Ombudet tok stilling til om A ble forskjellsbehandlet fordi hun hadde en annen etnisk bakgrunn enn de øvrige søkere til stillingen som førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, og om hun har blitt forbigått til andre stillinger hos universitetet av samme grunn.

Ombudet konkluderte med at det ikke var grunn til å tro A var blitt diskriminert på grunn av sin etniske opprinnelse under tilsettingsprosessen, og heller ikke var det vist til konkrete omstendigheter som ga grunn til å tro at hun var blitt diskriminert ved andre ansettelser ved instituttet.

Ombudet mente arbeidsgiver er nærmest til å bedømme hvilke kvalifikasjoner personen som ansettes skal ha. Ut ifra sakens dokumenter forelå det ikke omstendigheter som ga grunn til å tro at etnisitet var vektlagt. Vurderingene til ansettelseskomitéen fremstod som saklige og begrunnede. Ombudet mente at det kunne settes spørsmålstegn ved at A og C ikke ble innstilt til stillingen, men at dette ikke tilsa at etnisitet var vektlagt.

Konklusjon

Universitetet for miljø- og biovitenskap har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 ved å ikke tilsette A som førsteamanuensis.

Saken ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda opprettholdt ombudets uttalelse. Referanse:; 5/2014

• Saksnummer: 12/1029
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven § 4
• Dato for uttalelse: 04.11.2013

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av etnisitet. Klager, A, har anført at hun har blitt diskriminert ved flere anledninger i tiden hun har vært ansatt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Klagen er imidlertid begrenset til to tilfeller. Det ene tilfellet er ansettelsen av førsteamanuensis i frukt og bær og det andre tilfellet er enkelte direkte ansettelser høsten 2010. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk overført saken fra Sivilombudsmannen 22. mai 2012, da Sivilombudsmannen mente saken reiste spørsmål om diskriminering.

A søkte på en stilling som førsteamanuensis i frukt og bær ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB. Stillingen ble lyst ut med søknadsfrist 6. september 2010, og det var totalt seks søkere til stillingen.

Ifølge utlysningsteksten var følgende arbeidsoppgaver tillagt stillingen:
Undervisning og organisering av emner innen:

• Vekstfysiologi hos frukt og bær
• Produksjon av frukt og bær med hensyn på produksjonseffektivitet og kvalitet gjennom bærekraftige og miljømessig forsvarlige produksjonssystemer
• Kvalitet og positive innholdsstoffer i frukt og bær

Videre fremgikk det at den som skulle ansettes måtte kunne drive forskning innen produksjon, produktkvalitet/innholdsstoffer og lagring av frukt og bær. Vedkommende skulle også utnytte og videreutvikle etablert samarbeid med Nofima Mat og Bioforsk, og forskningsmiljøer innen mat og helse. 

Det ble stilt krav om PhD-grad innen plantevitenskap og det var ønskelig med forskningserfaring innen et eller flere av følgende områder innen frukt og bær: Kvalitet, analysering av innholdsstoffer, produksjonsmetoder og postharvest. Videre fremgikk det av utlysningen at søkere med undervisningserfaring innen frukt og bær ville bli foretrukket, at administrativ erfaring og erfaring med å søke om forskningsprosjekt og prosjektadministrasjon ble tillagt vekt. Foruten vitenskapelig kompetanse skulle det ifølge utlysningen bli lagt vekt på undervisningserfaring, pedagogisk og administrativ kompetanse.

Av personlige egenskaper var det ønskelig med samarbeidsevne, selvstendighet, god arbeidsmoral, høy arbeidskapasitet, godt humør og initiativ.

Tilsettinger i vitenskapelige stillinger ved UMB er underlagt universitets- og høyskoleloven og personalreglement for UMB. Det er også laget en intern veiledning («Rettledning ved tilsetting i professorater og mellomstillinger») som gir en mer detaljert beskrivelse av tilsettingsprosessen.

Ved ansettelser i førsteamanuensisstillinger skal opprettes en sakkyndig komite/bedømmelseskomite, jf. personalreglementet § 10 og rettledningen punkt 3.1. Denne komiteen vurderer søkernes kvalifikasjoner og gir en skriftlig begrunnet uttalelse om søkernes generelle vitenskapelige og andre faglige kvalifikasjoner, samt pedagogisk kompetanse og hvilken relevans kvalifikasjonene har for stilingen.

Den sakkyndige komite
Den sakkyndige komite nedfelte sine vurderinger i en rapport som ble signert 15. desember 2010. I rapporten gikk det frem at A ble vurdert på følgende måte:

«A har Phd innen plantevitenskap med fokus på plantefysiologi/bjørk. A er en meget habil forsker av internasjonalt format innen plantefysiologi og har arbeidet i Norge i ca 10 år. Hun har primært arbeidet med meristemer hos trær og undersøkt hvordan veksten blir påvirket av endringer i klima. Resultatene er publisert i meget gode internasjonale tidsskrift, samtidig som hun har deltatt på internasjonale møter og kongresser. På publikasjoner det fra 2 til 7 forfattere og A er førsteforfatter på mer enn halvparten av publikasjonene, men så langt en kan se er det ingen norske medforfattere.

A har fått priser og stipend for studier, forskningsopphold og arbeider hun har utført. A er referee for 6 internasjonale tidsskrift og medlem av «The editorial board» for ett.

A har betydelig undervisningserfaring fra plantefysiologi (mikroskopi, vevskultur, anatomi, etc). Hun har vært hovedveileder for flere masterstudenter og PhD student og medveileder for to.

A er en internasjonalt meget ansett forsker innen plantefysiologi og med undervisningserfaring innen plantefysiologi. På den annen side har A ikke vist til forskning, undervisning eller formidling direkte relatert til fagområdet frukt og bær, men en grunnleggende forskning som vil kunne anvendes som basis for en mer anvendt forskning. A er kvalifisert for stillingen.»

Søkerne var ikke rangert av evalueringskomiteen, men komiteen uttalte B var den best kvalifiserte søkeren. Hun ble omtalt som meget godt kvalifisert, mens A ble omtalt som kvalifisert for stillingen. B ble omtalt på følgende måte i den sakkyndige komiteens rapport:

«B har Ph.d. innen plantevitenskap med fokus på kvalitet af frugt og bær. Videre har hun forskningserfaring innen frugt og bær innenfor områderne: kvalitet, analysering af indholdsstoffer herunder antioxidanter og postharvest i epler. Resultatene er formidlet på en god måte, spesielt i norske media, men vi savner en større tyngde på vitenskapelig publisering. B har kurs i universitetspedagogikk og veiledererfaring med både master og Ph.D. studenter. Hun har administrativ erfaring med gjennomføring av universitetskurser og har bidratt til andres kurser og medvirket i organisering av videreutdannelse. B har administrativ erfaring med forskningsprosjekt og har vært sterkt involvert i utviklingen av studietilbudet på frukt og bær. Hun har norsk som morsmål og behersker engelsk, samt har vist samarbeidsevner og initiativ. B er meget godt kvalifisert til stillingen»

As advokat ga kommentarer til evalueringskomiteens rapport i brev av 9. mars 2011. I brevet gjorde advokaten gjeldende at A var den klart best kvalifiserte søkeren, og at den faglige bedømmelsen dermed var feil, samt at komiteen var feil sammensatt og at komiteen ikke hadde rangert kandidatene.

Komiteen ga senere en tilleggsuttalelse på kvalifikasjonsvurderingen, og en rangering av søkerne. Komiteen ga følgende rangering:

1. B
2. C
3. A

I begrunnelsen for rangeringen var det lagt vekt på at B var eneste søker med grunnleggende og anvendt kunnskap om frukt og bær, at hun hadde forskningserfaring på dette området, at hun har norsk som morsmål og behersker engelsk, at hun har samarbeidsevner og initiativ. C ble vurdert som bedre kvalifisert enn A fordi hun hadde arbeidet mer med frukt og bær enn A. 

Intervju, prøveforelesning og innstillingsutvalgets vurderinger
De tre søkerne som var høyest rangert ble deretter kalt inn til intervju og prøveforelesning, jf. personalreglementet §§ 11 og 12. Deretter skulle Innstillingsutvalget for vitenskapelige stillinger avgi sin innstilling, jf. personalreglementet § 13. Innstillingsutvalget hadde møte 7. juni 2011 og i referatet fra møtet er kandidatenes prestasjoner under intervju og prøveforelesning gjennomgått. UMB har også lagt frem referater fra intervjuene.

Innstillingsutvalget delte seg i et flertall og et mindretall når det gjaldt vurdering og rangering. Flertallet i innstillingsutvalget valgte å gjøre om på den sakkyndige komiteens rangering og innstilte C som nummer en. Utvalget skrev at «C som også kan vise til forskning på «frukt og bær» på et høyt vitenskapelig nivå, samt allerede har etablert kontakter mot norske forskere som jobber med anvendt forskning i fagområdet, rangeres som 1., foran B (2) og A (3).»

Rangeringen som ble foretatt av flertallet i Innstillingsutvalget så altså slik ut:
1. C
2. B
3. A

Ombudet finner ikke grunn til å utdype komiteens vurderinger av Cs kvalifikasjoner nærmere. Nedenfor følger imidlertid en nærmere utdyping av innstillingsutvalgets vurderinger av de to andre rangerte søkerne, da dette er av betydning for diskrimineringsspørsmålet.

I referat fra Innstillingsutvalgets møte 7. juni går det frem at prøveforelesningen til B ble gjennomført med noe overskridelse av tidsplan og innstillingsutvalget vurderte foredragets innhold som litt for generelt, litt for «grunt» i forhold til et mastergradsnivå, men at presentasjonen var klar og tydelig og hun demonstrerte gode pedagogiske evner.

Videre har innstillingsutvalget vurdert B som at hun er i oppstarten av sin forskerkarriere, men at hun gjennom sin PhD har vist at hun er faglig dyktig og at hun er en god pedagog. Hun beskrives som lojal og ydmyk og som en person som tar ansvar. Det vises til komiteens bekymring om at hun ikke målbærer høye ambisjoner som forsker og at hun ikke er tydelig på hvordan hun tenker seg at fagområdet skal utvikles i skjæringspunktet mellom nyskapende forskning og brukerformidling. Innstillingsutvalget mener imidlertid ikke at det er tvil om at hun vil være meget god for fagmiljøet og at hun har de egenskaper som trengs for å samarbeide og styrke fagmiljøet. Innstillingsutvalget har også vist til at referansene hennes er svært gode.

Om As prøveforelesning skriver flertallet i innstillingsutvalget at forelesningen var gjennomgående god og av høy kvalitet. Hun balanserte svært overbevisende mellom å forklare nødvendige biokjemiske prosesser og temaets mer populærvitenskapelige side og hun demonstrerte gode pedagogiske evner og smittende engasjement. Innstillingsutvalget skriver videre at hun har en annen profil på sin forskning enn det som etterspørres for stillingen, men at hun har et potensial til å bli en fremragende nasjonal og internasjonal forsker også innenfor fagområdet frukt og bær. Hun har en omfattende publisering på høyt nivå og gode pedagogiske evner. Innstillingsutvalgets redegjørelse for As kvalifikasjoner er mer detaljert enn de øvrige to søkerne. Av referatet går det blant annet frem at A syns det er vanskelig å bli akseptert som utenlandsk forsker ved UMB og at hun føler seg diskriminert.

Når det gjelder intervjuet, har hennes samlede prestasjoner under intervjuet blitt vurdert slik:

«Under intervjuet, svarer hun profesjonelt på alle spørsmål som blir stilt, og forklarer hvordan hun nå vil ta ansvar for alle arbeidsoppgavene som er tillagt denne stillingen. PR svarer noe vagt på spørsmål knyttet til de mer praktiske- og næringsorienterte elementene knyttet til stillingen, men presiserer at hun vil ta ansvar for at disse blir gjennomført. A har utarbeidet ved NLH/UMB i lang tid, men hun er ikke overbevisende når hun blir spurt om å gjøre rede for om og eventuelt hva hun kjenner til av kollegers og anlegg tilknyttet «frukt og bær» ved IPM.

Flere i innstillingsutvalget opplever en tydelig kontrast mellom den A vi møter i intervju, og den argumentasjonen A har dokumentert i klage på sakkyndig vurdering. Under intervjuet viser hun stor forståelse for stillingens mer nærings- og samfunnsorienterte side, men i klage på sakkyndig vurdering tydeliggjør A en stor skepsis til kollegaers profesjonalitet og vurdering av fagområdets ønske og behov for en førsteamanuensis som også kan vise til en mer anvendt faglig portefølje. Denne kontrasten fører til at innstillingsutvalget er usikre på As motivasjon og samarbeidsevne i en fremtidig stilling med disse kollegene og fagmiljøet som sådan innen frukt og bær i Norge. En fremragende forsker som ikke kan akseptere sine kollegaers konklusjon om fagets forsknings og undervisningsbehov, er ikke ønskelig i denne stillingen.»

Videre viser innstillingsutvalget til at A ikke ønsket at referanser universitetet foreslo skulle kontaktes. Av referatet fra innstillingsutvalgets møte går det frem at innstillingsutvalget tolker dette slik at det underbygger hennes skepsis til kollegaer. Etter hvert ga hun fire navn som kunne kontaktes. De to norske referansene hun oppga, ble overrasket over at de ble kontaktet. Disse opplevde henne imidlertid som en sympatisk og svært dyktig person. De to finske referansene ga A svært gode skussmål.

Mindretallet i innstillingsutvalget (arbeidsgivers representant) mente at A skulle innstilles som nummer en. Medlemmets begrunnelse var at As vitenskapelige produksjon var sterkest innenfor fagområdet. Medlemmet mente at B hadde best praktisk kompetanse, og at C hadde et bedre anvendt utgangspunkt. Medlemmet mente likevel at A har erfaring som førsteamanuensis og at dette ga henne en tilleggskompetanse som de andre manglet. Videre mente medlemmet at prøveforelesningen var en glitrende presentasjon som viste at hun behersker den delen av stillingen best. Hun la også vekt på at A hadde erfaring med å søke prosjektmidler.

Mindretallet rangerte søkerne slik:
1. A
2. C
3. B

Instituttstyrets behandling
Innstillingen ble deretter behandlet av instituttstyret, jf. personalreglementet § 16. Styret vedtok, i strid med innstillingsutvalgets innstilling, å ansette B. Styrets begrunnelse var at styret ikke fant at argumentene til innstillingsutvalget var vektige nok til å endre på rangeringen av kandidatene. Ifølge styret var «fagkomiteens rangering av søkerne (…) tro mot utlysningstekst og betenkning og i tråd med instituttets og fagområdets behov. B er etter fagkomiteens og styrets oppfatning den eneste søkeren som har en grunnleggende og anvendt kunnskap og dyrking, håndtering og lagring av frukt og bær som skal til for å kunne ivareta og videreutvikle den tradisjonelle kunnskapen knyttet til frukt- og bærproduksjon ved UMB/IPM. Denne tradisjonen har vært og bør fremdeles være, et varemerke for forskning og undervisning i faggruppe «Planteproduksjon» ved IPM.»

Styret besluttet også at stillingen skulle lyses ut på nytt dersom B takket nei til stillingen.

Etter tilsettingen

A ble deretter tilbudt en fast stilling ved universitetet. Stillingen var imidlertid ikke en førsteamanuensisstilling og arbeidskontrakten inneholdt en klausul om at hun måtte skaffe tilveie 100 prosent ekstern finansiering til stillingen. Ansettelsen var i tråd med retningslinjer vedtatt 8. desember 2011 der det går frem at de som har hatt midlertidig stilling i mer enn fire år skal tilbys fast stilling som forsker. Ifølge universitetet et det et mål at disse stillingene skal oppnå 100 prosent ekstern finansiering. Samtidig skal personene i stillingene ha rettigheter og status som fast ansatte. A takket ikke ja til stillingen.

I den tiden ombudet har hatt saken inne til vurdering, har kommunikasjonen mellom A og X på den ene siden og instituttbestyreren på den andre siden blitt svært dårlig. Arbeidstilsynet har blitt involvert i saken. Det dårlige arbeidsmiljøet ble utløst av innholdet i et brev fra en tredjepart i anledning ombudets klagesak, der A antydet at UMB hadde fabrikkert et brev. Resultatet av tilsynssaken er at A igjen ble tilbudt en fast forskerstilling, på lik linje de øvrige midlertidig ansatte. Det ble vurdert overflytting til nytt institutt, men flytting ble ikke iverksatt, da As kompetanse ikke var relevant for de aktuelle instituttene.

Partenes syn på saken

As syn på saken:

A mener at universitetet har handlet i strid med diskrimineringsloven og at hun har blitt diskriminert og forbigått ved flere anledninger. Klagen er imidlertid begrenset til to tilfeller. Det ene tilfellet er ansettelsen av førsteamanuensis i frukt og bær og det andre tilfellet er enkelte direkte ansettelser høsten 2010.

A har anført at det forelå flere saksbehandlingsfeil i ansettelsesprosessen ved ansettelsen av førsteamanuensis. Ombudet vil ikke gå nærmere inn på disse anførslene, da de ikke er relevante for ombudets behandling av saken.

A mener at hun har blitt forbigått til førsteamanuensisstillingen fordi hun har utenlandsk utdannelse. A mener at UMB har satt til side kvalifikasjonsprinsippet og at dette underbygger at hun har blitt diskriminert. Hun anfører at hun har en omfattende vitenskapelig produksjon over et bredt felt, relatert til frukt og bær. Hun viser også til at hun har fått artikler publisert i topp rangerte tidsskrift og at hun var den eneste søkeren med professorkompetanse. På den internasjonalt anerkjente H-standard har A en score på 15, mens B kun har en score på 2.

A anfører også at hun kan tilbakevise påstanden om at hun ikke har vist til at hun har gjort forskning, undervisning eller formidling direkte på temaer knyttet til frukt og bær. Hun opplyser at hun har ekspertise på trær og at dette inkluderer frukttrær. Videre viser hun til at hun har vært medlem av bedømmelseskomiteen ved Universitetet i Helsinki på arbeider med frukt og bær i 2009. Hun opplyser også at en velkjent professor ved UMB med samme bakgrunn som A arbeider med fruktproduksjon og at denne personens ekspertise er ansett som svært verdifull. A viser også til et brev fra professor Y ved Wageningen Universty, der Y redegjør for at den type kompetanse A besitter var relevant for den aktuelle stillingen.

Videre opplyser A at hun har fått kjennskap til at B var blitt lovet førsteamanuensisstillingen. Leder av innstillingsutvalget skal ha fortalt A at utlysningsteksten var skrevet for B.

A anfører også at UMBs redegjørelse gir et feilaktig inntrykk av andel ansatte med utenlandsk utdannelse. Hun mener at tallene UMB har vist til må nyanseres, da UMB ikke har skilt mellom plantedelen og jorddelen av IPM. Disse to delene var separate tidligere, og vil igjen bli separert fra 2014. På plantedelen er representasjonen av utenlandsk utdannede forskere balansert. Ifølge A var bare en av 28 fast ansatte ved plantedelen utenlandske. Andel utenlandske ansatte er større blant midlertidig ansatte. Her hadde sju av 13 utenlandsk utdannelse.

A anfører videre at andre midlertidig ansatte forskere har fått tildelt fast førsteamanuensisstilling utenom ordinær tilsettingsprosess, men at hun har blitt tilbudt en forskerstilling som forutsetter ekstern finansiering. Ansettelsene av midlertidig ansatte i førsteamanuensisstillinger har vært ugjennomsiktige og A mener at hun var bedre kvalifisert enn de personene som ble ansatt i førsteamanuensisstillinger. Hun anfører at hun er i en særstilling blant forskere som er midlertidig ansatt ved at hun er den eneste med professorkompetanse. Hun er også den eneste kvinnen med slik kompetanse. Hun mener hun har vesentlig lenger erfaring enn de andre i tilsvarende stillinger, og hun påpeker at hun er den eneste som har måttet konkurrere for å få stillingen.

Det har kommet inn en vitneforklaring fra X i saken. X er professor i plantebiologi ved UMB og er en av A nærmeste kollegaer og samarbeidspartnere. De er også partnere privat. I et brev til ombudet av 21. september 2012 skriver X at A har blitt urettferdig behandlet og diskvalifisert i forbindelse med tilsettingen av førsteamanuensis. Han mener det ikke er tvil om at A var best kvalifisert, og viser til rangering på H-indeksen, undervisningsegenskaper, erfaring med veiledning for studenter master- og PhD-nivå og erfaring med ekstern finansiering. X mener at forskjellsbehandlingen av A kan ha sammenheng med hans posisjon, og at X har konkurrert med Z om midler fra Forskningsrådet.

A støtter X oppfatning om at forskjellsbehandlingen dels skyldes at instituttleder har ønsket å gjøre X mer usynlig ved instituttet.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB):

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) avviser i sin redegjørelse at A er behandlet i strid med diskrimineringslovgivningen. UMB mener at A i sin argumentasjon ikke direkte kommer inn på hvilke konkrete handlinger, vurderinger eller lignende som skulle tilsi at hun var diskriminert på grunn av sin etnisitet.

UMB opplyser at 40 prosent av de ansatte ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) har utenlandsk opprinnelse og utenlandsk utdannelse. UMB hevder at de alltid velger de søkerne som de mener er best kvalifisert etter grundige og helhetlige vurderinger. UMB har lagt ved dokumentasjon på tilsetting i vitenskapelige stillinger ved IPM i perioden januar 2010 til og med juli 2012. Ifølge dokumentasjonen er det 60 prosent med norsk bakgrunn i faste stillinger og førsteamanuensisstillinger, 16,6 prosent med norsk bakgrunn i PhD-stillinger og 36,4 prosent med norsk bakgrunn i postdoktorstillinger.

Universitetet mener at A ikke har publisert artikler på arter som brukes til produksjon av frukt og bær, og instituttstyrets beslutning om å ansette B dermed var faglig begrunnet.

Når det gjelder As anførsel om at to kollegaer i midlertidige stillinger ble tilbudt førsteamanuensisstilling, avviser UMB at den ene personen ble tilbudt slik stilling. Han vikarierte i en førsteamanuensisstilling, men er nå en av de seks som ble tilbudt fast stilling som forsker. Den andre personen A viser til ble tilbudt førsteamanuensisstilling i plantegenetikk. Årsaken til dette var at UMB ikke ønsket å miste hennes kompetanse, da hun i 2010 ble tilbudt fast forskerstilling ved en annen institusjon.

UMB mener at As dokument «Chronology of events during the application process» inneholder misforståelser, noen insinuasjoner og flere personlige fortolkninger som avviker fra UMBs syn på saken. UMB viser blant annet til at A tidligere har fått opprykk til forskerkode 1183.

UMB opplyser at personer som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år tilbys fast stilling som forsker og at alle som er i en slik situasjon behandles likt. Da UMBs redegjørelse kom inn til ombudet, hadde UMB tilbudt seks forskere fast stilling. Ifølge UMB hadde to av disse utenlandsk utdannelse, og flere med utenlandsk utdanning ville bli tilbudt slike stillinger i 2012.

UMB avviser også Xs anførsler om at forbigåelsen av A hadde sammenheng med konkurransesituasjonen mellom X og instituttbestyreren og tilgang til begrensede ressurser. UMB avviser også at leder av innstillingsutvalget skal ha sagt til A at utlysningsteksten til førsteamanuensisstillingen var tilpasset B.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt over.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A har blitt behandlet i strid med diskrimineringsloven § 4 ved ansettelsen av førsteamanuensisstilling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i 2012, og om universitetet har brutt diskrimineringsloven § 4 ved at A heller ikke utenom denne ansettelsesprosessen har blitt tilbudt førsteamanuensisstilling.

Enkelte av As anførsler i klagen og øvrige brev til ombudet berører diskrimineringsgrunnlagene alder og kjønn. Disse anførslene er imidlertid ikke underbygget på en slik måte at det er grunnlag for å vurdere om likestillingsloven og arbeidsmiljøloven kapittel 13 er brutt.

A har i sin klage til ombudet påpekt flere forhold ved ansettelsesprosessen knyttet til den utlyste førsteamanuensisstillingen som hun mener innebærer saksbehandlingsfeil. Det ligger utenfor ombudets mandat å ta stilling til om det foreligger slike feil. Det ombudet skal ta stilling til er om ansettelsene som er påklaget er i strid med diskrimineringsloven.

Ombudet vil først ta stilling til om det foreligger omstendigheter i saken som gir grunn til å tro at A har blitt forbigått på grunn av sin etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 10. Som nevnt ovenfor, er en påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

At kvalifikasjonsprinsippet er satt til side, slik at den best kvalifiserte søkeren ikke har fått stillingen, kan være en omstendighet som kan gi grunn til å tro at ansettelsen er i strid med diskrimineringsloven § 4. Tilsettinger i vitenskapelige stillinger er en omstendelig prosess med mange vanskelige vurderinger. En kvalifikasjonsvurdering i slike saker innebærer blant annet at man må gå inn i vitenskapelige arbeider. Dette er en type kvalifikasjonsvurdering ombudet ikke har forutsetninger for å gå inn i. Ombudet kan derfor som utgangspunkt ikke gå inn i en konkret kvalifikasjonsvurdering i slike saker. Det ombudet kan vurdere  er om ansettelsen er godt begrunnet og om det er lagt vekt på usaklige eller utenforliggende omstendigheter. Dersom vurderingen fremstår som usaklig og ubegrunnet, kan dette være et moment som taler for at forskjellsbehandlingen er ulovlig.

Ombudet har gått gjennom alle sakens dokumenter, og finner at det ikke foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at As etnisitet er vektlagt ved ansettelsen. Den sakkyndige komiteens begrunnelse bak rangeringen var at B best fylte kvalifikasjonskravene som fremgikk av stillingsannonsen. Ifølge komiteen hadde ikke A like gode kvalifikasjoner på frukt og bær. Det er svært vanskelig for ombudet å overprøve en slik vurdering og det er umulig for ombudet å overprøve arbeidsgiverens vurderinger av hva slags kompetanse som trengs til en stilling.

Etter ombudets syn er vurderingene til den sakkyndige komiteen saklige og begrunnede. Det er heller ikke noe i innstillingen fra Innstillingsutvalget som tyder på at vurderingene til den sakkyndige komite er usaklige eller at det er lagt vekt på utenforliggende omstendigheter. At mindretallet er uenig med flertallet i kvalifikasjonsvurderingen, kan ikke tillegges vekt i så måte.

Innstillingsutvalget har nevnt at A ikke kan gi undervisning på norsk. Etter ombudets syn ser det likevel ikke ut til at dette har blitt tillagt vekt i innstillingen. A har heller ikke anført dette i sin klage. Ombudet mener derfor at dette ikke er en omstendighet som underbygger As påstand om at hun har blitt diskriminert på grunn av etnisitet.

Ut fra dokumentasjonen som er fremlagt legger ombudet til grunn at fakultetsstyrets beslutning om å ikke innstille flere enn B var begrunnet med at B var den eneste av søkerne som hadde en grunnleggende og anvendt kunnskap om det forskningsområdet som ble etterspurt i utlysningsteksten, nemlig dyrking, håndtering og lagring av frukt og bær. Styret fant at denne kompetansen var viktig for å «ivareta og videreutvikle den tradisjonelle kunnskapen knyttet til frukt- og bærproduksjon ved UMB/IPM. Denne tradisjonen har vært og bør fremdeles være, et varemerke for forskning og undervisning i faggruppe «Planteproduksjon» ved IPM.»

Slik ombudet ser det, er det uenighet mellom partene hva som burde vært veid tyngst i kvalifikasjonsvurderingen – det vil si spørsmålet om As høyere formelle kvalifikasjoner, vitenskapelig produksjon og internasjonal anseelse skulle veid tyngre enn Bs kunnskap, forskning og erfaring innen det spesifikke fagområdet. Som nevnt over er det arbeidsgiver som er nærmest til å vurdere hvilke kvalifikasjoner personen som skal ansettes bør ha, sett opp mot den aktuelle stillingen, de oppgavene og den funksjonen den som ansettes skal ha. Ombudet kan ikke se at det er opplysninger i saken som tilsier at universitetet har vektlagt As etnisitet i denne vurderingen. 

Ombudet mener det kan settes spørsmålstegn ved at ikke de to øvrige kandidatene ble innstilt, særlig sett i lys av at innstillingskomiteen mente de to var så godt kvalifisert at både flertallet og mindretallet endret på rangeringen. Ombudet mener likevel ikke at dette tilsier at det er lagt vekt på etnisitet ved ansettelsen av førsteamanuensis i 2012.

Ombudet kan heller ikke se at A har vist til konkrete omstendigheter som gir grunn til å tro at hennes etnisitet er vektlagt ved andre ansettelser ved instituttet. Som nevnt er en påstand om diskriminering ikke tilstrekkelig til at bevisbyrden går over på arbeidsgiver, jf. diskrimineringsloven § 10.
 

Konklusjon

Universitetet for miljø- og biovitenskap handlet ikke i strid med diskrimineringsloven § 4 ved ansettelsen av førsteamanuensis ved Institutt for plante- og miljøvitenskap. Universitetet har heller ikke brutt diskrimineringsloven § 4 ved de andre ansettelsene som er påberopt i klagen.