Mobbing og diskriminering i norsk skole

- Vi vet at diskriminering finnes i skolen, og vi vet at skolen ikke vet hvordan de skal håndtere det, sa Anita Rathore i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

Elevundersøkelsen viser at det stemmer. 40 000 barn opplever å bli mobbet på skolen. Mange av dem får skader de bærer med seg resten av livet.

Lørdagens møte tok opp tre ulike former for mobbing:

• utestengelse gjennom utilgjengelige skoler og undervisningsopplegg
• seksuell trakassering og vold
• hatytringer

Elever stenges ute

Arne Lein fra Norges Handikapforbund fortalte at åtte av ti grunnskoler ikke er tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelser. Han var ikke i tvil om hvem som har ansvaret for den utestengingen.

- Kommunen er skoleeier. Det er kommunen som har ansvar for at skolen er tilgjengelig for alle. Tar de ikke det ansvaret, lærer de elevene utenforskap. De lærer elevene å forskjellsbehandle, sa Lein.

Han fikk støtte fra Torunn Brandvoll i Unge funksjonshemmede.

- Når kommunen ikke tar ansvar, blir det bingoskolen. Skolehverdagen varierer fra skole til skole, og etter hvor ressurssterke foreldre du har, sa hun.

Tør ikke si ifra

Frøydis Patursson fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Are Saastad fra Reform ressurssenter for menn fortalte salen om hvordan seksuell trakassering rammer både gutter og jenter i skolen i dag.

- Mange tør ikke si ifra om seksuell trakassering, og de som gjør det, møtes ofte med bagatellisering, sa Patursson. Både hun og Saastad ønsket at temaet fikk en større plass i undervisningen.

- I dag lærer ungdommen å tre på et kondom i naturfagstimen, men de lærer ingenting om sunne kjæresterelasjoner, sa Saastad.

Bildet ble bekreftet av Bård Nylund i Landsforeningen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (LLH).

- Vi har barn som bruker homo som skjellsord, men skolen mener de er for små til å lære hva seksualitet er for noe, sa han.

Historisk kamp mot hatet

Fakhra Salimi, leder for Mira ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, advarte mot å bli historieløse i kampen mot diskriminering og trakassering.

- Vi sitter i en historisk by. Her stod slaget mot Arne Myrdal for 30 år siden. Ordene har endret seg. Vi snakker mer om muslimer og mindre om hudfarge. Men hatprat og diskriminering var det samme da, og er det samme i dag, sa Salimi.

Pekte på ulike løsninger

Politikerne i panelet var enige i at dagens situasjon ikke var akseptabel, men pekte på ulike måter å løse den på.

Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen mente et eget mobbeombud var det viktigste tiltaket, mens Høyres Heidi Nordby Lunde var opptatt av skoleledelsens ansvar:
- Dårlig skoleledelse må få konsekvenser, utover å gi bøter, sa Lunde.
Både Randi Øverland fra Arbeiderpartiet og Kari Elisabeth Kaski fra Sosialistisk venstreparti mente skolen burde styrke sitt arbeid mot mobbing og trakassering, og tok til orde for mer holdningsskapende arbeid i skolen.

En skole for nesten alle?

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik utfordret politikerne til å være enda modigere i møtet med mobbing og trakassering.

- Denne debatten viser at vi har politikere som virkelig bryr seg om barna våre. Det er jeg glad for. Men fremdeles tillater vi ting i skolen som vi aldri i verden ville tillat på en arbeidsplass. Vi må sørge for at det får konsekvenser å diskriminere, sa Ørstavik.
- Alle partier har «skolen for alle» som slagord. Dere må begynne å putte inn nesten alle hvis dere ikke gjør noe med diskrimineringen, avsluttet hun.