Ombudet tok stilling til om A utsatt for diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse ved at Samordna opptak ikke tok hennes ATAR-poengsum i betraktning ved omregning av karakterene hennes ved opptak til medisinstudiet.
 
Ombudet konkluderte med at A ikke ble diskriminert på grunn av nasjonal opprinnelse da det ikke var omstendigheter som ga grunn til å tro at A hadde blitt stilt dårligere eller særlig ufordelaktig sammenlignet med andre studenter i tilsvarende situasjon.

Ombudet mente at A hadde fått en individuell vurdering som fremstod både saklig og godt begrunnet av de kompetente fagmyndigheter på området. Videre mente ombudet at en omregning av de enkelte karakterene etter ATAR ville ha gitt A en høyere poengsum, som er en fordel som ikke andre studenter får. Det var etter ombudets oppfatning ikke diskriminering at enkelte studenter ikke kan dra fordel av et system som ingen andre i tilsvarende situasjoner kan dra nytte av.

Konklusjon

Samordna opptak har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 ved omregning av As karakterer ved søknad om opptak til medisinstudiet.

Saken ble klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

• Saksnummer: 12/1298
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven § 4
• Dato for uttalelse: 24.06.2013

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A er australsk statsborger og har videregående utdanning fra New South Wales i Australia. I mars 2012 søkte A om opptak ved medisinstudiet ved norske universiteter gjennom Samordnet opptak. Hun mente at hun hadde gode nok karakterer fra Australia til å komme inn, og har vist til at hun har en australsk ATAR på 97,15 prosent. I tillegg hadde hun norsktest. A kom imidlertid ikke inn på medisinstudiet, da Samordnet opptak etter en individuell omregning av hennes karakterer kom frem til at hennes karakterer tilsvarte 45,95 norske karakterpoeng.

Bestemmelsene om opptak til høyere utdanning og vurdering av søkere med utenlandsk utdanning følger av Forskrift av 21. januar 2007 nr. 173 (opptaksforskriften). Hjemmelen for å utarbeide omregningstabeller er forskriften § 7-5. Myndigheten til å utarbeide slike tabeller ble gitt til Samordna opptak i 2010. Det er nå utarbeidet tabeller for 40 land, men Australia er ikke blant disse landene. Formålet med omregningstabeller er å gi søkere mer forutsigbarhet og en mer likeartet praksis.

Søkere fra land det ikke er laget omregningstabeller for, blir rangert utfra en individuell skjønnsmessig vurdering. Dette følger av forskriften § 7-12. Bestemmelsen lyder slik:

Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

1. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning.
2. Ved vurderingen skal det ta hensyn til om søkeren har et opptaksgrunnlag og en fagsammensetning som er likeverdig med det som gir grunnlag for tilleggspoeng for realfag/fremmedspråk for søkere som kan poengberegnes.
3. Opptaksorganet skal ved vurderingen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper.

Samordna opptak opplyser i sine redegjørelser til ombudet at søkere som vurderes etter § 7-12 blir vurdert etter de samme kriteriene som de som får omregnet karakterene sine. Samordna opptak ser på gjennomsnittskarakteren på avgangsvitnemålet fra videregående skole, karakteren i norsk, eventuelle språk- og realfagspoeng, og eventuelle tilleggspoeng. Det enkelte lærested avgjør om søkeren har likeverdige ferdigheter og kunnskaper som konkurrerende studenter, og om søkeren skal få studieplass ved lærerstedet.
A har klaget på dette til universitetene hun fikk avslag fra, til den nasjonale klagenemnda og til Sivilombudsmannen, men ikke fått medhold.

Partenes syn på saken

As syn på saken:

A hevder at hun er behandlet i strid med diskrimineringslovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av nasjonal opprinnelse ved at Samordnet opptak ikke anerkjenner det australske karaktersystemet og dermed har foretatt en uriktig omregning av As karakterer. Hun mener at den uriktige omregningen fører til at australske studenter ikke får konkurrere på like vilkår som andre søkere.

A opplyser at hun hadde en ATAR på 97,15 prosent fra videregående skole i Australia, og at hun dermed var blant de beste på kullet sitt. Hun gikk realfaglinje og har den fagkombinasjonen som kreves for å komme inn på norsk medisinutdanning. A mener at Samordnet opptak i sitt vedtak har sett helt bort fra det australske karaktersystemet og hennes sluttkarakterer ved at de tolker delkarakterer og tall fra HSC (Higher School Certificate). Å bruke australske tallgrunnlag direkte inn i en norsk kalkuleringsprosess, blir, ifølge A, feil så lenge det australske og norske systemet er så ulikt. Shepherd mener at Samordnet opptak isteden skulle brukt ATAR, som er den mest relevante karakteren for høyere utdanning i Australia. A opplyser at HSC, som Samordnet opptak har brukt ved omregning, ikke har noen mening uten å se på ATAR. HSC viser utelukkende at en student har gjennomført videregående skole og at kravene til å få sertifikatet er oppfylt, mens en ATAR er en oversettelse av resultatene og dermed det som brukes for å gå videre til høyere utdanning. A forklarer videre at ATAR er skalert, ved at de ulike fagene er gradert. Dette kommer ikke til syne på HSC, og en student med en ATAR på 99,9 vil samtidig kunne ha karakterer på 60, 70 eller 80 i sine fag på HSC før skalering. Studenter med ATAR på 99,9 vil dermed kunne risikere å få dårlige karakterer når HSC blir direkte oversatt til det norske systemet. Ifølge A ville en telefon til ett australsk universitet avverget denne feilaktige fremgangsmåten.

A tilbakeviser Samordna opptak sin påstand om at Danmark ikke vektlegger ATAR i sin individuelle omregning av australske karakterer (se under). Ifølge danske utdanningsmyndigheters veiledningstjeneste er ATAR en forutsetning for å få opptak ved danske universiteter.

Samordna opptak:

Samordna opptak avviser As påstand om diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse.

Samordna opptak opplyser at de har svært få søkere fra Australia. I opptaket for 2012 var det seks søkere fra Australia. A var den eneste med videregående utdanning fra X. Samordna opptak opplyser videre at det i Australia er ulike karaktersystemer i de ulike statene. Før man kan begynne arbeidet med å lage omregningstabell, må det blant annet hentes inn karakterstatistikker fra de ulike statene.

I den individuelle, skjønnsmessige vurderingen av As søknad er det lagt vekt på gjennomsnittet av hennes «examination marks» på avgangsvitnemålet HSC, og karakteren i norsk (karakteren C). Det foretas ingen rangering av karakterene på vitnemålet, det vil si at alle karakterene teller like mye. Samordna opptak opplyser at A utover dette har fått fire språk- og realfagspoeng, åtte alderspoeng og to poeng for høyere utdanning.

Når det gjelder As anførsel om at Samordna opptak må ta utgangspunkt i ATAR ved omregning av karakterer, skriver Samordna opptak at ATAR ikke kan benyttes for å regne om enkeltsøkeres karakterer. ATAR er, ifølge Samordna opptak, best egnet til å vurdere søkere på tvers av australske stater. Ifølge Samordna opptak er det HSC som viser elevenes prestasjoner best og som ligner norske vitnemål. ATAR er mer en rangeringsindeks som viser en relativ rangering av avgangselever i forhold til andre avgangselever samme år.

Samordna opptak viser til praksis fra Sverige og Danmark for å underbygge deres påstand om at HSC er best egnet for å vurdere australske søkere. I Sverige har de en omregningstabell fra NSW der det er «examination marks» på HSC som blir omregnet. I Danmark foretas det en individuell vurdering, slik som i Norge. Samordna opptak skriver at det er riktig, som A har påpekt, at ATAR må dokumenteres for å bli studiekvalifisert, men Samordna opptak mener at dette ikke betyr at ATAR vektlegges i rangeringen. Samordna opptak har i anledning denne saken fått informasjon fra danske universiteter om at ATAR ikke brukes ved rangeringen.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt over blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal vurdere om A er behandlet i strid med diskrimineringsloven § 4 ved at Samordna opptak ikke har tatt hennes ATAR-poengsum i betraktning ved omregning av hennes karakterer.

Det følger av diskrimineringsloven § 10 at det er A som har bevisføringsrisikoen og som må vise til omstendigheter som tilsier at det er grunn til å tro at nasjonal opprinnelse har hatt betydning for avslag på søknad om opptak til medisinstudiet. Det betyr at A må vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at hun blir stilt dårligere eller eventuelt særlig ufordelaktig sammenlignet med andre i en tilsvarende situasjon, jf. diskrimineringsloven § 4 andre og tredje ledd. Hun må også vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at dette har årsakssammenheng med hennes nasjonale opprinnelse.

A hevder at hun og andre australske studenter ikke får konkurrere på like vilkår som andre studenter ved at Samordnet opptak ikke anerkjenner det australske karaktersystemet. Den manglende anerkjennelsen vises, ifølge A, ved at norske utdanningsmyndigheter ikke legger vekt på hennes ATAR-poengsum. As karakterer ville bli vesentlig bedre dersom ATAR-summen ble lagt til grunn ved beregningen.

Samordna opptak avviser at deres omregning av australske karakterer er feil og at australske studenter stilles dårligere enn andre. Ifølge Samordna opptak er Higher School Certificate (HSC) best egnet å bruke ved omregning av karakterer ved at dette vitnemålet viser studentens prestasjoner på de enkelte eksamener. ATAR gir derimot bare en sammenligning av studenten med andre studenter nasjonalt, og gir en rangering med hensyn til dette.

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner at Samordnet opptak ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4. A har fått en individuell vurdering av de kompetente fagmyndighetene på området. Når disse myndighetene mener at Higher School Certificate (HSC) er det best egnede vitnemålet for omregning til norske karakterer, er det vanskelig for ombudet å overprøve dette. Ombudet har ikke forutsetninger for å overprøve disse myndighetenes faglige vurderinger, så lenge vurderingene fremstår som saklige og godt begrunnede. Slik ombudet ser det, er det ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved de vurderingene som er gjort i så måte.

Med dette utgangspunktet ser ikke ombudet at det er grunn til å tro at A på grunn av sin nasjonale opprinnelse er stilt dårligere eller særlig ufordelaktig sammenlignet med andre studenter som søker om opptak ved medisinstudiet. Samordnet opptak skriver at alle som søker opptak til høyere utdanning i Norge via det samordnete opptaket blir vurdert på grunnlag av sine faktiske karakterer fra videregående opplæring. Ombudet har forstått de faktiske forhold slik at en søkers ATAR innebærer en relativ rangering av søkeren. Ifølge informasjon A har gitt ombudet beregnes ATAR-rangeringen ut fra karakterene fra de siste to skoleårene, karakterer fra de avsluttende eksamener og en skalert vurdering i forhold til fagenes vanskelighetsgrad. Den enkelte student sammenlignes dermed med det faglige nivået på studentene som gjennomførte studiet det aktuelle året. Slik vekting av karakterene tas ikke hensyn til ved omregning av andre søkeres karakterer, for eksempel norske studenter. Ombudet legger til grunn at alle som søker opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak blir vurdert på grunnlag av de karakterene som fremgår på vitnemålet, og at de enkelte karakterene ikke vektes.

I As tilfelle er det stor forskjell på poengsummen på ATAR og HSC. Den relative rangeringen gir A høyere poengsum enn gjennomsnittet av de enkelte karakterer på vitnemålet HSC. Slik ombudet forstår dette ville en eventuell bruk av ATAR-rangering ved omregning gitt Shepherd en fordel sammenlignet med andre studenter, som ikke får de enkelte karakterene rangert. Ombudet kan ikke se at det kan innebære diskriminering å ikke dra fordel av et system ingen andre studenter drar nytte av. Ombudet kan derfor ikke se at A stilles dårligere eller særlig ufordelaktig sammenlignet med andre studenter, jf. diskrimineringsloven § 4.

Konklusjon

Samordna opptak har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 ved omregning av As karakterer ved søknad om opptak til medisinstudiet.