Positiv særbehandling

Et forbud mot diskriminering er dessverre ikke nok for å oppnå reell likestilling, derfor er det gitt adgang til å særbehandle noen grupper i Likestillings- og diskrimineringsloven. Denne særbehandlingen, som kalles positiv særbehandling, er tiltak man kan bruke for å fremme likestilling.


Det er adgang til å benytte seg av positiv særbehandling på alle diskrimineringsgrunnlag. Tidligere var positiv særbehandling av menn bare lov i noen enkelte tilfeller i arbeidslivet der hovedoppgaven var omsorg for eller undervisning av små barn. Dette er nå endret. Lovgiver ønsket at adgangen til å positivt særbehandle menn skulle utvides fra å bare gjelde i undervisnings- og omsorgsyrker.


For å kunne benytte seg av positiv særbehandling, må flere vilkår være oppfylt. For det første må den positive særbehandlingen være egnet til å fremme likestilling. Hvis en arbeidsgiver ønsker å benytte seg av positiv særbehandling i en ansettelsesprosess må formålet med særbehandlingen være å fremme likestilling. Det betyr blant annet at den som er ansatt tilhører en gruppe som er underrepresentert. Hvis det for eksempel er like mange kvinner som menn på arbeidsplassen, vil det ikke være lovlig å velge kvinnen fordi hun er kvinne. Særbehandlingen må rettes mot den eller de som har en dårligere utgangsposisjon enn andre. Det kan ha ulike årsaker, både at noen grupper blir direkte eller indirekte diskriminert, men det kan også være det kjønnsdelte markedet i seg selv som skaper barrierer. For eksempel at menn opplever barrierer for å velge omsorgsyrker eller at kvinner opplever barrierer for å velge ingeniørutdanning. Bestemmelsen om positiv særbehandling kan benyttes i ulike tilfeller.


Når noen blir særbehandlet vil dette gå ut over andre grupper. Det må derfor også være et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og forskjellsbehandlingen. Den som ansettes må derfor være like godt eller tilnærmet like godt kvalifisert som den som ellers ville fått jobben. Arbeidsgiver kan altså ikke ansette en søker som er mye dårligere kvalifisert enn andre søkere, selv om vedkommende for eksempel har minoritetsbakgrunn og man ønsker å ansette flere med minoritetsbakgrunn. Særbehandlingen dessuten opphøre når formålet er oppfylt.


I noen tilfeller kan man benytte seg av positiv særbehandling selv om det ikke er barrierer som er grunnen til at noen grupper ikke er representert, men der for eksempel økt kjønnsbalanse vil ha betydning for de som skal betjenes av disse personene. Eksempelvis er det viktig for barns forståelse av kjønnsrollemønstre at begge kjønn er være representert i skolen.


Ved ansettelser i staten vil det kunne være lovlig å ansette en person med nedsatt funksjonsevne selv om vedkommende er dårligere kvalifisert enn andre søkere, om personen er uten arbeid eller står i fare for å miste arbeid. Dette er regulert i forskrift til lov om statens ansatte § 6.


Likestillings- og diskrimineringsloven, som Diskrimineringsnemnda håndhever, inneholder ikke en plikt til å positivt forskjellsbehandle arbeidssøkere fordi de tilhører et diskrimineringsgrunnlag som er underrepresentert på arbeidsplassen, eller fordi de har vanskeligheter for å få jobb på vanlig måte. Nemnda kan altså ikke si at loven er brutt fordi du ikke ble ansatt, selv om du er like godt kvalifisert som en annen som fikk jobben.

Det kan imidlertid følge av tariffavtaler at arbeidsgiver har en plikt til å velge en søker dersom vedkommende er like godt kvalifisert eller tilnærmet like godt kvalifisert. Blant annet inneholder Hovedavtalen i staten en bestemmelse som sier at hvis det melder seg flere søkere som har tilnærmet like kvalifikasjoner, skal søkere fra det kjønn som er underrepresentert i den aktuelle stillingsgruppen foretrekkes. Nemnda kan ikke se på saker der arbeidsgiver ikke overholder denne plikten, fordi nemnda ikke håndhever tariffavtaler.

 

Hva kan du gjøre?

Be om informasjon om den som ble ansatt

Hvis du mener at du skulle fått jobben, bør du først be om at arbeidsgiver gir deg opplysninger om den som fikk jobben. Det følger av diskrimineringslovene at du har krav på å få skriftlige opplysninger om utdanning, praksis og andre formelle kvalifikasjoner. Hvis det gjelder en ansettelse i det offentlige, er hovedregelen at du i tillegg kan kreve utvidet søkerliste, det vil si en liste med navn, alder, utdanning og arbeidserfaring for alle søkere. Hvis du etter å ha fått disse opplysningene mener at du var klart bedre kvalifisert enn den som fikk jobben, kan du henvende deg til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Har den som ble ansatt et diskrimineringsgrunnlag som er underrepresentert på arbeidsplassen?

Dersom du etter å ha gått gjennom informasjonen om den som fikk jobben mener at dere er like godt kvalifisert eller at du bare er litt bedre kvalifisert, vil det være oppklarende å få en oversikt over om den som ble ansatt har et diskrimineringsgrunnlag som er underrepresentert. Hvis begrunnelsen for å gi en person jobben er at hun er kvinne, vil det være av betydning hvor mange kvinner det er på arbeidsplassen. Hvis det er under 40 prosent kvinner, kan det være lovlig. Men hvis jobben er i en sektor som ellers er kvinnedominert, vil det ikke nødvendigvis fremme likestilling å ansette kvinnen, selv om det på akkurat denne arbeidsplassen er færre kvinner enn menn. Du kan få mer veiledning om dette ved å kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Vi gir råd og veiledning på telefon, brev og e-post. Dialogen med oss er helt uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, dersom du ønsker det. Våre tjenester er gratis.

Lovlig forskjellsbehandling

Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Les mer her.

Ønsker du personlig veiledning?

Kontakt oss

Klage på diskriminering?

Hvis du tror du er blitt diskriminert, og ønsker juridisk rådgivning kan du kontakte ombudet. Vi gir gratis veiledning til alle som opplever diskriminering.

Hvis du ønsker å få saken din behandlet som klagesak, må du kontakte Diskrimineringsnemnda. Kontakt dem på post@diskrimineringsnemnda.no eller telefon +47 90 93 31 25