Diskrimineringsforbud i Grunnloven

1. Innledning

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ønsker med denne henvendelsen å uttrykke:

1. LDOs støtte til forslaget til diskrimineringsforbud i Grunnloven, jf. rapport fra Menneskerettighetslovutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, avgitt 19. desember 2011 utkast til § 98, se nedenfor pkt. 1.
2. Dersom det skulle bli aktuelt å vurdere andre mulige formuleringer, vil LDO likevel foretrekke utvalgets alternative formulering under punkt 26.6.2.7 på side 152 – med en enkel justering – se nedenfor punkt 3 og 4.

2. Fordeler ved Menneskerettighetslovutvalgets forslag, jf. utkast til § 98

Menneskerettighetslovutvalgets forslag til diskrimineringsforbud, jf. pkt. 26.7 på side 152 lyder: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling”.

LDO er særlig tilfredse med at Menneskerettighetslovutvalget har fremhevet at det diskrimineringsforbudet de har foreslått vil få forfatningsrettslige virkninger som skranke for lovgiver og dermed også gi domstolene prøvelsesrett. Som følge av at forbudet er utformet slik at det gir den enkelte mulighet til å påberope seg Grunnlovens ikke-diskrimineringsprinsipp direkte for domstolene, vil grunnlovsforbudet mot diskriminering kunne innebære en reell styrking av det menneskerettslige vernet mot diskriminering i norsk rett. LDO er også positive til at det kun skal være fysiske personer som kan påberope seg ikke-diskrimineringsprinsippet, jf. formuleringen “Intet menneske […].” LDO mener også at det er klargjørende at det fremgår klart av Grunnloven at det kun er den usaklige eller uforholdsmessige forskjellsbehandlingen som forbys. Vi merker oss at forbudet er formulert så generelt og åpent at også diskriminering på flere grunnlag samtidig (sammensatt diskriminering), samt beskytte mot diskriminering som følge av en kombinasjon av ulike grunnlag (sammenvevd diskriminering) vil være omfattet.

3. Synliggjøring av diskrimineringsgrunnlagene – sterkere signaleffekt

Selv om LDO støtter utvalgets forslag til diskrimineringsforbud, jf. utkast til § 98, vil LDO likevel foretrekke Menneskerettighetslovutvalgets alternative forslag, dersom det blir åpnet for å vurdere alternative forslag. Det alternative forslaget lyder:
 “Ingen må utsettes for diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, helse, alder eller liknende vesentlige forhold ved en person.”

Som begrunnelse for at LDO mener dette er et bedre forslag, viser vi til de argumenter LDO fremhevet i brev til Stortingets Menneskerettighetslovutvalg 28. oktober 2011. Her tok Likestillings- og diskrimineringsombudet til orde for at et aktuelt diskrimineringsforbud i Grunnloven bør gi signal om hvilke diskrimineringsgrunnlag som er forbudt. Vi fremhevet i dette brevet blant annet følgende:

“LDO mener at Grunnloven bør signalisere at diskrimineringsvernet særlig er ment å beskytte mennesker som på grunn av vesentlige trekk ved deres person eller gruppetilhørighet er spesielt utsatt for diskriminering. Et diskrimineringsforbud som ikke nevner noen diskrimineringsgrunnlag vil ikke gi det ønskede signal om at nettopp særlig utsatte mennesker skal sikres rett til det likeverdige norske samfunnet.”

Utvalget har under punkt 26.6.2.6 på side 149-150 drøftet om Grunnloven bør nevne de aktuelle diskrimineringsgrunnlagene. Utvalget avviser imidlertid dette med å vise til at ulempen med en opplisting av diskrimineringsgrunnlag er at personer med kjennetegn som ikke står på denne listen kan oppleve dette som en bekreftelse på at samfunnet ikke ser like alvorlig på deres problemer. Videre viser utvalget til at det er for stor usikkerhet knyttet til de ulike diskrimineringsgrunnlagene, både hva gjelder hvilke grunnlag som bør tas med og hvor langt de ulike grunnlagene strekker seg. Utvalget mener derfor at det vil være fare både for at noen diskrimineringsgrunnlag blir for ekstensive og favner for vidt, samtidig som det også vil være fare for at enkelte relevante diskrimineringsgrunnlag faller utenfor.

Menneskerettighetslovutvalget konkluderer derfor med at en opplisting av de ulike diskrimineringsgrunnlagene ikke bør tas inn i Grunnloven, men at dette bør overlates til ordinær lovgivning.

Til dette vil LDO påpeke at et sentralt poeng i vårt brev til Menneskerettighetslovutvalget 28. oktober 2011 var å fremheve at samtidig som de mest aktuelle diskrimineringsgrunnlagene bør synliggjøres i Grunnloven, bør bestemmelsen ikke gjøres uttømmende, men derimot suppleres med en såkalt sekkebestemmelse: “[…] eller liknende vesentlige forhold ved en person.” En slik oppnevning av de mest aktuelle diskrimineringsgrunnlagene, kombinert med en sekkebestemmelse, gjør bestemmelsen fleksibel nok til å fange opp både nye former for diskriminering, og aspekter ved de nevnte grunnlagene som ikke følger direkte av ordlyden. LDO vil fremheve at en slik ordlyd som kombinerer aktuelle grunnlag med en sekkebestemmelse også vil være egnet til å beskytte mot sammensatt diskriminering, samt beskytte mot sammenvevd diskriminering. LDO kan derfor ikke se at det foreligger fare for at noen diskrimineringsgrunnlag skal falle utenfor dette forslaget. Vi har også vanskelig for å se hvordan det alternative forslaget skal kunne medføre større fare for at bestemmelsen skulle favne for vidt, jf. at det alternative forslaget uttrykker at det må dreie seg om diskriminering på grunn av vesentlige forhold ved en person. Etter LDOs syn vil rekkevidden av det rettslige vernet i de to alternative forslagene presentert av utvalget være det samme.

At LDO vil foretrekke det alternative forslaget, har særlig sammenheng med behovet for å synliggjøre minoriteters diskrimineringsvern i noe større grad enn utvalgets primære forslag gjør. LDO mener det er grunn til å vektlegge at et diskrimineringsforbud i Grunnloven som uttrykker hvilke diskrimineringsgrunnlag som særlig er forbudte, vil medføre at vernet mot diskriminering av minoriteter får en mer synlig plass i Grunnloven, ved at etnisitet da blir et av de oppregnede diskrimineringsgrunnlagene. På den måten ville man kunne imøtekomme, delvis, kritikken fra de som måtte mene at minoritetsperspektivet er for lite synlig i det foreliggende forslaget.

En slik tilnærming som signaliserer at et diskrimineringsforbud særlig er ment å beskytte mennesker som på grunn av vesentlige trekk ved deres person eller gruppetilhørighet er spesielt utsatte for diskriminering, finner man også i de ulike menneskerettskonvensjonene som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, samt i diskrimineringsbestemmelsene i de nordiske landenes grunnlover.

LDO vil fremheve at en slik markering av hvilke diskrimineringsgrunnlag som er vernet, vil kunne gjøre det lettere for domstolene å anvende bestemmelsen.

4. Oppsummering

LDO fremhever et todelt budskap: Vi gir vår støtte til den formulering av diskrimineringsforbudet som er foreslått av Menneskerettighetslovutvalget. LDO mener likevel at et diskrimineringsforbud som omtaler de aktuelle diskrimineringsgrunnlagene vil ha en større symbolverdi som vern mot diskriminering for særlig utsatte individer og minoriteter. Dersom det blir aktuelt å åpne opp for vurdering av aktuelle formuleringer av diskrimineringsforbudet, ber derfor LDO kontroll- og konstitusjonskomiteen om å vurdere Menneskerettighetslovutvalgets alternative forslag formulert på side 152 i Dokument 16 (2011-2012) – med den presisering at vernet kun skal gjelde mennesker, ikke juridiske personer.

Forslaget ville da lyde: “Intet menneske må utsettes for diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, helse, alder eller liknende vesentlige forhold ved en person.”

LDO ønsker komiteen lykke til med et viktig arbeid for å styrke menneskerettighetene i Grunnloven.

Vennlig hilsen

Sunniva Ørstavik,
Likestillings- og diskrimineringsombud

Guri Hestflått Gabrielsen,
seniorrådgiver