LDO arbeider for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder.

LDO har følgende kommentarer til forslaget om en ny paragraf om tilskudd til private særskilte skoler for funksjonshemmede.

LDO støtter forskriftsfesting av tilskuddsordningen for private skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for elever med nedsatt funksjonsevne. LDO reagerer imidlertid sterkt på språkbruken i forslaget til den nye paragrafen.

LDO mener at betegnelsen på de to satsene for tilskudd, ”sats for nokså ressurskrevende elever” og ”sats for særlig ressurskrevende elever” (jfr. § 9A"1, 2 og 3), kan gi uttrykk for en stigmatiserende holdning til elever med nedsatt funksjonsevne.

All opplæring er en tilrettelegging for at elever skal kunne tilegne seg kunnskap. Det er innlysende at den store gruppen elever, med rett til grunnopplæring og videregående opplæring, er heterogen. Den ordinære tilretteleggingen vil derfor ikke være god nok for alle elever. Dette er en utfordring som utdanningssystemet må kunne løse, både pedagogisk og økonomisk, uten å stigmatisere enkelte elevgrupper.

LDO mener at satsene for tilskudd til private skoler som gir særskilt opplæring til elever med nedsatt funksjonsevne, må knyttes til hva slags tilrettelegging skolene kan tilby sine elever. LDO mener det må være kvaliteten på - og omfanget av pedagogisk og psykososial støtte, samt fysisk tilrettelegging som skal være styrende for tildeling etter de to satsene. Elever som har behov for særskilt opplæring, må ikke settes i et dårligere lys enn andre elever. LDO vil vise til ECON-rapporten (ECON-rapport 2008-095: De særskilte skolene for funksjonshemmede: Spørreundersøkelse.) hvor det uttales at de fleste elevene som har behov for særlig tilrettelegging i skolen har psykiske funksjonshemminger. Videre sier rapporten at de fleste skolene, i tillegg til direkte søknader, tar opp elever som henvises fra bl.a. rehabiliterings-, utrednings- og behandlingstjenestene, NAV og barnevernet. Det er derfor rimelig å anta at disse elevene har behov for å bli møtt av en skole som ser dem, verdsetter dem og behandler dem som likeverdige med ikke funksjonshemmede elever. Om departementets forslag blir stående, vil det bidra til et negativt syn på elever med nedsatt funksjonsevne. LDO minner om at offentlige myndigheter har en plikt til å arbeide for å fremme diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål (jfr. § 3 første ledd) – ”bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes” (jfr. § 1 andre ledd).

LDO mener videre at også ordlyden i den foreslåtte § 9A-4 om spesialundervisning kan virke stigmatiserende. Dette fordi det her snakkes om at elever kan være ”… mer ressurskrevende enn satsen ….”, noe som oppleves som en svært negativ omtale av elever som i en periode har behov for spesialundervisning.

Med bakgrunn i ovenstående ber LDO om at Kunnskapsdepartementet fjerner betegnelsene ”nokså ressurskrevende elever”, ”særlig ressurskrevende elever” og "mer ressurskrevende enn satsen" før § 9A implementeres i forskrift til privatskoleloven. LDO ber om at betegnelsene isteden erstattes av begreper knyttet til hvilken tilrettelegging og spesialundervisning skolene kan tilby ulike elever med nedsatt funksjonsevne.