Lov om likeverd og tilgjengelighet - sikres tilgang til varer og tjenester for alle.
Ombudet påpeker at tilgang til varer og tjenester er grunnleggende forutsetninger for funksjonshemmedes muligheter for deltakelse i samfunnslivet. Dette kommer også fram av ombudets innspill til lovutkastet om likeverd og tilgjengelighet hvor ombudet blant annet fremhevet viktigheten av universell utforming, jf ombudets brev av 14. juli 2006.
Er lovforslaget tilstrekkelig?
Ombudet vil i denne sammenheng reise spørsmål om lovforslaget sikrer tilgang til varer og tjenester for alle. Lovgivningsteknikken som er valgt i lovutkastet innebærer at tilretteleggingsplikten er uttømmende regulert i bestemmelsene om generell tilrettelegging (universell utforming) og individuell tilrettelegging. Det kan ikke utledes ytterligere tilretteleggingsplikt av det alminnelige diskrimineringsforbudet. Når denne lovgivningsteknikken er valgt, er det viktig at tilretteleggingsbestemmelsene dekker de behov som gjør seg gjeldende for at vernet etter lovgivningen skal være tilfredsstillende.
Universell utforming og tilrettelegging
Reglene om universell utforming og generell tilrettelegging er inntatt i lovutkastets § 9, og en særregel for bygg- og anlegg i § 11 (mindretallet også IKT og samferdsel). Etter utkastets § 9 plikter offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner så langt det ikke medfører en uforholdsmessig ulempe. Etter utkastets § 11 regulerer særskilt bygg og anlegg, hvoretter bygg, anlegg og opparbeidede utearealer som oppføres, ferdigstilles eller vesentlig endres etter 1. januar 2009 skal være universelt utformet.
Universell utforming retter seg mot det fysiske miljøet, og det er de fysiske forholdene som vil være gjenstand for universell utforming. Utvalget har lagt til grunn en vid forståelse av hva som utgjør fysiske forhold, og det omfatter både bygg, anlegg, innretninger, produkter og visse uteområder. I utgangspunktet vil også informasjons- og kommunikasjonsuttrykk være en del av de fysiske forhold og omfattes av plikten til universell utforming.
Utvalget foretar en avgrensning mot tjenester. Tjenester er som sådan ikke en del av de fysiske forhold, men fysiske forhold vil ofte utgjøre grunnleggende forutsetninger for å kunne benytte tjenesten. For eksempel vil den fysiske utformingen av transportmidlet utgjøre en forutsetning for bruken av transporttjenesten. Dette vil falle innenfor utvalgets forståelse av fysiske forhold (NOU 2005:8 pkt 10.12.3.2.).
Vil universell utforming dekke alles behov?
Utvalget presiserer at universell utforming ikke imøtekommer absolutt alle brukerbehov. Det kan vanskelig tenkes en utforming av fysiske omgivelser som ikke forutsetter en viss grad av allmenn erfaringskunnskap, resonneringsevne og evne til å handle på bakgrunn av dette. Utvalget erkjenner at enkelte funksjonsnedsettelser er av en slik art at fysisk tilrettelegging i liten grad vil avhjelpe, og at enkelte grupper vil være avhengig av bistand fra andre mennesker. Utvalget viser i den forbindelse til at mennesker med sterke kognitive funksjonsnedsettelser faller utenfor målgruppen for utvalgets regulering av tilgjengelighet, og utvalget foreslår derfor enkelte særregler for å ivareta denne gruppens likeverd (NOU 2005:8 pkt 10.12.3.2).
Utvalgets flertall foreslår endringer i sosialtjenesteloves regler om personlig assistanse og dagaktivitet, hvoretter personlig assistanse og dagaktivitet i større grad enn tidligere skal tilbys målgruppen, for å styrke likeverdet for denne gruppen (NOU 2005:8 kapittel 11.2).
Individuell tilrettelegging
Reglene om individuell tilrettelegging i § 10 kommer i tillegg til og supplerer reglene om generell tilrettelegging og universell utforming. Reglene om individuell tilrettelegging etter utkastets § 10 gjelder for arbeidsgiver, skole- og utdanningsinstitusjoner, barnehage og offentlige tjenestetilbud som dagaktivitet, avlastningshjem m.v. Utvalget presiserer at når det allerede er foreslått krav til generell tilrettelegging og universell utforming krever en plikt til individuell tilrettelegging en særlig begrunnelse (NOU 2005:8 pkt 10.12.5).
Utvalget setter derfor opp tre avgrensningskriterier:
- Det må foreligge en varig relasjon mellom personen med nedsatt funksjonsevne og pliktsubjektet, da utvalget ikke finner det rimelig å kreve individuell tilrettelegging på arenaer der en person oppholder seg midlertidig.
- Plikten begrenses til virksomheter som kan sies å ha et særlig ansvar for den konkrete personen med tilretteleggingsbehov.
- Plikten til individuell tilrettelegging forbeholdes arenaer som utgjør en vesentlig del av den enkeltes liv.
Det fremgår herav at plikten til individuell tilrettelegging er underlagt begrensninger, både med hensyn til virkeområde om pliktsubjekt. Dette må innebære at adgangen til å påberope seg individuell tilrettelegging for personer som ikke kan benytte seg av universelt utformede varer og tjenester er tilsvarende begrenset.
Likestillings- og diskrimineringsombudets merknader
I og med at plikten til individuell tilrettelegging etter § 10 er begrenset både med hensyn til virkeområde og pliktsubjekt, vil det være situasjoner hvor denne bestemmelsen ikke kan påberopes. Utvalget viser til at ikke alle kan benytte seg av universelt utformede varer og tjenester og at noen likevel vil ha behov for bistand fra andre. Det vises i den sammenheng til mennesker med sterke kognitive funksjonsnedsettelser.
Ombudet har innvendinger mot denne inndelingen av brukergrupper, da det vil være brukergrupper som ikke kan benytte seg av universell utforming, men som ikke faller inn under denne gruppen. Når det gjelder det materielle innholdet i lovutkastet ber ombudet om at departementet, i forbindelse med arbeidet med proposisjonen, avklarer hvilken rettstilling brukere med nedsatt funksjonsevne og som ikke kan benytte seg av universelt utformere varer og tjenester, har. Hvilke krav har de på assistanse?
Ombudet ber også om departementets vurdering av rekkevidden av diskrimineringsvernet, og om dette er tilstrekkelig. Diskriminering og manglende inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne skyldes ofte manglende tilrettelegging. Ombudet vil hevde at vernet denne gruppen gis er begrenset ved at det stenges for at manglende tilrettelegging kan innebære indirekte diskriminering etter § 4. Til sammenligning kan manglende tilrettelegging utgjøre diskriminering etter diskrimineringsforbudet både i likestillingsloven § 3 og i diskrimineringsloven § 4.
Konsekvenser av at tilretteleggingsbestemmelsene er positivt avgrenset i kombinasjon med at det ikke kan utledes en tilretteleggingsplikt av det alminnelige diskrimineringsforbud, belyses av en sak som har kommet inn til ombudet. Eksempelvis kan nevnes at ombudet har mottatt en henvendelse om manglende bistand til avlesning av strømmåler for en blind strømabonnent. Etter hva ombudet forstår ville vedkommende ikke hatt krav på tilrettelegging i form av hjelp til avlesning av strømmåleren etter lovutkastet. Saken er også et illustrerende eksempel på en viktig tjeneste, som er unntatt krav til universell utforming og tilrettelegging. Ombudet ber om departementets vurdering av hvorvidt dette er tilfredsstillende. Ombudet tilføyer at av de saker som har kommet inn til ombudet til nå har de fleste vært utenfor arbeidslivsområdet, og hvor vi i dag ikke har tilretteleggingsbestemmelser.
Ombudet vil også, som i vårt brev av 14. juli 2007, fremheve viktigheten av universell utforming av IKT og transport, som foreslått av mindretallet. Det vises herunder til pressemelding fra Bjarne Håkon Hansen av 3. oktober 2006, hvor det uttales at tilgjengelighet i bred forstand, som for eksempel transport, IKT etc, vil bli behandlet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. At dette faktisk følges opp er avgjørende, ved at for eksempel mer og mer saksbehandling, offentlig informasjon og lignende, blir elektronisk.
Med vennlig hilsen
Ann Helen Aarø
Avdelingsleder
Anne Kirsti Lunde
Rådgiver