNs rasediskrimineringskonvensjon. Ombudet oppfordrer departementet til å utrede hvorvidt et slikt vilkår vil være saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor barn og familier som kommer fra land som Norge ikke har en returavtale med, men som ellers oppfyller øvrige vilkår etter den foreslåtte bestemmelsen.